Author: geir

Sjekk utstyr, vær aktsom og vis omtanke

Sjekk utstyr, vær aktsom og vis omtanke

Det er dags for å ønske alle husstander i MHBRs område en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Jula er ikke bare en høytid for familien med kos og god mat, den er dessverre også høytid for brann. I den forbindelse ønsker vi å komme med noen påminnelser knyttet til brannsikkerhet. Du finner mange gode råd og tips i denne artikkelen.

Anders Øverby, Kim Andre Nilsen og Johan Snartum hos MHBR “brenner” for å forebygge brann
Røykvarsler og slukkeutstyr
Kontroller batteriet i røykvarsleren – hvis du ikke har gjort det tidligere i høst

Hvis du ikke har kontrollert batteri i røykvarsleren i høst er det på tide å gjøre det nå. En fungerende røykvarsler er sannsynligvis den billigste og enkleste livsforsikringen du kan ha. Sjekk gjerne også om din røykvarsler er av typen som er anbefalt å bytte ut. Les vår sak fra tidligere om dette: 650 000 røykvarslere bør byttes. Å bytte til en sikrere type røykvarsler kan være en god julegave til deg selv?

Sjekk også pulverapparater – at trykkindikator viser grønt. Snu apparatene opp-ned for å sjekke at pulveret er løst, slik at apparatet faktisk lar seg bruke ved behov.

Har du husbrannslange, sjekk tilgjengelighet for denne, og kontroller koblinger. Sjekk også at du har kontroll på kran, slik at du er sikker hvordan du faktisk får vann i slangen. I en stresset situasjon er det ikke like lett å holde hodet kaldt og huske hvordan ting fungerer.

En god backup på kjøkkenet kan også være å skaffe seg en slukke-spray. De finnes i hendige bokser som får plass i kjøkkenskapet, og kan i mange tilfeller være nok til å slå ut et lite branntilløp.

Alkohol og matlaging

Helsemyndighetene er bekymret for hvordan det blir med alkoholinntak i heimen denne julen, og det er en bekymring vi deler. Komfyren er den desiderte brannverstingen gjennom året. I julen er dette også høyaktuelt. Sørg for at du er edru og ved dine fulle fem når du lager julemat.

Mange branner oppstår fordi man glemmer eller sovner fra ting som står på komfyren, gjerne i forbindelse med beruselse. Det kan være en god forsikring å installere en komfyrvakt. Les mer om komfyrvakt.

Ildsted og oppfyring

I juletiden fyres det ofte i peis eller ildsteder som ellers ikke er mye i bruk. Tøm ildsted for aske, bruk tørr ved, og gjør deg kjent med hvordan ditt ildsted fungerer med tanke på oppfyring og trekk. Alle ildsteder og ovner oppfører seg forskjellig. Det kan være lurt å forberede seg. Finn “din metode” for oppfyring i ditt ildsted.

Hvis utetemperaturen slår om fra mange kuldegrader til null eller kanskje et par varmegrader kan det bli stående en “kuldepropp” i pipa, og det er umulig å få god trekk ettersom kald luft vil synke. Dette kan avhjelpes ved å brenne noe avispapir i ovnen, slik at man får litt varme i pipa og får luftstrømmen til å gå riktig vei. Råd og tips om oppfyring kan du få ved å kontakte oss på tlf 62 43 32 30.

Levende lys og julebelysning
Levende lys og elektriske pyntelamper er potensielle brannkilder. Bruk med fornuft!

Jul og nyttår er tiden for levende lys. Men dette er også en potensiell brannstarter, spesielt i juledekorasjoner hvis lyset er i umiddelbar nærhet til brennbart materiale som tekstiler og tørr mose. Bruk stabile og brannsikre lysestaker, og sørg for at levende lys ikke står tent i rom hvor du ikke oppholder deg.

Fra kjeller og loft har man i disse dager plukket frem elektriske pynteelementer, som adventsstjerner og lysestaker. Mye av dette er dessverre av heller dårlig kvalitet, og vi anbefaler at dette slås av om natten. Vi tenker da spesielt på pyntebelysning innendørs. Bruk forskriftsmessige skjøteledninger. Unngå hjemme-mekk og “doble fustasjopphengsforkoblinger”.

