Author: geir

Advarer mot potensielt brannfarlig skorsteinstype

Advarer mot potensielt brannfarlig skorsteinstype

Fra rundt om i landet meldes det med jevne mellomrom om brann eller branntilløp relatert til en spesiell type pipeløp fra 80- og 90-tallet. Typen det er snakk om er den såkalte Selkirk stålskorstein, markedsført som Jøtul stålskorstein i Norge.

Seksjonsleder Kim Andre Nilsen hos MHBR

– Mange eneboliger, og kanskje enda flere fritidsboliger har denne pipetypen. Vi finner det fornuftig å gå ut med denne advarselen nå før vinteren slår til for alvor, forklarer Kim Andre Nilsen som er seksjonsleder for feierne hos MHBR.

Kun 10 års garanti

Pipene er konstruert av et ytre og et indre stålrør, med isolasjon i mellom. Brannene og branntilløpene som er registrert er enten knyttet til feilmontering, eller at kvaliteten på pipa er forringet over tid. Det er verdt å merke seg at disse pipene ble solgt med kun 10 års garanti.

– Det er registrert tilfeller hvor isolasjonen mellom ytre og indre rør har sunket sammen over tid, noe som fører til for høy strålingsvarme mot nærliggende trekonstruksjon. Dette utgjør en betydelig risiko for brann, presiserer seksjonsleder Nilsen.

Fabrikken Selkirk som produserte pipene gikk konkurs i 1999, og reservedeler er dermed umulig å få tak i. Det beste rådet vi kan gi hvis du har denne skorsteinstypen er at du får byttet den ut.

Kontakt oss for en vurdering

– Vi ønsker at flest mulig skal ta kontakt med oss hvis de tror eller vet at de har denne pipetypen. Hos MHBR har vi nemlig ingen oversikt over hvilke boliger eller fritidseiendommer som har denne pipetypen.

Hvis du melder fra til oss vil vi komme og foreta en befaring og en risikovurdering. En kvalitetskontroll er likevel enklere sagt enn gjort, da problemområdene ofte er innebygget i etasje-skiller eller takgjennomføring ut mot loft.

Bildeserien viser et tilfelle av branntilløp i en fritidsbolig i 2021. I dette tilfellet var det feilmontering som var årsaken til at det oppsto brann.

Det finnes andre typer stålpiper på markedet, men vi har ingen indikasjoner på at disse innebærer samme risiko som de gamle Jøtul-pipene. Forutsatt at de er forskriftsmessig montert. Om ikke annet vil en befaring utført av oss med sikkerhet hjelpe deg å bringe på det rene om du har en Jøtul-pipe eller ikke.

Fyringssesongen er i gang

– En annen grunn til at vi går ut med denne informasjonen nå, er at vi vet at for mange husstander er fyringssesongen i gang. Dermed tenker vi det er god timing for å nå ut med budskapet.

Det fyres ikke like intensivt nå som på kaldeste vinteren, derfor kan det være slik at en pipe som tilsynelatende fungerer fint nå kan vise seg å være brannfarlig når det fyres hardere.

– Et siste moment er at vi vet mange husstander det siste året har tatt i bruk ildsteder og skorsteiner hvor det kanskje ikke har blitt fyrt på mange år. Dette grunnet de høye strømprisene, som med all sannsynlighet kommer til å være høye også gjennom fyringssesongen 2022/2023, påpeker Nilsen.

Uansett skorsteinsvariant kan det være lurt at vi kommer på en befaring hvis du har planer om å ta i bruk ildsted og pipe som har stått ubrukt i mange år. Her finner du kontaktinformasjon

Vær kvalitetsbevisst når du kjøper ved!

Vær kvalitetsbevisst når du kjøper ved!

Fyringssesongen 2022-2023 står for døren, og vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen er bekymret for at det kan være mangel på nok tørr ved til forbrukerne. Kommende vinter vil også møte oss med dyrere strøm, og det er langt flere husstander som har montert ildsteder enn tidligere.

Kvalitet = tørrhet
Kim Andre Nilsen er bekymret for at det ikke er nok tørr ved til å dekke etterspørselen.

