Author: geir

Gode tips for oppfyring

Gode tips for oppfyring

Vi skriver oktober, og fyringssesongen er i gang. I den forbindelse har vi tatt en prat med skogbonde Geir Fjeld fra Hernes, som har det han kaller «et nært forhold til ved og vedfyring». På gården hans er det 13 ildsteder, fordelt på flere hus.

20 løskubikk ved pr sesong
Skogbonde Geir Fjeld fra Hernes – i arbeid med neste års vinterved.

På gården finner vi alt fra åpne peiser, staselige etasjeovner, til en moderne rentbrennende peisovn på kjøkkenet. Kårboligen som ble bygget for ca 10 år siden har moderne pipeløp med rentbrennende ovn.

I hovedhuset fra rundt 1870 brenner Geir om lag 20 løskubikk ved i løpet av fyringssesongen.

– På det kaldeste om vinteren hender det at innetemperaturen ikke er mer enn 12-13 grader når jeg står opp om morgenen. Det sier seg selv at det er en prioritet å få fyringen i gang. For meg er det ikke noe alternativ å ikke få det til å brenne med en gang – jeg kan faktisk ikke huske sist jeg ikke fikk det til å brenne på første forsøk, smiler Geir.

Tørr ved – god trekk

– Det må selvfølgelig være tørr ved, og det må være tilgang til nok oksygen for at det skal ta fyr, sier Geir. Luftstrømmen må gå riktig vei, opp pipa. Mine piper fra 1870 er dimensjonert slik at feieren kunne klatre ned. I tillegg er mitt hus så «luftig» at det stort sett alltid er luftstrøm opp riktig vei i pipa.

I moderne hus er dette en helt annen historie. Moderne hus er tette, og ofte utstyrt med ventilasjonsanlegg som tar luft inn og ut i likt volum. Dermed er det ikke luft «til overs» som kan ta veien opp pipa. Det kan til og med hende at huset har mer lyst til å dra luft ned gjennom pipa, enn å sende luft opp og ut. Da vil man oppleve at røyken kommer ut i rommet.

Et godt tips kan derfor være å slå av ventilasjonsanlegget noen minutter når man skal fyre opp i en moderne ovn i et hus av nyere dato. Kanskje i tillegg sette et vindu eller ei dør på gløtt. For å få luftstrømmen til å gå riktig vei kan man brenne noe avispapir i ovnen før man fyrer opp. Dette kan også være til god hjelp hvis det står kald luft i pipa som presser ned, en såkalt «kuldepropp».

Fyrer opp midt i bålet
Raggsokker og fyr i ovnen er godt på en kald høstdag.

Man skulle kanskje tro at skogbonden er fristet til å kjøre på med diesel eller andre «uhumskheter» for å være sikker på å få fyr raskt. Men slik er det ikke. Han bruker vanlige brune tennbriketter i fibermateriale, som du får i alle dagligvareforretninger. Geirs metode er en variant hvor han fyrer opp med en enkelt tennbrikett INNE i bålet, uten bruk av tynne fliser og annet oppfyringsmateriale.

– Det handler om å forstå luftstrømmen, og «stable» bålet riktig. Denne metoden i en eller annen variant fungerer i åpen peis, antikke vedovner, og moderne rentbrennende ovner. Ingen ovner er like å fyre opp i, du må prøve deg frem og bli kjent med din ovn selv om grunnprinsippet er det samme, fastslår bonden fra Hernes.

Fire vedskier, en tennbrikett

Prinsippet er enkelt: Start med å legge to vedskier ved siden av hverandre i bunnen. Kløyvd vedflate skal ligge inntil kløyvd flate, ikke bark mot bark. Grunnen til at du ikke skal legge bark/never mot never, er at never i seg selv kan brenne som krutt noen få sekunder, men danner deretter et sjikt som ikke begynner å gløde. Plasser en tennbrikett midt på de to vedskiene. Antenn briketten, og la den «fatte» før du bygger bålet videre.

De to neste vedskiene skal i størst mulig grad legges i kryss, i forhold til de under. Det skal være kløyvd vedflate mot tennbriketten, og mot vedskiene på undersiden. De to øverste vedskiene legges slik at det er en cm glippe mellom dem, og det dannes en «skorstein» (rød sirkel) for flammen fra tennbriketten. Prinsippet er illustrert ved de to bildene nedenfor:

Det du har skapt nå er en struktur hvor det er en «luftkanal» inn mot tennbrikett, ved hjelp av de to vedskiene i bunnen. Skorsteinen mellom de to vedskiene på toppen gjør at det blir gode brennforhold for briketten.

– Direkte og hard trekk i eldre vedovner kan blåse ut flammen på tennbriketten. For dårlig trekk i moderne ovner med trange pipeløp kan kvele flammen på tennbrikett. La derfor ovnsdøren stå noen centimeter på gløtt under oppfyring uansett ovnstype, anbefaler Fjeld.