Bry deg om andre

Til slutt en liten henstilling fra oss: De aller fleste har noen i sin familie eller sitt nettverk som bor alene, og kanskje også tidvis føler seg ensomme. Noen sliter kanskje også med psyken, eller har utfordringer med rus. I år vil sannsynligvis flere enn vanlig sitte alene i jula, på grunn av karantenebestemmelser.

Ta en telefon eller send en melding til en person du vet er alene, for å høre hvordan det står til. Nevn gjerne kontroll av røykvarsleren. En slik handling med å vise litt interesse og omtanke kan utgjøre en stor forskjell for den det gjelder, og det kan være den viktigste julegaven du gir i år.

 

Tøffe damer i et tøft yrke

Tøffe damer i et tøft yrke

Det er ikke så mange kvinner blant innsatsmannskapene hos MHBR, men noen har vi. Vi kunne godt tenke oss å rekruttere flere. I den forbindelse har vi stilt fire enkle spørsmål til de som jobber hos oss i dag.

Temaet er hvordan de opplever det å jobbe hos oss innen brann og redning. Spørsmålene vi har stilt er:

  • Hva er din sterkeste motivasjon for å jobbe i MHBR?
  • Hvordan føler du at du som kvinne er mottatt i et slikt mannsdominert yrke/arbeidsmiljø?
  • Hvilke reaksjoner møter du når du forteller til andre at du jobber hos MHBR innen brann/redning?
  • Hva tror du MHBR kan gjøre for å få flere kvinner til å søke seg til denne type jobb?

Elin Caroline Brænd Nyvoll (31) – Folldal – Har jobbet hos MHBR siden januar 2019.

En sterk motivasjon for meg er muligheten til å hjelpe mennesker i ulike situasjoner. Yrket krever at jeg holder meg i form og dette er også en motivasjon for å opprettholde trening og god helse.

Jeg føler meg veldig godt mottatt av organisasjon og kolleger, men har ikke blitt behandlet med silkehansker på grunn av kjønn. Jeg har i det hele tatt ikke opplevd noe negativt ved å jobbe i et mannsdominert yrke.

Folk syns det er morsomt og tøft gjort av en kvinne å jobbe i et slikt yrke. Jeg får også ganske ofte spørsmål om hva som fikk meg til å søke på stilling innen brann og redning.

Jeg tror MHBR burde aktivt gå ut til ungdommer og unge voksne for å vise hva vi driver med. Kanskje kan vi som allerede jobber her være en ressurs, for å kunne gå ut og fortelle at det er et veldig spennende yrke og karrierevalg, også for kvinner?


Mia Norell (31) – Trysil – Har jobbet hos MHBR siden april 2020.

Motivasjonen for meg er å kunne bistå mitt lokale samfunn når det oppstår en krise eller hendelse. Jeg har også lyst til å vise andre kvinner at det er mulig for oss å jobbe i et slikt yrke.

Jeg ble oppfordet til å søke av en allerede ansatt, og jeg har også alltid vært interessert i yrket i sin helhet. Jeg har blitt veldig godt tatt i mot av øvrig mannskapet. De hjelper meg uoppfordret, og forklarer godt hva som skal gjøres, og hvorfor det skal gjøres.

Tilbakemeldingen jeg veldig ofte får er at det er svært positiv at det er en dame som nå har kommet inn i lokale brannvesenet. Både menn og kvinner har reagert med god feedback – jeg har ikke fått noen negative kommentarer.

Jeg tenker at MHBR kan publisere informasjon på internett om damer som jobber i bransjen. Kanskje går det også an å få til noen saker og intervjuer i lokale aviser. Vi som allerede jobber her kan stille opp og gi noen kommentarer på hvordan det oppleves å jobbe i yrket.


Kristin Fines Ygre (35) – Rendalen – Har jobbet hos MHBR siden mars 2014.

