Nyheter

Vær kvalitetsbevisst når du kjøper ved!

Vær kvalitetsbevisst når du kjøper ved!

Fyringssesongen 2022-2023 står for døren, og vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen er bekymret for at det kan være mangel på nok tørr ved til forbrukerne. Kommende vinter vil også møte oss med dyrere strøm, og det er langt flere husstander som har montert ildsteder enn tidligere.

Kvalitet = tørrhet
Kim Andre Nilsen er bekymret for at det ikke er nok tørr ved til å dekke etterspørselen.

– Vi ser at aktiviteten er stor på sosiale medier om kjøp av ved. Etter en lengere periode med økte strømpriser i landet, er etterspørselen etter ved større enn noen gang tidligere, sier Kim Andre Nilsen som er leder for feierseksjonen hos MHBR.

Han tror det kan føre til at det selges ved til forbrukere som ikke er tørr nok og klar til bruk til fyringssesongen, og det innebærer en risiko. Fuktig ved og feil fyring vil føre til en økning av pipebranner. I 2021 økte pipebranner med 38 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for årene 2016-2020. Det er en markant økning.

– Fuktigheten i veden skal ikke overstige 20 prosent, poengterer Nilsen. Forbrukerne må spørre leverandøren om status på fuktighet. Alle seriøse leverandører har kontroll på dette. Det finnes også hendige små måleapparater å få kjøpt, som kan måle fuktighet i treverk. Har du et slikt kan du be om å få komme og måle selv, hvis ikke produsenten kan gi deg et godt svar.

Fyrer du med fuktig ved eller for dårlig trekk samler det seg beksot og tjære i pipa. Det er dette som etter hvert tar fyr, og forårsaker pipebrann.

Forskjellige treslag, forskjellig brennverdi

“Alle” vil ha bjørkeved å fyre med, men det er slett ikke sikkert at det er den riktige veden for ditt behov. Skal du fyre med riktig trekk kan det fort bli for varmt i en liten leilighet med moderne isolasjon. Bjørk har bedre varmeeffekt enn mange andre treslag.

Skjermbilde fra NIBIO.no

NIBIO har produsert en tabell som viser effekt av de forskjellige treslagene. Opplever du at det blir for varmt med bruk av bjørk, slik at du må “kvele” trekken og dermed ikke får fyrt riktig, så kan det hende at ved med litt lavere brennverdi er riktig for deg.

Alt nedenfor bjørk på NIBIOs tabell er ofte det produsentene selger som “blandingsved”. Fin og tørr blandingsved kan være en god deal. Hvis det gjør at du kan fyre riktigere med god nok trekk, så minimerer du risikoen for pipebrann.

Mange av treslagene i blandingsved soter dessuten mindre enn bjørk, ettersom bjørkenever inneholder et tjæreliknende stoff som trenger høy temperatur for å brenne opp. Altså: God nok trekk.

Slik fyrer du riktig:
  • Bruk tørr ved og god trekk til det har tatt ordentlig fyr
  • Reguler trekken slik at det brenner med rolige flammer
  • Legg på litt og litt ved for å fyre jevnt
  • Bruk aldri tennvæske, bensin eller andre brennbare væsker for å fyre opp i peis eller ovn.

Er du usikker på hvordan din ovn eller peis fungerer, les bruksanvisningen som medfulgte eller ta kontakt med leverandøren.

 

Illustrasjonsbildet er fra årets vedsjau på en gård i Hernes – Elverum kommune. De sverger til blandingsved, og her er det tørr gran som skal kløyves. Vi ser sjeldent renere piper enn når vi feier der.

Langt og “rart” avsendernummer på SMS fra oss?

Langt og “rart” avsendernummer på SMS fra oss?

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) har nylig gått over til et nytt SMS-basert meldingssystem, for å varsle husstandene om feiing og tilsyn.

Seksjonsleder for feierne hos MHBR, Kim Andre Nilsen, forklarer hvorfor det er så “rart” avsendernummer i det nye SMS-systemet.