Flammen vil umiddelbart begynne å varme opp treverket, og sørge for at de to øverste vedskiene gir strålingsvarme til hverandre. Med nok luft er forbrenningsprosessen i gang. Etter hvert som tennbriketten brenner opp vil du også ha glo og strålingsenergi fra de to vedskiene i bunnen. Når bålet i godt monn begynner å hente oksygen fra ovnsdøren som står på gløtt, er det på tide å lukke ovnen og fortsette med god trekk ved hjelp av ovnens justeringsmuligheter. Bildeserien nedenfor viser en oppfyring med «Geirs metode» i praksis:

Meget vellykket skogbrannkurs i september

Meget vellykket skogbrannkurs i september

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS gjennomførte i september nasjonalt grunnkurs i skogbrann på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Øvingsområdet i full fyr på kursets praktiske dag.

Kurset gikk over tre dager, og hadde deltakere fra Innlandet, Møre og Østlandet. To av dagene var dedikert teoretiske emner som ble gjennomført ved beredskapssenteret i Elverum. På onsdag 15. september var det duket for mer action, med en praktisk øvingsdag i skogen ved Langholsveien øst for Hornmoen.

Praktisk dag med helikopter

For å kunne gjennomføre praktisk øvelse trengte vi selvfølgelig en «ekte» skogbrann. I den forbindelse ønsker vi i MHBR å takke Glommen Mjøsen skog som i samarbeid med skogeier stilte et øvingsområde til disposisjon. Et godt eksempel på tett samarbeid mellom skognæringen og brann/redning i Innlandet.

Vi fikk fyr, og den praktiske dagen ble i så måte meget realistisk. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støttet gjennomføringen med ett helikopter som deltok i slukkingen. Dette var veldig verdifullt for øvelsen, da kursdeltakerne fikk øvelse i å kommunisere med og dirigere helikopteret. En av kursdeltakerne var Tor Arne Moen fra Surnadal, og han har dette å si om helikopterøvelsen:

Kursdeltakerne fikk nyttig erfaring i dirigering av skogbrannhelikopter

– Dette var svært nyttig for deltakerne. Det å få stå i «kampen» og dirigere helikopteret over radio er noe alle burde ha øvd på før en står midt oppe i det og skal håndtere innsatsen i en skarp situasjon. All honnør til arrangører og helikopterpilot for en meget lærerik leksjon!

Effektivt og godt planlagt kurs

Moen har mye positivt å si om hvordan kurset ble gjennomført på den praktiske dagen.

– På øvingsfeltet ble vi delt inn i små grupper, og alle fikk god tid til å prøve de forskjellige oppgavene som var tiltenkt. Det var også avsatt passelig med tid til hver post, slik at det ble tid til både evaluering og diskusjon etter endt leksjon. Instruktørene fra MHBR som bemannet de forskjellige øvingspostene var godt forberedt og hadde god formidlingsevne.

Før fyr i skogen og praktisk øvelse med brann ble det gjennomgått utstyr og metoder som er viktige i forbindelse med skogbranninnsats, blant annet bygging av dam for vanntilførsel til pumper, samt praktisk bruk av motorsag og verneutstyr.

Tor Arne Moen fra Surnadal, her avbildet med brannbamsen Bjørnis

-Det var svært nyttig å se hva som er tilgjengelig av skogbrannutstyr, og at dette ble prøvd i praksis. Bæremeis beregnet for pumpe og sugeslange, de svært lette brannpumpene, og utstyr for å klemme over slanger for bytte av grenrør / strålerør var nytt for meg, utdyper Tor Arne Moen.

Han sier at Surnadal brannvesen helt sikkert vil bli representer på fremtidige skogbrannkurs på Elverum.

NRK Super og brannbamsen Bjørnis

Vi i MHBR syns det var ekstra hyggelig at NRK Super hadde fattet interesse for den praktiske øvingsdagen, da med hovedfokus på helikopteret. I den forbindelse var selvfølgelig også brannbamsen Bjørnis til stede. Vi håper NRK Super fikk gode og actionfylte opptak, og at det resulterer i noe som faller i smak hos barna.

 

 

 

 

Brannsikkerhet i utleiebolig

Brannsikkerhet i utleiebolig

Det er oppstart for skoleåret 21/22, og i disse dager har mange studenter flyttet inn i hybler og leiligheter. I den forbindelse ønsker vi å minne om at brannsikkerhet i utleieenheter er både utleiers og leietakers ansvar.

Først: Hvis du som leietaker er usikker på brannsikkerheten i hybel, ta kontakt med oss i MHBR IKS. Brannforebyggende / feierseksjonen vil være riktig kontaktpunkt. Du finner kontaktinformasjon her

Utleier har ansvar for at røykvarslere er montert

Utleier har ansvar for at røykvarslere og slukkeutstyr er på plass i utleieboligen, og at rømningsveier er i henhold til reglene. Slukkeutstyret skal ha norske bruksanvisninger. Leietaker har ansvar for ettersyn og kontroll av utstyret i leieperioden. For eksempel sjekk av batteri i røykvarsler, kontroll av pulverapparat, eller kontroll av husbrannslange.