– Vi ser at aktiviteten er stor på sosiale medier om kjøp av ved. Etter en lengere periode med økte strømpriser i landet, er etterspørselen etter ved større enn noen gang tidligere, sier Kim Andre Nilsen som er leder for feierseksjonen hos MHBR.

Han tror det kan føre til at det selges ved til forbrukere som ikke er tørr nok og klar til bruk til fyringssesongen, og det innebærer en risiko. Fuktig ved og feil fyring vil føre til en økning av pipebranner. I 2021 økte pipebranner med 38 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for årene 2016-2020. Det er en markant økning.

– Fuktigheten i veden skal ikke overstige 20 prosent, poengterer Nilsen. Forbrukerne må spørre leverandøren om status på fuktighet. Alle seriøse leverandører har kontroll på dette. Det finnes også hendige små måleapparater å få kjøpt, som kan måle fuktighet i treverk. Har du et slikt kan du be om å få komme og måle selv, hvis ikke produsenten kan gi deg et godt svar.

Fyrer du med fuktig ved eller for dårlig trekk samler det seg beksot og tjære i pipa. Det er dette som etter hvert tar fyr, og forårsaker pipebrann.

Forskjellige treslag, forskjellig brennverdi

«Alle» vil ha bjørkeved å fyre med, men det er slett ikke sikkert at det er den riktige veden for ditt behov. Skal du fyre med riktig trekk kan det fort bli for varmt i en liten leilighet med moderne isolasjon. Bjørk har bedre varmeeffekt enn mange andre treslag.

Skjermbilde fra NIBIO.no

NIBIO har produsert en tabell som viser effekt av de forskjellige treslagene. Opplever du at det blir for varmt med bruk av bjørk, slik at du må «kvele» trekken og dermed ikke får fyrt riktig, så kan det hende at ved med litt lavere brennverdi er riktig for deg.

Alt nedenfor bjørk på NIBIOs tabell er ofte det produsentene selger som «blandingsved». Fin og tørr blandingsved kan være en god deal. Hvis det gjør at du kan fyre riktigere med god nok trekk, så minimerer du risikoen for pipebrann.

Mange av treslagene i blandingsved soter dessuten mindre enn bjørk, ettersom bjørkenever inneholder et tjæreliknende stoff som trenger høy temperatur for å brenne opp. Altså: God nok trekk.

Slik fyrer du riktig:
  • Bruk tørr ved og god trekk til det har tatt ordentlig fyr
  • Reguler trekken slik at det brenner med rolige flammer
  • Legg på litt og litt ved for å fyre jevnt
  • Bruk aldri tennvæske, bensin eller andre brennbare væsker for å fyre opp i peis eller ovn.

Er du usikker på hvordan din ovn eller peis fungerer, les bruksanvisningen som medfulgte eller ta kontakt med leverandøren.

 

Illustrasjonsbildet er fra årets vedsjau på en gård i Hernes – Elverum kommune. De sverger til blandingsved, og her er det tørr gran som skal kløyves. Vi ser sjeldent renere piper enn når vi feier der.

Langt og «rart» avsendernummer på SMS fra oss?

Langt og «rart» avsendernummer på SMS fra oss?

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) har nylig gått over til et nytt SMS-basert meldingssystem, for å varsle husstandene om feiing og tilsyn.

Seksjonsleder for feierne hos MHBR, Kim Andre Nilsen, forklarer hvorfor det er så «rart» avsendernummer i det nye SMS-systemet.

Meldingen som går ut til mottaker i husstanden kommer imidlertid fra et nummer som har flere siffer enn vanlig, og det fremstår ikke som et vanlig norsk telefonnummer. Mange reagerer på dette, og mistenker at det kan være forsøk på svindel eller phising. Utenlandske telefonnummer som har flere siffer enn norske brukes ofte av svindlere, og vi skjønner at publikum kan bli mistenksomme.

Unikt nummer pr husstand

– Det «rare» nummeret har sin naturlige forklaring, sier Kim Andre Nilsen som er leder for feierseksjonen hos MHBR. Systemet genererer ett unikt nummer pr husstand, slik at vi vet nøyaktig hvilken adresse som har besvart meldingen.