Meldingen som går ut til mottaker i husstanden kommer imidlertid fra et nummer som har flere siffer enn vanlig, og det fremstår ikke som et vanlig norsk telefonnummer. Mange reagerer på dette, og mistenker at det kan være forsøk på svindel eller phising. Utenlandske telefonnummer som har flere siffer enn norske brukes ofte av svindlere, og vi skjønner at publikum kan bli mistenksomme.

Unikt nummer pr husstand

– Det “rare” nummeret har sin naturlige forklaring, sier Kim Andre Nilsen som er leder for feierseksjonen hos MHBR. Systemet genererer ett unikt nummer pr husstand, slik at vi vet nøyaktig hvilken adresse som har besvart meldingen.

I det gamle SMS-systemet måtte man besvare/bekrefte ved å sende sin adresse i retur, noe som medførte en del tasting på telefonen. Med det nye systemet og et unikt nummer, kan responsen gjøres så enkelt som å sende ett enkelt siffer i retur. Tallet 1 representerer “ja”, og er en bekreftelse på at dato for feiing/tilsyn passer. Tallet 2 representerer “nei”, og er en melding til oss om at oppsatt dato ikke passer.

– Det er viktig at du besvarer tekstmeldingen, presiserer Nilsen. Svarer du 1, får du en ny SMS som takker for tilbakemelding, og en link hvor du kan gå inn for å få mer informasjon om tilsynet eller feiingen. Svarer du 2, så får du en ny SMS om at ditt svar er mottatt.

Slik ser en melding fra vårt nye system ut. Merk det lange avsendernummeret, markert med rød strek rundt.

I tilfeller hvor svaret er nei må huseier selv kontakte brannvesenet for å avtale nytt tidspunkt. Dersom huseier har leietakere må de selv ta kontakt med sine leietakere, og informere om tilsyn og feiing.

Ta gjerne kontakt med oss på tlf
62 43 32 20 dersom du har spørsmål.

Store fordeler med nytt system

SMS-tjenesten er en integrert del av et større fagsystem, som brukes av feierseksjonen i det daglige for å effektivisere hverdagen. Meldinger og tilbakemeldinger lagres sentralt og digitalt. Tjenesten er selvfølgelig underlagt lover og regler om personvern, og data lagres på en trygg måte.

– Vi kan planlegge vår hverdag på en mer effektiv måte, ved at vi får direkte tilbakemeldinger på våre varsler. Huseier kan endre og tilpasse avtaler med oss etter eget ønske, sier seksjonslederen.

Rapporter etter feiing og tilsyn sendes digitalt til eier, og eier kan svare oss digitalt tilbake i det nye systemet. På den måten kan vi ha en tettere dialog med husstanden, og levere en bedre tjeneste.

– Vi opplever de fleste kundene er tilfreds med vårt nye system, selv om enkelte er skeptiske til det rare avsendernummeret. Vi har stort fokus på brannsikkerhet for husstandene, derfor er da også våre tjenester lovpålagte, understreker Nilsen.

Hos MHBR er vi trygge på at sikkerheten til våre kunder er godt ivaretatt via vårt nye fagsystem.

Stor interesse, og vellykket Trygghetstreff!

Stor interesse, og vellykket Trygghetstreff!

Den 11.mai ble det i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S) lokalt arrangert Trygghetstreff på brannstasjonen i Elverum. Dagen før ble det arrangert et tilsvarende treff i Moelv, og dagen etter var det Hamar som sto for tur.

Målgruppen for Trygghetstreff er eldre hjemmeboende mennesker, som dessverre er overrepresentert i brannskadestatistikken. Dette er et faktum som vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS og N.K.S tar på største alvor, derfor syntes vi det var en meget god idé å arrangere slike treff sammen. Sammen med Hedmarken interkommunale brannvesen og Ringsaker brannvesen sto MHBR ansvarlig for det falige opplegget med demonstrasjoner både ute og inne.

Pilotprosjekt på Romerike forrige år
Inger Kristine Kikut Nordhagen er leder for Norske Kvinners Sanitetsforening, Omsorgsgruppa i Elverum

Inger Kristine Kikut Nordhagen er leder for N.K.S Omsorgsgruppa i Elverum, og er stolt og glad over at disse treffene har kommet i stand.