Mange sjekkpunkter

Batteri på røykvarsler kontrolleres ved å trykke inn test-knappen noen sekunder, da skal varsleren gi lyd. Røykvarslere skal være plassert slik at røykutvikling fanges opp uansett hvor i boligen det måtte oppstå. Signalet skal være sterkt og hørbart i alle rom, også med lukkede dører mellom rom. Det kan være behov for flere røykvarslere, og disse bør være seriekoblet slik at alle gir signal hvis en av dem slår ut.

Leietaker har ansvar for å kontrollere slukkeutstyr, i dette tilfellet et pulverapparat

Trykkindikatoren på pulverapparat skal stå på grønt felt, og apparatet skal være plombert. Slike apparater skal også jevnlig snues opp-ned, for å sikre at pulveret er løst, og ikke ligger som en kompakt klump i bunnen. Man vil kjenne at løst pulver forflytter seg i kolben når man snur det på hodet. Leietaker har ansvar for å si i fra til utleier hvis ting tyder på at apparatet ikke er i orden, og utleier har ansvar for å bytte til fungerende apparat.

Andre hensyn

Husbrannslange med vann er enklest for «menigmann» å betjene i de fleste tilfeller. Sjekk at koblinger er tette, at slangen ikke er morken, og at det faktisk kommer vann med et visst trykk når kranen åpnes. Vær obs på at vann ikke vil være egnet til å slukke hvis det tar fyr i en kokende oljegryte på kjøkkenet. Vann i kokende matolje vil føre til eksplosjon! Det bør derfor være en alternativ slukkemetode for kjøkken, for eksempel en slukkespray.

Hvor mange rømningsveier boligen skal ha er avhengig av når boligen ble bygget. Vinduer er godkjent som rømningsveier, gitt visse forutsetninger. Det må selvfølgelig kunne åpnes på «vidt gap», minimum bredde 50 cm og minimum høyde 60 cm. Bredde + høyde skal være minst 150 cm. Hvis vinduet er 60 cm bredt må altså høyde være 90 cm.

Websider med god informasjon

Det finnes mye mer informasjon om forskrifter og anbefalinger enn vi har tatt med i denne artikkelen. Vi oppfordrer derfor både utleiere og leietakere til å lese seg opp. Mye vil være å finne på disse websidene:

Hør også Anders og Anders fra brannforebyggende avdeling snakke om brannsikkerhet i utleieboliger i dette intervjuet i Elverumsradioen:

Endringer for utdanning innen brann og redning.

Endringer for utdanning innen brann og redning.

Fagutdanningen for personell innen brann og redning skal styrkes. Det opprettes et nytt toårig utdanningsløp som etter hvert vil bli obligatorisk for fulltidsansatte mannskaper. I sommer starter byggingen av nye undervisningsfasiliteter og nytt øvingsfelt ved dagens beliggenhet for Norges brannskole, ved Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Sikrer god grunnkompetanse
Avdelingsleder Kåre Einar Skogsrud – her fotografert i resepsjonen på MHBRs beredskapssenter i Elverum. Dukkene er ikledd historisk bekledning og utstyr.

– I dag er det slik at du må ha en jobb i et brann- og redningsvesen for å kunne ta utdanning i yrket. De ansatte gjennomfører nødvendige kurs ved Norges brannskole på Fjelldal, eller regionalt ved ulike arrangørsteder. Som følge av endringer i samfunnet og samfunnets forventninger til brann- og redningsvesenet må selvfølgelig kommunene ha profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen, sier Kåre Einar Skogsrud. Skogsrud er avdelingsleder kompetanseavdelingen hos MHBR.

I vårt langstrakte land er det lokale variasjoner når det gjelder organisering, kvalitet på fagmiljøene, og hvor god evnen er til å forebygge og håndtere branner og andre hendelser. Den nye fagutdanningen skal bidra til å sikre at grunnkompetansen er på plass hos nye mannskaper allerede ved ansettelse.

– Å ha gjennomført en standardisert utdannelse innen fagfeltet på forhånd er definitivt et gode, men det vil fortsatt være slik at erfaring er gull verdt, påpeker Skogsrud. Jobben for personell innen brann og redning er meget kompleks, derfor er praktisk arbeidserfaring meget viktig. En stor del av utdanningen vil derfor også være basert praksistid.

Krav om fagutdanning fra 2025

Etter planen skal 80 fagskolestudenter ha sin første skoledag i Tjeldsund høsten 2023, med et fortløpende opptak av 80 studenter hvert halvår. I 2025 vil første kull med ferdig utdannet brann- og redningspersonell være ferdig, og fra da vil det være et nasjonalt krav at nyansatte i heltidsstillinger har tatt denne utdanningen.