I det gamle SMS-systemet måtte man besvare/bekrefte ved å sende sin adresse i retur, noe som medførte en del tasting på telefonen. Med det nye systemet og et unikt nummer, kan responsen gjøres så enkelt som å sende ett enkelt siffer i retur. Tallet 1 representerer «ja», og er en bekreftelse på at dato for feiing/tilsyn passer. Tallet 2 representerer «nei», og er en melding til oss om at oppsatt dato ikke passer.

– Det er viktig at du besvarer tekstmeldingen, presiserer Nilsen. Svarer du 1, får du en ny SMS som takker for tilbakemelding, og en link hvor du kan gå inn for å få mer informasjon om tilsynet eller feiingen. Svarer du 2, så får du en ny SMS om at ditt svar er mottatt.

Slik ser en melding fra vårt nye system ut. Merk det lange avsendernummeret, markert med rød strek rundt.

I tilfeller hvor svaret er nei må huseier selv kontakte brannvesenet for å avtale nytt tidspunkt. Dersom huseier har leietakere må de selv ta kontakt med sine leietakere, og informere om tilsyn og feiing.

Ta gjerne kontakt med oss på tlf
62 43 32 20 dersom du har spørsmål.

Store fordeler med nytt system

SMS-tjenesten er en integrert del av et større fagsystem, som brukes av feierseksjonen i det daglige for å effektivisere hverdagen. Meldinger og tilbakemeldinger lagres sentralt og digitalt. Tjenesten er selvfølgelig underlagt lover og regler om personvern, og data lagres på en trygg måte.

– Vi kan planlegge vår hverdag på en mer effektiv måte, ved at vi får direkte tilbakemeldinger på våre varsler. Huseier kan endre og tilpasse avtaler med oss etter eget ønske, sier seksjonslederen.

Rapporter etter feiing og tilsyn sendes digitalt til eier, og eier kan svare oss digitalt tilbake i det nye systemet. På den måten kan vi ha en tettere dialog med husstanden, og levere en bedre tjeneste.

– Vi opplever de fleste kundene er tilfreds med vårt nye system, selv om enkelte er skeptiske til det rare avsendernummeret. Vi har stort fokus på brannsikkerhet for husstandene, derfor er da også våre tjenester lovpålagte, understreker Nilsen.

Hos MHBR er vi trygge på at sikkerheten til våre kunder er godt ivaretatt via vårt nye fagsystem.

Stor interesse, og vellykket Trygghetstreff!

Stor interesse, og vellykket Trygghetstreff!

Den 11.mai ble det i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S) lokalt arrangert Trygghetstreff på brannstasjonen i Elverum. Dagen før ble det arrangert et tilsvarende treff i Moelv, og dagen etter var det Hamar som sto for tur.

Målgruppen for Trygghetstreff er eldre hjemmeboende mennesker, som dessverre er overrepresentert i brannskadestatistikken. Dette er et faktum som vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS og N.K.S tar på største alvor, derfor syntes vi det var en meget god idé å arrangere slike treff sammen. Sammen med Hedmarken interkommunale brannvesen og Ringsaker brannvesen sto MHBR ansvarlig for det falige opplegget med demonstrasjoner både ute og inne.

Pilotprosjekt på Romerike forrige år
Inger Kristine Kikut Nordhagen er leder for Norske Kvinners Sanitetsforening, Omsorgsgruppa i Elverum

Inger Kristine Kikut Nordhagen er leder for N.K.S Omsorgsgruppa i Elverum, og er stolt og glad over at disse treffene har kommet i stand.

– Modellen for det vi gjennomfører er et pilotprosjekt som ble arrangert på Romerike høsten 2021. Den eldre målgruppen er personer som i utgangspunktet ofte har lite sosial kontakt, og begrensede muligheter for å delta på aktiviteter i samfunnet. To år med pandemi har ikke gjort situasjonen bedre, understreker Nordhagen. Derfor arrangerer vi i samarbeid med de forskjellige brannvesen slike arrangementer flere steder i Innlandet.

Lederen for Omsorgsgruppa ønsker også å gi litt «kred» til Stiftelsen Dam som er med på å finansiere det hele. Antallet fremmøtte på Trygghetstreffet i Elverum forteller noe om behovet og interessen: Det var forhåndspåmeldt drygt 30 personer, men omtrent det tredobbelte møtte opp på dagen.