Min motivasjon er at jeg kan gjøre en forskjell for andre, i positiv forstand. Yrket er veldig spennende, og det er sosialt på jobb.

Jeg har blitt veldig godt mottatt på arbeidsplassen, og føler jeg blir behandlet på lik linje med alle andre. Den eneste forskjellen er vel at jeg har min egen garderobe, mens de andre må dele.

Når folk får høre at jeg jobber innen brann og redning så syns de det høres spennende ut!

Å skrive denne typen sak og publisere på nett og facebook tror jeg er en god start. MHBR bør også informere godt og signalisere tydelig  at damer selvfølgelig er ønsket i organisasjonen.


Hege Timland-Rismoen (38) – Åsnes – Har jobbet hos MHBR siden mars 2019.

Min sterkeste motivasjon for å jobbe i brannvesenet er at jeg får bidra med noe som er samfunnsnyttig. Det er spennende da oppgavene til brannvesenet favner bredt, du vet aldri hva du blir kalt ut til. Å slokke brann er bare en liten del av oppgavene vi har. Jeg sitter til daglig på kontor og det er fint å få avveksling med praktiske arbeidsoppgaver som er krevende både psykisk og fysisk.

Jeg har blitt tatt i mot svært godt av mine mannlige kollegaer og følte meg som en del laget med en gang. De ser det som en styrke at jeg kan ha andre kvaliteter enn mine mannlige kollegaer.

Det er utelukkende positiv respons da jeg forteller at jeg jobber i brannvesenet, og de synes at det er tøft at det er damer med. Jeg har fått mange henvendelser fra andre damer som kunne ha tenkt seg å bli med, og de lurer ofte på hva som skal kreves for å bli ansatt.

Jeg tror det er viktig å nå ut gjennom internett og sosiale medier med artikler som viser at det rom for kvinner i brannvesenet.


Miriam Bjørnsrud (28) – Trysil – Har jobbet hos MHBR siden april 2020.

Min sterkeste motivasjon for jobben i brannvesenet er å bidra til å hjelpe andre.

Så langt føler jeg at jeg er tatt imot som i et hvilket  som helst annet yrke, noe jeg setter pris på. Jeg mener og tror at kvinner som jobber i et mannsdominert yrke ikke er ute etter spesialbehandling på noen som helst måte, og at respekt for hverandre og vanlig folkeskikk gjelder på alle arbeidsplasser uansett kjønn og yrke.

Har ikke møtt noe annet enn positive tilbakemeldinger. Også en del som lurer på veien inn i yrket, da det ikke alltid er så lett å finne ut akkurat hva man bør gjøre/hvor man skal leite for å bli ansatt i et brannvesen.

De som er ansatt i et brannvesen kan sikkert bli flinkere til å snakke om, og anbefale yrket til kvinner de kjenner som de ser på som egna. Det er nok ikke så mye MHBR kan gjøre som de ikke allerede gjør, jeg tror og håper at motiverte kvinnfolk finner veien uansett.


Vibeke Leren Myrbakken (32) – Koppang – Har jobbet hos MHBR siden mars 2020.

Min sterkeste motivasjon må være det å kunne hjelpe noen. Det å kunne utgjøre en forskjell når det oppstår brann eller en ulykke.

Det å komme inn på stasjonen som eneste kvinne, har jeg kun positive opplevelser med. Gutta tar veldig godt vare på meg.

De fleste jeg prater med synes det er bra at det kommer damer inn i brannvesenet – og de syns jobben høres spennende ut når jeg forteller.

Jeg tror MHBR de gjør det de skal med tanke på å rekruttere kvinner. Det er mer opp til kvinner selv å tenke tanken: Ikke definere et yrke som et mannsyrke, men søke hvis de har lyst.

Nyansatt seksjonsleder – feierseksjonen

Nyansatt seksjonsleder – feierseksjonen

Kim Andre Nilsen er i oktober 2020 ansatt som ny leder for feierseksjonen hos MHBR. Han gleder seg til å komme ordentlig “i gjenge”.