– En toårig grunnutdanning vil ikke være obligatorisk for deltidsansatte. Deltidsansatte har som oftest annet arbeid og annen fagkompetanse. Men et opplæringsløp for disse vil helt sikkert også bli påvirket av de erfaringer man høster fra fagutdanningen for fulltidsansatte, sier avdelingslederen.

For oss i MHBR vil det i fremtiden være viktig at vi gjør oss attraktive for nyutdannet personell. Det er helt naturlig at det blir rift om å rekruttere «de beste hodene» etter endt fagutdanning, og vi ønsker at flest mulig av disse skal søke seg til oss.

– Jeg ønsker også å påpeke at man har en fantastisk beliggenhet for fagskolen i Tjeldsund, sier Kåre Einar Skogsrud. Nærhet til spektakulær Nord-Norsk natur utgjør en nydelig ramme. Vi håper at mange fremtidige brann- og redningsmannskaper vil sette pris på å ta sin utdanning der.

Les mer om den nye fagutdanningen på dsb.no

Fantastisk beliggenhet for Norges brannskole, ved Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Vi har styrket skogbrannberedskapen

Vi har styrket skogbrannberedskapen

Sommeren er her, og vi er inne i høysesongen for skogbrann. For 2021 er skogbrannberedskapen styrket i hele MHBRs område med midler fra eierkommunenes skogfond, og dette er både vi og våre mannskaper glade for.

Før sesongen inneværende år søkte vi våre kommuner om rentemidler fra kommunenes skogfond øremerket skogbrannberedskap, og totalt er det investert for om lag en halv million kroner. Midler vi mener er vel anvendt. Det er enormt mye skog i MHBRs område, og med styrket beredskap er vi bedre rustet til å potensielt redde store verdier hvis uhellet først er ute.

Nytt utstyr
Øverst: Nye og praktisk innredede skogbranntilhengere på flere av våre stasjoner.

Nederst: ATV er et godt hjelpemiddel for å frakte utstyr under skogbranninnsats.

På flere av stasjonene er det investert i mer, nyere og bedre utstyr, og det er innredet flere nye skogbranntilhengere som er egnet for formålet. Noe av poenget med skogbrannberedskap er at utstyret må være portabelt og håndterbart for mannskapet. Det er umulig å kjøre en stor brannbil ut i skogen for eventuell innsats. Her spiller nye ATVer en viktig rolle når det gjelder å få materiellet ut i felt.

Lederstøtteordningen

Skogbrannberedskapen i Norge består av mange aktører og nivåer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom lederstøtteordningen ved bruk av skogbrannhelikopter i Norge stiller MHBR med tre overbefal. Knut Bjørnseth, Trond Joar Kjenstadbakk og Magne Kristiansen. Det er også gjort en jobb med å rekruttere flere reservemannskaper – frivillige som står på ringeliste, og kan kalles inn ved behov. Ønsket antall reservemannskaper er 30 i hver kommune. Vi i MHBR ønsker å rette en stor takk til de som har valgt å sette seg opp på en slik liste. De frivillige er en viktig ressurs med tanke på bedre beredskap.

Øvelse i Våler

For å teste og gjøre seg kjent med nytt utstyr er det organisert øvelser for mannskapene rundt om på våre brannstasjoner. Mandag 31. mai hadde stasjonen i Våler kommune en slik øvelse. Det ble «rykket ut» med skogbrannhenger, brannbiler og ATV. Øvelsen foregikk ved Kanohuset lokalisert ved Glommas bredd nord for Våler sentrum.

Mannskap i Våler på øvelse: Bak fra venstre, Lars Håkon Kirkelund, Erik Smedstuen, Geir Håkon Kirkelund, Bjørn Thomas Berget.
Foran fra venstre, Martin Aas, Magnus Aasen, Knut Arne Siljuberg, Henrik Helgestad

Bjørn Thomas Berget og Geir Håkon Kirkelund i Våler hadde ansvaret for gjennomføringen av øvelsen. Øvelsen var vellykket, og på kort tid var det rigget med vanntrykk på tre portable pumper, hvorav to nye. Nedenfor kan du se flere bilder fra øvelsen 31. mai.

Bålforbud fra 15. april – og fem vanlige spørsmål:

Bålforbud fra 15. april – og fem vanlige spørsmål:

I Norge er det generelt forbud mot å tenne bål og grill i og i nærheten av skog og annen utmark mellom datoene 15. april og 15. september.

Dersom det er åpenbart at opptenningen ikke kan medføre brann er det allikevel et unntak i det nasjonale forbudet som gir mulighet for å gjøre opp ild. Uansett er det viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll.

Anders Øverby i brannforebyggende avdeling

Anders Øverby jobber i brannforebyggende avdeling hos MHBR, og han har følgende presiseringer:

– Med skog og annen utmark menes alt unntatt innmark. Eksempler på innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått, kulturbeite og liknende områder hvor allmenn ferdsel vil være til hinder. Med «åpenbart ikke medføre brann» menes f.eks. at det ligger snø på bakken, tilrettelagte grill- og bålplasser, eller at det har vært mye nedbør over lang tid.