Mat, underholdning og fokus på sikkerhet

Det var en sosial og hyggelig ramme på arrangementet. I vognhallen på brannstasjonen i Elverum var det dekket bord til om lag 100 personer, og det var levende musikk. Sanitetskvinnene serverte pizza, det var kaffe og kaker, og god stemning.

Randi Olbergsveen fra N.K.S serverer pizza til de fremmøtte

Anders Tremoen fra MHBR IKS var primus motor lokalt for arrangementet i Elverum, og han var også ansvarlig for mye av fakta- og informasjonsformidlingen.

– Norske kommunale brannvesen har arbeidet med brannvern og trygghet hos såkalte «risikoutsatte grupper» over lengre tid. Eldre inngår ofte i denne gruppen, som vi erfarer både er mest utsatt for – og som omkommer i branner. Brannvesenet har begrenset mulighet til å komme i kontakt med denne gruppen, og det er derfor svært gledelig at initiativet denne gangen kom fra N.K.S og at vi kunne få til dette sammen, sier Anders Tremoen.

Terje Bjørnstad fra Hedmarken interkommunale brannvesen (t.v) og Anders Tremoen fra MHBR IKS fikk både latter og applaus for sin sekvens der de demonstrerte lavterskel slukkemetoder. Temaet er likevel høyst aktuelt, og i sin natur meget viktig.

Sammen med makker Terje Bjørnstad fra Hedmarken interkommunale brannvesen hadde Tremoen stor suksess med en sekvens som var en slags blanding av informasjonsformidling, stand-up og trylleshow.

Latter og applaus satt løst. Folk fikk se levende flammer, og demonstrert forskjellige lavterskel slukkemetoder. Det meste presentert med en humoristisk undertone, selv om temaet i seg selv er alvorlig nok. El-sikkerhet var også et tema som det ble lagt vekt på:

– Visste du at feil i elektriske installasjoner eller apparater står for 45% av brannårsakene? Det er til sammenlikning «bare» 20% av brannene som forårsakes av åpen varme?

Actionpreget demonstrasjon utendørs

De fremmøtte på Trygghetstreffet fikk med seg en god og sosial opplevelse, i tillegg til mange gode råd og tips. Mot slutten av programmet beveget folk seg utendørs, til en demonstrasjon som var noe mer actionpreget enn det som hadde foregått inne.

Det ble demonstrert bruk av slukkeapparater, og gitt informasjon om sikkerhet og kontroll knyttet til disse. Visste du for eksempel at pulverapparater skal byttes hvert tiende år?

I løpet av sekvensen utendørs ble det også vist hva som skjer hvis man forsøker å slukke brann i kokende olje med vann. Det eksploderer! En slik brann kan derimot enkelt slukkes ved hjelp av grytekluter og et lokk. Kjell Knutsen fra Ringsaker brannvesen uttalte til forsamlingen at har man ikke grytekluter eller lokk, så skal smultringene kjøpes – ikke lages.

Har man ikke grytekluter eller lokk, så skal smultringene kjøpes – ikke lages, sa Kjell Knutsen fra Ringsaker brannvesen .

 

 

Bålforbud fra 15. april – og fem vanlige spørsmål:

Bålforbud fra 15. april – og fem vanlige spørsmål:

I Norge er det generelt forbud mot å tenne bål og grill i og i nærheten av skog og annen utmark mellom datoene 15. april og 15. september.

Dersom det er åpenbart at opptenningen ikke kan medføre brann er det allikevel et unntak i det nasjonale forbudet som gir mulighet for å gjøre opp ild. Uansett er det viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll.

Anders Øverby i brannforebyggende avdeling

Anders Øverby jobber i brannforebyggende avdeling hos MHBR, og han har følgende presiseringer:

– Med skog og annen utmark menes alt unntatt innmark. Eksempler på innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått, kulturbeite og liknende områder hvor allmenn ferdsel vil være til hinder. Med «åpenbart ikke medføre brann» menes f.eks. at det ligger snø på bakken, tilrettelagte grill- og bålplasser, eller at det har vært mye nedbør over lang tid.