– Modellen for det vi gjennomfører er et pilotprosjekt som ble arrangert på Romerike høsten 2021. Den eldre målgruppen er personer som i utgangspunktet ofte har lite sosial kontakt, og begrensede muligheter for å delta på aktiviteter i samfunnet. To år med pandemi har ikke gjort situasjonen bedre, understreker Nordhagen. Derfor arrangerer vi i samarbeid med de forskjellige brannvesen slike arrangementer flere steder i Innlandet.

Lederen for Omsorgsgruppa ønsker også å gi litt “kred” til Stiftelsen Dam som er med på å finansiere det hele. Antallet fremmøtte på Trygghetstreffet i Elverum forteller noe om behovet og interessen: Det var forhåndspåmeldt drygt 30 personer, men omtrent det tredobbelte møtte opp på dagen.

Mat, underholdning og fokus på sikkerhet

Det var en sosial og hyggelig ramme på arrangementet. I vognhallen på brannstasjonen i Elverum var det dekket bord til om lag 100 personer, og det var levende musikk. Sanitetskvinnene serverte pizza, det var kaffe og kaker, og god stemning.

Randi Olbergsveen fra N.K.S serverer pizza til de fremmøtte

Anders Tremoen fra MHBR IKS var primus motor lokalt for arrangementet i Elverum, og han var også ansvarlig for mye av fakta- og informasjonsformidlingen.

– Norske kommunale brannvesen har arbeidet med brannvern og trygghet hos såkalte «risikoutsatte grupper» over lengre tid. Eldre inngår ofte i denne gruppen, som vi erfarer både er mest utsatt for – og som omkommer i branner. Brannvesenet har begrenset mulighet til å komme i kontakt med denne gruppen, og det er derfor svært gledelig at initiativet denne gangen kom fra N.K.S og at vi kunne få til dette sammen, sier Anders Tremoen.

Terje Bjørnstad fra Hedmarken interkommunale brannvesen (t.v) og Anders Tremoen fra MHBR IKS fikk både latter og applaus for sin sekvens der de demonstrerte lavterskel slukkemetoder. Temaet er likevel høyst aktuelt, og i sin natur meget viktig.

Sammen med makker Terje Bjørnstad fra Hedmarken interkommunale brannvesen hadde Tremoen stor suksess med en sekvens som var en slags blanding av informasjonsformidling, stand-up og trylleshow.

Latter og applaus satt løst. Folk fikk se levende flammer, og demonstrert forskjellige lavterskel slukkemetoder. Det meste presentert med en humoristisk undertone, selv om temaet i seg selv er alvorlig nok. El-sikkerhet var også et tema som det ble lagt vekt på:

– Visste du at feil i elektriske installasjoner eller apparater står for 45% av brannårsakene? Det er til sammenlikning “bare” 20% av brannene som forårsakes av åpen varme?

Actionpreget demonstrasjon utendørs

De fremmøtte på Trygghetstreffet fikk med seg en god og sosial opplevelse, i tillegg til mange gode råd og tips. Mot slutten av programmet beveget folk seg utendørs, til en demonstrasjon som var noe mer actionpreget enn det som hadde foregått inne.

Det ble demonstrert bruk av slukkeapparater, og gitt informasjon om sikkerhet og kontroll knyttet til disse. Visste du for eksempel at pulverapparater skal byttes hvert tiende år?

I løpet av sekvensen utendørs ble det også vist hva som skjer hvis man forsøker å slukke brann i kokende olje med vann. Det eksploderer! En slik brann kan derimot enkelt slukkes ved hjelp av grytekluter og et lokk. Kjell Knutsen fra Ringsaker brannvesen uttalte til forsamlingen at har man ikke grytekluter eller lokk, så skal smultringene kjøpes – ikke lages.

Har man ikke grytekluter eller lokk, så skal smultringene kjøpes – ikke lages, sa Kjell Knutsen fra Ringsaker brannvesen .

 

 

Translate »