Får mange spørsmål hvert år

Hos MHBR mottar vi mange henvendelser og spørsmål knyttet til det generelle bålforbudet. Folk undersøker hva som er lov, eller hvordan forbudet og regelverk skal tolkes. Dette syns vi er en bra ting, og vitner om at de aller fleste tar bålforbudet på alvor. I denne forbindelse tar vi her for oss de fem vanligste spørsmålene:

Er det i det hele tatt lov å lage bål etter 15. april?

Det enkle svaret er nei, når det gjelder skog og utmark. Merk at dette også gjelder grill/engangsgrill. Men gitt forutsetningene du leser innledningsvis i denne artikkelen finnes det noen unntak. Alle er pliktige å følge aktsomhetsprinsippet. Man kan bli bøtelagt eller til og med bli straffet med fengsel hvis det oppstår unødig brann fordi man har opptrådt uaktsomt.

Hvor kan man lage bål etter denne datoen?

Bål i bålpanne på en regntung og fuktig sommerdag er «innafor».

Det er lov å tenne bål på tilrettelagte bål- eller grillplasser, i bålpanner og egnede steder på egen tomt hvor det er åpenbart at det ikke er fare for spredning av brann. Det skal være god tilgang og umiddelbar nærhet til slokkemidler, for eksempel en utekran med hageslange. Merk at det i perioder kan være totalforbud mot bål og grill også på «lovlige» steder hvis det for eksempel er ekstremt tørt.

Gir brannvesenet tillatelse til bål?

Det enkle svaret er kategorisk nei for skog og utmark. Det er opp til det aktuelle brann- og redningsvesen å vurdere en slik tillatelse og eventuelle betingelser. Vi vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann. MHBR sin vurdering er derfor at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Kan man brenne kvist og rask på egen tomt/eiendom?

Ja, f.eks. tørt løv og gress etter raking i hagen kan brennes, forutsatt at det er egnet plass på tomt/eiendom for dette. OBS! Det kan være lokale forskrifter fra kommune til kommune. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder for din kommune før du brenner. Ta hensyn til vindforhold, ha slukkeutstyr tilgjengelig, og sørg for at bålet ikke ligger i umiddelbar nærhet til vegetasjon og bygninger. Det er ALLTID den som lager bålet som har ansvar for å opptre aktsomt og forsvarlig. Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det, og kan slukke det umiddelbart ved behov. Et bedre alternativ for å bli kvitt kvist og rask, er å levere det gratis på lokal gjenvinningsstasjon.

Hvorfor vil brannvesenet ha melding om bål?

Hvis du velger å ta sjansen på å brenne bål i og i nærheten av skog og annen utmark, brenne sankthansbål eller annet, er det fint om du melder fra via skjema nederst på denne siden. På den måten kan unødvendige utrykninger unngås og vi får informasjon om tid, sted, og hvem som er ansvarlig for aktiviteten. En unødvendig utrykning kan i ytterste konsekvens føre til at vi i MHBR kan komme for seint inn i andre og alvorligere situasjoner.

Feieren, lykken, kjærligheten og kvinnedagen

Feieren, lykken, kjærligheten og kvinnedagen

Visste du at i store deler av Europa er feieren ansett for å bringe lykke? Men hvordan henger dette sammen med kjærligheten og kvinnedagen? Vi skal til landene mot sør-øst, for eksempel Romania og Bulgaria, og se nærmere på noen tradisjoner.

Feiring mellom 1. og 8. mars

I disse landene feires våren og den kommende varme tiden fra 1. mars og frem til 8. mars. Det er en stor feiring som har århundrelange tradisjoner, og tas på største alvor. En viktig ingrediens er at alle kvinner skal få en lykkeamulett – en slags talisman i gave. Helst som gave fra sin kjære. Denne lykkebringeren kalles på rumensk for «Mărțișor».

Martisoren består av en sløyfe av to tråder tvinnet i hverandre, en rød og en hvit. Den hvite tråden symboliserer vinteren og den kalde tiden, den røde tråden representerer vår og sommeren som skal komme. At trådene er tvinnet sammen symboliserer kampen mellom den kalde og den varme årstiden. Det sies også at det røde og hvite symboliserer kjærlighet og renhet. Med sommeren kommer også fruktbarhet, vekst og grøde. Mye symbolikk, som også kan gi assosiasjoner til forholdet mellom mann og kvinne.

Mărțișor med anheng av en feier som lykkesymbol

Lykkeamuletten består også av et lite anheng, ofte en liten figur. De mest populære anhengene er de som symboliserer lykke. For eksempel firkløver eller hestesko som vi kjenner i norsk tradisjon. Her kommer feieren inn i bildet: En figur av en feier er minst like lykkebringende som en firkløver eller en hestesko. Fra 1. til 8. mars selges mărțișor på alle gatehjørner. Menn og barn leter etter den perfekte å gi som gave til kvinnen i sitt liv.

Hvorfor feieren?