Den nye seksjonslederen er 40 år, og bosatt på Ådalsbruk. Han har 18 års fartstid bak seg i Hedmarken brannvesen, hvor han startet som feiersvenn i 2003. Siden den gang har han gått gradene, og har blant annet solid erfaring med brannforebyggende arbeid som branninspektør siden 2010.

– Jeg har alltid vært interessert i feierfaget, sier Kim Andre. I løpet av mine 18 år i faget har jeg allerede vært så heldig å få jobbe i flere forskjellige funksjoner – og jeg var ikke i tvil om at jeg skulle søke da denne stillingen hos MHBR dukket opp.

Kim Andre Nilsen – ny leder for feierseksjonen

Funksjonen som seksjonsleder innebærer et betydelig ansvar: Personalansvar, ansvar for økonomi, oppfølging av lovpålagte oppgaver, samt å sikre at forskrifter blir fulgt, for å nevne noe.

– Det handler også i stor grad om bemanning, arbeidstid for mannskaper, og innkjøp av materiell og utstyr, påpeker den nye seksjonslederen.

Han mener dette er et veldig spennende tidspunkt for å komme inn i en administrativ stilling i MHBR. Ny teknologi tas i bruk. Systemer og rutiner skal oppdateres, og det skal utarbeides visjoner for fremtiden. Hvordan skal vi utvikle oss, og hvordan skal vi levere i henhold til vårt samfunnsoppdrag på en best mulig måte?

– Jeg syns det er spennende og finner det motiverende å jobbe med mennesker, forteller Kim Andre. Vi leverer tross alt tjenester til mennesker rundt om i de tusen hjem, og jeg ønsker å fokusere på hvordan vi i den forbindelse skal yte service og drive informasjonsarbeid på en mest mulig fornuftig måte.

Seksjonslederen påpeker at det er en kontinuerlig prosess å finne bedre måter å planlegge på, og her er det også viktig å finne gode verktøy for logistikk. Han mener det fortsatt er et stort og uutnyttet potensiale i å bruke digitale kanaler for informasjon, både internt, og ut mot målgruppen som i hovedsak er husstander.

– Å drive tilsyn utgjør en stor del av servicen, og det går nå mer i retning av at feiing er behovsprøvd. Dette er kanskje litt uvant for publikum: Det er ikke sjelden vi får spørsmål, når noen har observert feieren i området, men ikke fått besøk selv, smiler Kim Andre.

MHBR har ansvar for tilsyn og feiing for om lag 27.000 eiendommer, og det bygges stadig. Mange eiendommer, spesielt ute på bygdene, har flere pipeløp. Det sier seg selv at det er en stor jobb å holde oversikt over hvordan ståa er på de forskjellige eiendommene.

Vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen er glade for å ha fått med oss Kim Andre Nilsen på laget, og føler oss sikre på at vi har fått “rett mann på rett plass” i organisasjonen.

– Starten har vært veldig fin, og jeg trives godt på jobb i MHBR, sier Kim Andre som ser frem til spennende arbeidsoppgaver i tiden fremover.

Bålbrenning og jakt

Bålbrenning og jakt

Tekst: Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef MHBR

Høsten er tiden for fjellturer og jakt i vår flotte natur. Generelt er folk forsiktige med bålfyring i sommerhalvåret hvor det er varmt og tørt. Høsten fører med seg kaldere kvelder og netter, og vår fantastiske natur pynter seg med både skoddebanker og duggdråper. Da er det lett å tenke at faren med bål ikke er så stor.

Bålforbud til og med 15. september
Bildet er fra en utrykning vi hadde i Engerdal tirsdag 1.september 2020 – etter at et bål var forlatt uten at det var slukket godt nok.

Mange steder starter jakta midtveis i september. Selv om dette sammenfaller med opphevelse av det generelle bålforbudet, må man likevel være på vakt og bruke hodet. Det generelle bålforbudet i Norge er gjeldende til og med 15. september. I det ligger det at det i utgangspunktet ikke er lov til å tenne bål, eller bruke faste bål- og grillplasser, engangsgrill, propanapparater, gassgriller, grillpanner og liknende, med mindre det åpenbart ikke kan medføre brann.