Får mange spørsmål hvert år

Hos MHBR mottar vi mange henvendelser og spørsmål knyttet til det generelle bålforbudet. Folk undersøker hva som er lov, eller hvordan forbudet og regelverk skal tolkes. Dette syns vi er en bra ting, og vitner om at de aller fleste tar bålforbudet på alvor. I denne forbindelse tar vi her for oss de fem vanligste spørsmålene:

Er det i det hele tatt lov å lage bål etter 15. april?

Det enkle svaret er nei, når det gjelder skog og utmark. Merk at dette også gjelder grill/engangsgrill. Men gitt forutsetningene du leser innledningsvis i denne artikkelen finnes det noen unntak. Alle er pliktige å følge aktsomhetsprinsippet. Man kan bli bøtelagt eller til og med bli straffet med fengsel hvis det oppstår unødig brann fordi man har opptrådt uaktsomt.

Hvor kan man lage bål etter denne datoen?

Bål i bålpanne på en regntung og fuktig sommerdag er «innafor».

Det er lov å tenne bål på tilrettelagte bål- eller grillplasser, i bålpanner og egnede steder på egen tomt hvor det er åpenbart at det ikke er fare for spredning av brann. Det skal være god tilgang og umiddelbar nærhet til slokkemidler, for eksempel en utekran med hageslange. Merk at det i perioder kan være totalforbud mot bål og grill også på «lovlige» steder hvis det for eksempel er ekstremt tørt.

Gir brannvesenet tillatelse til bål?

Det enkle svaret er kategorisk nei for skog og utmark. Det er opp til det aktuelle brann- og redningsvesen å vurdere en slik tillatelse og eventuelle betingelser. Vi vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann. MHBR sin vurdering er derfor at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Kan man brenne kvist og rask på egen tomt/eiendom?

Ja, f.eks. tørt løv og gress etter raking i hagen kan brennes, forutsatt at det er egnet plass på tomt/eiendom for dette. OBS! Det kan være lokale forskrifter fra kommune til kommune. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder for din kommune før du brenner. Ta hensyn til vindforhold, ha slukkeutstyr tilgjengelig, og sørg for at bålet ikke ligger i umiddelbar nærhet til vegetasjon og bygninger. Det er ALLTID den som lager bålet som har ansvar for å opptre aktsomt og forsvarlig. Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det, og kan slukke det umiddelbart ved behov. Et bedre alternativ for å bli kvitt kvist og rask, er å levere det gratis på lokal gjenvinningsstasjon.

Hvorfor vil brannvesenet ha melding om bål?

Hvis du velger å ta sjansen på å brenne bål i og i nærheten av skog og annen utmark, brenne sankthansbål eller annet, er det fint om du melder fra via skjema nederst på denne siden. På den måten kan unødvendige utrykninger unngås og vi får informasjon om tid, sted, og hvem som er ansvarlig for aktiviteten. En unødvendig utrykning kan i ytterste konsekvens føre til at vi i MHBR kan komme for seint inn i andre og alvorligere situasjoner.

Utdanning og fagbrev i MHBR

Utdanning og fagbrev i MHBR

For å sikre god beredskap i samfunnet og for at vi skal kunne levere gode tjenester til husstandene er Midt-Hedmark brann- og redningsvesen avhengige av å stadig rekruttere nye mannskaper. En naturlig del av denne prosessen er å ta inn lærlinger, og tilby utdanning og fagbrev innen feierfaget/brannforebygging.

Vi har tatt en prat med tre av våre nyeste «hoder», for å finne ut hva som har motivert dem til å ta utdannelse hos MHBR.

Ruben Kristiansen bor i Alvdal kommune med familie, og jobber i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen, feierseksjonen avdeling Tynset.

Ruben Kristiansen, ute på tilsyn i en privatbolig.

– Jeg startet læretiden min i MHBR 1. august 2018 og avsluttet med svennebrev 25. november 2021. I løpet av de 3 årene som lærling har jeg vært til sammen 17 uker på Norges brannskole som ligger i Fjelldal, ikke så langt unna Harstad. Skoleløpet er delt opp i 3 trinn på henholdsvis 6 og 5 uker, med avsluttende eksamen etter hvert trinn.