Historisk sett har kontrollert bruk av ild for varme og matlaging vært livsviktig for mennesker. Samtidig kan ild være årsak til tragedier og død hvis den kommer ut av kontroll.

En sannsynlig forklaring på feierens status som lykkebringer er at hans arbeid i århundrer har vært viktig for å holde ilden under kontroll ved bruk av innendørs ildsteder. I følge gammel overtro kunne ulykker (ild ute av kontroll) også være forårsaket av destruktive overnaturlige krefter. Når feieren utførte sitt arbeid gjorde han ikke bare rent for sot og bek i pipa, han «renset» samtidig huset for mørke krefter og onde ånder.

Kim Andre Nilsen med staselig flosshatt og blanke knapper i uniformen. Kim er leder for feierseksjonen hos MHBR

Med denne statusen har feieren blitt en nærmest mytisk skikkelse i tradisjon, overtro og folklore i hele Europa – ikke bare i øst. Han er også hyppig å finne som sentral person i litteratur og eventyr.

Kim Andre Nilsen er leder for feierseksjonen hos MHBR, og han er ikke ukjent med feierens status som lykkebringer.

– Jeg har opplevd at folk tar på, eller holder på en knapp i klærne sine når de møter meg. Det skal visstnok gi hell og lykke, smiler han. Ved et par anledninger har jeg også blitt spurt om å møte opp i bryllup, iført full uniform. Dette for å bringe lykke over brudeparet og ekteskapet. Som regel handler dette om mennesker som har sine røtter fra andre steder i Europa. Feierens status som lykkebringer er ikke like kjent i Norge.

8. mars under kommunismen

I de gamle kommunistiske østblokk-landene var kvinnedagen en viktig dag å markere. Men ikke med paroler og kvinnekamp slik vi er vant til i vest. Kommunistiske diktaturer var i det hele tatt ikke spesielt begeistret for marsjering i gatene, hvis det ikke var noe de selv hadde beordret.

Østblokk-varianten for feiring av kvinnedagen handlet i stedet om at ektemenn, brødre og sønner skulle uttrykke sin ærbødighet og respekt til kvinnene i sitt liv.

Kvinnedagen 8. mars ble feiret på en måte som mest likner på Valentines-tradisjonen i vest. Kvinnene pyntet seg opp til feiringen, og det vanket blomster og kake. Denne måten å markere kvinnedagen på er fortsatt den vanligste i mange Øst-Europeiske land, på tross av at det er mange tiår siden kommunismens fall.

Likestilling og kvinners rettigheter er fortsatt viktige kampsaker på kvinnedagen i vestlige land. Og det burde det kanskje også i større grad være i den gamle østblokken. Men det er heller ikke feil at menn uttrykker sin respekt, og gir en oppmerksomhet til sine kvinner på denne dagen.

Med dette ønsker vi i MHBR å gratulere alle kvinner med kvinnedagen 2021!
Kim Andre Nilsen, ute på oppdrag for å bringe lykke til brudeparet og ekteskapet.

Takker av etter 35 år som deltidsbrannmann

Takker av etter 35 år som deltidsbrannmann

Arne Nordhagen har vært deltidsbrannmann i Trysil i 35 år, men nå takker han av. Hovedårsaken er at butikkdriften hans i Innbygda krever mer og mer av hans tid og oppmerksomhet.

Arne Nordhagen – Deltidsbrannmann i Trysil gjennom 35 år

– Det var vel mest en tilfeldighet som gjorde at jeg ble deltidsbrannmann på 80-tallet, sier Nordhagen. Jeg ble rekruttert som stedfortreder av en kar jeg kjenner, noe som var vanlig den gang. Det var ikke like nøye med bakgrunn og erfaring som det er i dag, det handlet mer om at man var villig til å gjøre jobben.

Andre forhold den gang

Han minnes tilbake til en tid da det var ganske annerledes. Hovedfokus var beredskap mot skogbrann, og det var enkle midler de hadde å klare seg med. Ei pumpe, slanger med tilhørende strålerør, øks og spade.

– På slutten av 80- og langt ut på 90-tallet opplevde vi en stor økning i skarpe oppdrag som handlet om trafikkulykker. Dette hadde sammenheng med utviklingen av Trysil som turistmål og ski-destinasjon. Vi som jobbet innen brann og redning den gang gjorde en solid dugnadsinnsats for å samle inn penger til en redningsbil, og den kom godt med.

Arne Nordhagen påpeker at det har skjedd mye med sikkerheten i personbiler siden 80-tallet.

– I dag ser vi at personer kan komme nærmest uskadet fra bilulykker som ville ført til alvorlige skader eller død for 30 år siden. Når jeg tenker tilbake så er det ulykker med stygge personskader eller død som er mentalt tøffest å håndtere. Spesielt når barn er involvert.

Mange motivasjonsfaktorer

Arne forteller at det ikke har vært vanskelig å holde motivasjonen oppe til å være deltidsbrannmann gjennom alle disse årene, og mener det er mange ting som har motivert ham.