Les tidligere artikkel på vår webside om det generelle bålforbudet.

Røyking vil også kunne betegnes som en aktivitet som kan starte en skogbrann. Det er den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann og aktsomhetsplikten er gjeldende for alle, noe som betyr at den eller de som tenner ild har ansvaret! På bakgrunn av store lokale variasjoner, kan ikke brannvesenet gi tillatelse eller dispensasjon i enkelt tilfeller.

Slukk bålet før du går!

I Norge har vi en lang tradisjon med høstjakt på fugl, småvilt, rein og elg. Det hører også med i denne tradisjonen å tenne et godt kaffebål, eller å steike flesk på steikepanna. Det kan vi fortsatt gjøre, men vi i brann og redning har en sterk oppfordring og bønn til våre innbyggere: Sørg for at bålkosen du helt sikkert har fortjent – også blir kos etter at du har forlatt området. Ikke forlat et bål uten at du har forsikret deg om at det slukket. Det skal overraskende mye vann til for å slukke det helt, hvis varmen har fått satt seg i røtter eller ned i bakken.

Mange er sikkert lei av høre på advarsler om bålbrenning, men så lenge vi opplever at det ikke tas på alvor av alle, er det vår jobb å fortsette å poengtere problemstillingen.

Våre mannskaper har av og til en meget krevende oppgave med å ta seg inn til flere av disse områdene hvor der er brent bål under jakt. De ligger ofte langt fra vei. Neste gang du har kost deg med et fint bål – vær så snill å slukke eller dynk bålet med vann. Det krever så lite innsats sett i forhold til at brann og redning skal bruke store ressurser i timevis, fordi du ikke slukket bålet skikkelig.

Midt-Hedmark brann- og redning IKS vil ønske alle våre innbyggere og tilreisende en flott høst enten på tur etter nye opplevelser eller på jakt i vår nydelige natur. Men husk: Ikke gå i fra et bål som kan utvikle seg og gi stor spredning.

Det var ikke mye “kos” for MHBRs mannskaper da de kom frem til brannstedet i Engerdal 1. september 2020

MHBR – Hyttekampanjen 2020

MHBR – Hyttekampanjen 2020

Undersøkelser viser at hyttefolket slurver med brannsikkerheten. De bekrefter også at de vil bruke hytta mer enn de pleier denne sommeren. Brannvesenet oppfordrer derfor alle til å påse at alt står bra til når det gjelder brannsikkerheten.

Typiske brannårsaker

Årlig er det branner og branntilløp i over 1000 hytter og fritidsboliger i Norge. Bruk av åpen flamme utgjør minst en tredjedel av alle hyttebranner. Dårlige kokeanlegg, feil fyring og mangelfulle skorsteiner og ildsteder topper listen over brannårsaker.

Vedlikehold

Det nytter ikke med røykvarsler og slukkeutstyr hvis dette ikke vedlikeholdes regelmessig. Røykvarslerbatteriet bør byttes minst en gang årlig. Hver gang du tar i bruk hytta, bør røykvarsleren testes med testknappen. Pulverapparat bør vendes opp ned slik at pulveret ikke klumper seg, og man må sjekke at trykkindikatoren peker på det grønne feltet.

MHBR sitt område

– Vi har ikke eksakte tall for hytter i vårt område, men vi vet fra andre steder i landet at det er nær 40 prosent av alle hytter som ikke har fungerende røykvarsler. Det er også over 50 prosent som ikke har slukkeutstyret i orden. Feiervesenet gjennomfører tilsyn/feiing på hyttene i vårt område, og de informerer hyttefolket om viktigheten av brannsikkerheten når hytta brukes. Våre mannskaper bekrefter at det er alt for mange som ikke har dette i orden, sier avdelingsleder Knut Bjørnseth i Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS

I tillegg ser feierne også at gasslange og regulator på mange av hyttene som bruker gass ikke er skiftet på mange år. Vi håper at hyttefolket i vårt område tar dette på alvor, og sørger for at brannsikkerheten blir ivaretatt.