På vanlige arbeidsdager i læretiden er man sammen med veileder som står for opplæringen, med oppfølging fra fagopplæring i Fjellregionen.

Ruben forteller at han tidligere har hatt jobber som innebar mye fysisk jobbing med overtid. Etter at han stiftet familie ville han prøve noe nytt, som kunne gi ham mer stabil og forutsigbar arbeidshverdag og arbeidstid.

– Jeg hadde tidligere fått «smakt» litt på faget da jeg hadde et par uker utplassering i fra skolen, og tenkte at dette er et spennende yrke. Tiden som lærling har vært utfordrende og lærerik. På grunn av korona fikk jeg kun med meg trinn 1 på brannskolen, og måtte deretter sette av en dag i uka til selvstudie.

Ruben sier at det bød på utfordringer, siden han lærer og jobber best med praktiske oppgaver. Men med god variasjon i arbeidsoppgaver og nok tid til teoretisk læring har det likevel fungert meget bra.

Årsaken til at Ruben valgte å ta utdanning hos MHBR er at det er en hverdag med varierte arbeidsoppgaver. En typisk dag består gjerne av litt kontor arbeid, kundebehandling over mobil, og tilsyn/feiing ute hos huseiere.

– Arbeidsdagene legger man opp selv, noe jeg trives godt med. Det stilles selvfølgelig krav til hvor mye man skal kunne yte, men har du mye energi, har du også mulighet til å jobbe mer. Dette gir deg som brannforebygger og feier fleksible og gode arbeidsdager, sier Ruben.

Linda Frost – ute på befaring og klar med lommelykta

Linda Frost jobber som brannforebygger/feier i Nord-Østerdalen, med hovedbase på Tynset. Hun ble ferdig med et utdanningsløp som praksiskandidat i juni 2021, etter totalt 5 år som læring.

– Under opplæring er du i utgangspunktet med som en vanlig ansatt under kyndig veiledning, samt at du har noe egenstudier. Feiing er noe vi kan gjøre selv etter noe opplæring, sier Linda

Hun forteller videre at det er veldig mye lover, regler og forskrifter en må sette seg inn i under utdanningen. Det er en grunn til at dette er et eget fag, med et omfattende utdanningsløp.

Av personlige egenskaper påpeker Linda at det er viktig å ha gode praktiske evner. Og ikke minst å være en menneskekjenner – man møter mange mennesker når man er ute på besøk hos husstandene.

– Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg finner det veldig meningsfullt å sørge for at alle skal kunne sove trygt om natten. Samfunnsmessig er det en særdeles viktig jobb. Du blir aldri helt utlært. Det er varierte arbeidsoppgaver, og stadig nye ting å sette seg inn i. Man får stadig utfordret seg selv både fysisk og psykisk. Læretiden hos MHBR har vært helt fantastisk. Veldig lærerikt, fine kollegaer og et godt miljø.

Vetle Rotbakken Gundersen – her i vognhallen i Elverum

Vetle Rotbakken Gundersen er 17 år – blir 18 på høsten i 2022. Han har i skrivende stund vært lærling hos MHBR avdeling Elverum i et halvt år, og er så langt strålende fornøyd med valget han har tatt.

– Jeg startet opprinnelig på utdanning innen bygg og anlegg VG1, og nærmest som en tilfeldighet fant jeg ut at jeg kunne gå videre i retning brann og redning. Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en tanke om at dette måtte være spennende og interessant. Med andre ord den klassiske «Jeg skal bli brannmann når jeg blir stor», smiler Vetle.

Fagbrev innen brannforebyggende/feiing er slik sett i alle høyeste grad relevant. Vetle har om lag tre år i læretid foran seg, før han kan ta svennebrevet. I løpet av disse årene skal han på de obligatoriske kursene på Norges brannskole i nord, og det er en hel del praktisk å lære i det daglige hos MHBR.

– Jeg er sterkt motivert og gleder meg til å lære faget, presiserer Vetle. Alt nytt er gøy!

Vetle tenker at en jobb innen brannforebyggende/feiing er perfekt for den som er glad i fysisk arbeid og ikke er redd for høyder. For ham er det motiverende å tenke på samfunnsnytten i det han gjør.