Nordhagen fremhever kameratskap og samhold med kolleger som en viktig motivasjonsfaktor. Fra venstre: Harald Enger, Arne Nordhagen og Terje Hemstad.

– Først og fremst vil jeg nevne kameratskap og det gode samholdet i gjengen i Trysil. Jeg har fått mange nye venner, og hatt gleden av å jobbe sammen med mange fine mennesker gjennom disse årene.

Det er en forutsetning at man har interesse for jobben. Man må finne det givende å øve, bygge kompetanse og tilegne seg erfaring.

– Og så bør man ha et ønske om å utgjøre en forskjell. Et ønske om å bidra til økt beredskap og sikkerhet i lokalsamfunnet.

Kompetanse og utdanning

På 80-tallet var ikke kravene til kompetanse så veldig strenge. Hvis du hadde interessen og var praktisk anlagt var det som regel nok. Utdanningen den gang handlet i hovedsak om brevkurs og øvingstid.

– I dag har vi bedre og mer avansert redskap. Dette fører naturlig nok med seg mer opplæring, øvelse og repetisjon.

Arne har «gått gradene» fra den gang han startet, og vært i gjennom det meste av kurs og utdanninger som følger stillingen. For eksempel utdanning som røykdykker. Dagens krav er mye strengere med tanke på sertifikater for bruk av utstyr. Det samme gjelder kravene til fysikk og kondisjon. Fokuset på egensikkerhet for mannskapene er også mye høyere i dag enn det var for 35 år siden – noe som selvfølgelig er en god og fornuftig utvikling.

Når Arne takker av i dag fyller han stillingen som utrykningsleder.

Takk for innsatsen!

Vi i MHBR vil takke Arne Nordhagen for innsatsen gjennom så mange år, og ønsker ham lykke til i årene videre. Det blir et «tomrom» etter ham.

Vi jobber stadig med å rekruttere nye deltidsbrannmenn. Hvis du som leser artikkelen tenker at dette kunne være noe for deg, ikke nøl med å ta kontakt med oss.

Vinter og fremkommelighet

Vinter og fremkommelighet

De kommende dagene er det meldt inntil 40 cm snø noen steder på Østlandet. Vinteren byr alltid på utfordringer med tanke på fremkommelighet for utrykningskjøretøyer.

Smalere veier om vinteren
Stein Gunnar Frostrud – seksjonsleder beredskap

– Det kommer alltid snø, og ofte mye snø, fremholder Stein Gunnar Frostrud som er seksjonsleder beredskap hos MHBR i Elverum. Selv om det brøytes blir veiene smalere i vintersesongen, og det er ikke enkelt å ta veiskulderen til hjelp for å komme frem når det ligger en høy brøytekant der.

På de store hovedveiene brøytes det godt ut mot brøytestikkene, og fremkommeligheten der er som regel god også om vinteren. Derimot er det ofte større utfordringer i forbindelse med parkeringsplasser, byggefelt med mange småveier og i borettslag med blokkbebyggelse.

På nevnte steder er det ofte en utfordring med parkerte biler. Det kan være for liten plass til at vi kommer frem med våre brede og tunge utrykningskjøretøyer, og det er selvfølgelig kritisk hvis vi er i en situasjon hvor det haster.

Smale veier i byggefeltene våre blir enda smalere om vinteren etter hvert som brøytekantene bygger seg opp
Tenk på hvordan du parkerer

Vi oppfordrer bileiere til å tenke i gjennom hvor og hvordan de parkerer i vintersesongen, spesielt i områder med smale veier. Dette er selvfølgelig også et poeng for brøytemannskapene. Ikke sjelden ser vi personbiler stå parkert på lite egnede plasser, og brøytemaskinene har måttet jobbe seg rundt dem.

Som følge av dette kan det bli liggende en ganske betydelig snøkant på utsiden av en parkert bil, ut i veien. Noe som ytterligere bidrar til å hindre fremkommelighet.

Følg med på værmeldingen, og ha i bakhodet at brøytemannskapene skal ha mulighet til å gjøre en god jobb hvis det er meldt snøfall.

Rydd snø ved nødutganger
Sørg for å rydde snø ved og rundt nødtuganger, branntrapper og ramper

Om vinteren ser vi også ofte at det er dårlig snørydding ved og rundt nødutganger. Ytterdører og nødutganger slår utover. Da kan det i en krisesituasjon være fatalt hvis det ligger en halv meter hard snø der hvor døra skal kunne åpnes.

Hvis en nødutgang må brukes må også folk ha mulighet til å komme seg vekk når de har kommet ut. Pass derfor på at det er brøytet rømningsvei på uteområdet. Næringsbygg og boligblokker på flere etasjer kan ha rømningsveier med branntrapp eller rampe på utsiden. Rydd unna snø, sørg for at det er mulig å bruke trapp eller rampe, og at den ikke ender i en snøhaug nederst.