– Det finnes en enkel sjekkliste for å ivareta brannsikkerheten på hytta. Vi anbefaler alle å forholde seg til den. Print den gjerne ut, og heng den opp på veggen, sier Knut Bjørnseth

Sjekkliste for brannsikkerhet på hytta:

  • Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk.
  • Ha alltid ekstra batterier i reserve
  • Gå aldri fra levende lys
  • Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ
  • Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte
  • Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk
  • Vær ekstra varsom ved bruk av gass
  • Sjekk utstyr og slanger jevnlig
  • Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr
  • Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette

 

Mer info om brannsikkerhet på hytta, inkl sjekkliste for hytta, finnes her:

https://brannvernforeningen.no/gode-rad/fritid-og-reise/brannsikkerhet-pa-hytta/

Om nasjonal hyttekampanje 2020:
Brannsikkerhet på hytta er tema i en landsdekkende sommerkampanje i regi av Norsk brannvernforening og Tryg Forsikring. Sommerens viktigste budskap er at alle må påse at de har fungerende røykvarsler, da undersøkelser viser at mange ikke har det. Det lokale brannvesen deltar i kampanjen for å nå hyttefolket i sitt nedslagsfelt. På grunn av pandemien er dette en digital kampanje, med hyppig bruk av sosiale medier, lokale medier og nettsider.

Å forebygge skogbrann er alles ansvar

Å forebygge skogbrann er alles ansvar

Som de fleste sikkert er klar over gjelder det generelle bålforbudet i skog og mark fra 15. april. Nå står sommerferien for døren. Nordmenn flest skal feriere i Norge som følge av reiserestriksjoner, og mange kommer til å ta turer ut i norsk natur.

Bål i bålpanne i hagen på en regntung seinsommerdag er “innafor”…

I den forbindelse ønsker vi i MHBR å gi litt praktisk informasjon med tanke på å forebygge skogbrann. I følge forsikringsselskapet Skogbrand er 9 av 10 skogbranner en følge av menneskelig aktivitet. Forebygging er dermed noe av det viktigste vi kan gjøre i sesongen.

Hva er lov?

På tross av generelt bålforbud er det likevel under visse forutsetninger lov å ha bål i bålpanne, eller grille i egen hage. Bruk av sikrede og tilrettelagte bål- eller grillplasser, for eksempel i parker eller strender er også lov. Her gjelder den alminnelige aktsomhetsplikten: Det er lov til å tenne bål eller bruke grill/engangsgrill der det er opplagt at det ikke kan starte en brann. Mer informasjon om hva som er lov og ikke lov finner du på nettsiden: «Sikker hverdag»

Vis aktsomhet. Når du forlater bålplassen eller bålpanne skal bålet være helt slukket. Ved bruk av engangsgrill må du huske å vurdere brannfaren mot underlaget. Under engangsgrillen blir det varmt og underlaget kan fort ta fyr eller bli skadet av varmen. Sett aldri grillen direkte på bakken.

Bål eller grill/engangsgrill er under ingen forutsetninger lov i skog eller utmark i perioden da det generelle bålforbudet gjelder. I perioder med ekstrem tørke kan det bli innført totalforbud mot all form for bruk av bål eller grill. Også i egen hage eller i bålpanne. Informasjon i slike tilfeller vil bli publisert på vår webside.

Velger du å ta sjansen på å brenne bål i eller i nærheten av skog og annen utmark, lage sankthansbål eller noe annet, er det fint om du melder fra til oss. På den måten kan unødvendige utrykninger unngås og vi får informasjon om tid, sted og hvem som er ansvarlig for aktiviteten. Gitt at du overholder aktsomhetsplikten kan du gi informasjon til brannvesenet om å brenne innenfor det generelle bålforbudet. Bruk dette skjemaet på vår webside, Melding om bål.

Statistikk viser at 9 av 10 skogbranner oppstår som følge av menneskelig aktivitet
Skogeiere / skogbruk

På skogbrannindeksen til yr.no kan du se hvor stor fare for skogbrann det er der du bor.