Dette er enkle tiltak for å bedre sikkerheten hvis det skulle oppstå en akutt situasjon.

Sjekk utstyr, vær aktsom og vis omtanke

Sjekk utstyr, vær aktsom og vis omtanke

Det er dags for å ønske alle husstander i MHBRs område en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Jula er ikke bare en høytid for familien med kos og god mat, den er dessverre også høytid for brann. I den forbindelse ønsker vi å komme med noen påminnelser knyttet til brannsikkerhet. Du finner mange gode råd og tips i denne artikkelen.

Anders Øverby, Kim Andre Nilsen og Johan Snartum hos MHBR «brenner» for å forebygge brann
Røykvarsler og slukkeutstyr
Kontroller batteriet i røykvarsleren – hvis du ikke har gjort det tidligere i høst

Hvis du ikke har kontrollert batteri i røykvarsleren i høst er det på tide å gjøre det nå. En fungerende røykvarsler er sannsynligvis den billigste og enkleste livsforsikringen du kan ha. Sjekk gjerne også om din røykvarsler er av typen som er anbefalt å bytte ut. Les vår sak fra tidligere om dette: 650 000 røykvarslere bør byttes. Å bytte til en sikrere type røykvarsler kan være en god julegave til deg selv?

Sjekk også pulverapparater – at trykkindikator viser grønt. Snu apparatene opp-ned for å sjekke at pulveret er løst, slik at apparatet faktisk lar seg bruke ved behov.

Har du husbrannslange, sjekk tilgjengelighet for denne, og kontroller koblinger. Sjekk også at du har kontroll på kran, slik at du er sikker hvordan du faktisk får vann i slangen. I en stresset situasjon er det ikke like lett å holde hodet kaldt og huske hvordan ting fungerer.

En god backup på kjøkkenet kan også være å skaffe seg en slukke-spray. De finnes i hendige bokser som får plass i kjøkkenskapet, og kan i mange tilfeller være nok til å slå ut et lite branntilløp.

Alkohol og matlaging

Helsemyndighetene er bekymret for hvordan det blir med alkoholinntak i heimen denne julen, og det er en bekymring vi deler. Komfyren er den desiderte brannverstingen gjennom året. I julen er dette også høyaktuelt. Sørg for at du er edru og ved dine fulle fem når du lager julemat.

Mange branner oppstår fordi man glemmer eller sovner fra ting som står på komfyren, gjerne i forbindelse med beruselse. Det kan være en god forsikring å installere en komfyrvakt. Les mer om komfyrvakt.

Ildsted og oppfyring

I juletiden fyres det ofte i peis eller ildsteder som ellers ikke er mye i bruk. Tøm ildsted for aske, bruk tørr ved, og gjør deg kjent med hvordan ditt ildsted fungerer med tanke på oppfyring og trekk. Alle ildsteder og ovner oppfører seg forskjellig. Det kan være lurt å forberede seg. Finn «din metode» for oppfyring i ditt ildsted.

Hvis utetemperaturen slår om fra mange kuldegrader til null eller kanskje et par varmegrader kan det bli stående en «kuldepropp» i pipa, og det er umulig å få god trekk ettersom kald luft vil synke. Dette kan avhjelpes ved å brenne noe avispapir i ovnen, slik at man får litt varme i pipa og får luftstrømmen til å gå riktig vei. Råd og tips om oppfyring kan du få ved å kontakte oss på tlf 62 43 32 30.

Levende lys og julebelysning
Levende lys og elektriske pyntelamper er potensielle brannkilder. Bruk med fornuft!

Jul og nyttår er tiden for levende lys. Men dette er også en potensiell brannstarter, spesielt i juledekorasjoner hvis lyset er i umiddelbar nærhet til brennbart materiale som tekstiler og tørr mose. Bruk stabile og brannsikre lysestaker, og sørg for at levende lys ikke står tent i rom hvor du ikke oppholder deg.

Fra kjeller og loft har man i disse dager plukket frem elektriske pynteelementer, som adventsstjerner og lysestaker. Mye av dette er dessverre av heller dårlig kvalitet, og vi anbefaler at dette slås av om natten. Vi tenker da spesielt på pyntebelysning innendørs. Bruk forskriftsmessige skjøteledninger. Unngå hjemme-mekk og «doble fustasjopphengsforkoblinger».

Bry deg om andre

Til slutt en liten henstilling fra oss: De aller fleste har noen i sin familie eller sitt nettverk som bor alene, og kanskje også tidvis føler seg ensomme. Noen sliter kanskje også med psyken, eller har utfordringer med rus. I år vil sannsynligvis flere enn vanlig sitte alene i jula, på grunn av karantenebestemmelser.

Ta en telefon eller send en melding til en person du vet er alene, for å høre hvordan det står til. Nevn gjerne kontroll av røykvarsleren. En slik handling med å vise litt interesse og omtanke kan utgjøre en stor forskjell for den det gjelder, og det kan være den viktigste julegaven du gir i år.