Skogeier bør informere brukere av skogen om bålforbudsperioden 15. april – 15. september ved å henge opp skogbrannplakater. Skogbrannplakaten er et kjent element for mange som ferdes i naturen, den har i mange tiår minnet folk på bålforbudet. Det anbefales å sette opp ved innfartsveier og ved brukte bålplasser. Tiltak bør iverksettes ved faregrad 40 på YR sitt varsel.

Forsikringsselskapet Skogbrand har utarbeidet noe materiell som skogeiere kan laste ned fra webside og bruke.

Skogsdrift i perioder med høy skogbrannfare er risikofylt. Flere branner de siste årene forårsaket av hogstmaskiner i arbeid under høy skogbrannfare.

For skogeier som planlegger drift i perioder med høy skogbrannfare er det verdt å undersøke om entreprenøren følger ISO14001-systemet. Her reguleres flere hensyn for drift under slike perioder. Entreprenørene gjør da enkle tiltak som senker risikoen. Blant annet kjøring uten belter, ungå drift på grunnlendt mark, og ikke kjøre maskiner over eldre hogstfelt med mye hogstavfall.

 

Folkehav møtte Bjørnis på åpen dag

Folkehav møtte Bjørnis på åpen dag

Lørdag 21. september var det duket for Åpen dag hos MHBR på brannstasjonen og beredskapssenteret i Elverum. Og vi kan slå fast at det var en suksess: Mellom 1500 og 2000 personer var innom. Se bilder nederst i artikkelen.

Kaffe, saft og boller

Anders Øverby i serveringen, lettere stresset over pågangen

– Jeg må medgi at vi ble litt satt ut av den enorme interessen, sa en lettere stresset Anders Øverby fra MHBR, samtidig som han gjorde sitt beste for å holde to kaffetraktere i gang. Saft og boller gikk unna som «varmt hvetebrød» – og 500 boller var delt ut på under en time.

– Vi hadde ingen mulighet til å forutse dette storinnrykket, forklarer Øverby. Vi har kun tidligere års erfaringer å støtte oss på.

Det er ikke første gang det arrangeres Åpen dag, men et slikt oppmøte har man ikke sett i Elverum tidligere. En av årsakene kan være at sommeren hadde bestemt seg for å komme på en liten gjenvisitt denne helga. Dermed var det ypperlige forhold for utendørs aktiviteter. Små og store besøkende koste seg i den varme høstsola. Barna kunne få prøve brannslange, de kunne sitte i brannbil, og de kunne ligge på sykebilbåre. En beredskapsbåt var plassert på området, og mange ønsket å prøvesitte den også.

Attraksjonen Bjørnis

MHBR valgte i 2018 å bli et “Bjørnis-brannvesen”. Konseptet rundt Brannbamsen Bjørnis er laget for å spre informasjon om brannsikkerhet til de yngste i samfunnet, med et pedagogisk opplegg for barnehager og skoler. Bjørnis har egen webside

Bjørnis har også egen webside under MHBR.no.

– Jeg har en mistanke om at Bjørnis skal ha en stor del av æren for at det er så mye folk, sa Øverby.

Den enorme bilhallen på stasjonen var proppfull av folk når det var på tide at Bjørnis skulle komme på besøk. Inne i hallen ble det spilt Bjørnis-musikk, og danset Bjørnis-dans. Det myldret bokstavelig talt av små «brannmenn» rundt føttene på maskoten. Mange ville ha selfie, og mange fikk en «high five» av brannbamsen. Foreldre filmet og fotograferte. Det er helt tydelig at konseptet med brannbamsen har slått an hos den yngre garde.

Velkommen tilbake neste år

På tross av at MHBR fikk besøk av mange flere mennesker enn forventet, og at arrangementet bar litt preg av dette, vil det bli arrangert Åpen dag også neste år.

– Vi håper på at dette skal bli en like stor suksess neste gang. Og da vil vi nok være litt bedre «dimensjonert», sier Anders Øverby med et smil. Nå har vi for alvor sett at Bjørnis er meget populær hos de yngste, og det må vi ta med oss i planleggingen for neste år.

Mannskapet hos MHBR var «på tå hev» denne dagen, og gjorde sitt beste for at både små og store besøkende skulle få en god opplevelse. MHBR takker sine mannskaper for innsatsen.

Bilder fra dagen:

 

Tre av fire uten brannøvelser hjemme

Tre av fire familier har aldri hatt brannøvelse hjemme, ifølge en ny undersøkelse. Brannsikkerhet i hjemmet er hovedtema når brannvesen over hele landet inviterer til Åpen brannstasjon under Brannvernuka lørdag 23. september.

Mens bare én av fire har hatt brannøvelse hjemme (26 %), sier noen flere at de i det minste har snakket om hva de skal gjøre i tilfelle brann (64 %), ifølge undersøkelsen som Kantar TNS nylig har utført for Norsk brannvernforening, DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og forsikringsselskapet If.

– Det bekymrer oss veldig at så mange ikke har trent på hva man skal gjøre ved brann. Det er for sent å oppdage at teori og praksis ikke stemmer overens når kjøkkenet eller stua står i full fyr. Et lite branntilløp utvikler seg raskt til full overtenning, så her må alle handle riktig fra første stund, sier konserndirektør Morten Thorsrud i If.

Få avtaler møtested
Bare ti prosent av husstander med to eller flere personer har avtalt møtested utendørs i tilfelle brann, ifølge spørreundersøkelsen. Dette skremmer brannvesenet:

– Ved brann blir det fort kaotisk, og det er lett å komme bort fra hverandre. For oss i brannvesenet er det et skrekkscenario at folk løper tilbake inn i brennende hus for å lete etter familiemedlemmer som kanskje har kommet seg ut andre veier. Derfor er det å avtale et fast møtested utenfor boligen noe av det enkleste og viktigste man kan gjøre, sier Anders Øverby, branninspektør Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS.

Nytt mobilspill gjør brannøvelsen enklere
If har utviklet mobilspillet Brannleken.no, som er et enkelt verktøy for mobil og nettbrett, og som skal hjelpe barnefamilier til å gjøre brannøvelsen til en morsom familieaktivitet.

– Når så få faktisk gjennomfører øvelser hjemme, er det naturlig for oss å tenke i litt nye baner. Mobilspillet er med på å involvere barna, og gjøre brann mindre skummelt for de små. Her ligger det viktig læring for alle, understreker Morten Thorsrud i If.

Åpne brannstasjoner
På rundt 350 steder over hele landet inviterer brannvesenet til Åpen brannstasjon. Dette er lagt opp som en familieaktivitet, der barn og voksne får opplæring i hvordan de kan sikre hjemmet mot brann. Konkurranser, slokkedemonstrasjoner og brannbiler er noe av det man kan oppleve.

– Åpen brannstasjon har blitt en fin tradisjon som gir oss en unik mulighet til å formidle brannforebyggende budskaper til et interessert publikum. Vi gleder oss, og håper mange kommer på besøk, sier Anders Øverby.

Brannvernuka arrangeres av Norsk brannvernforening, DSB og If Skadeforsikring i samarbeid med brannvesenet. Mange steder deltar også lokale If-kontor, Det lokale el-tilsyn, Sivilforsvaret, politi og ambulansetjenesten.

I vårt distrikt er det Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS som står for gjennomføringen av arrangementet. Her inviteres det til åpen dag på Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Drevsjø, Trysil, Våler og Elverum brannstasjon kl. 11:00 – 14:00.

Oversikt over øvrige brannvesen som inviterer til åpen brannstasjon, finnes på nettstedet www.brannvernuka.no. Der finnes også fylkesvise lister over alle virksomheter og husstander som deltar i Nasjonal brannøvelse.

 

 

Mediekontakter lokalt:

Anders Øverby, branninspektør Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
Mobiltlf: 958 40 763

Terje Haugland, branninspektør Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
Mobiltlf: 908 11 598

 

Mediekontakter sentralt:

Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i If Skadeforsikring
Mobiltlf: 928 93 719

Håvard Kleppe, kommunikasjonssjef i Norsk brannvernforening
Mobiltlf: 958 19 692

DSBs pressevakt
Mobiltlf: 992 52 000