Author: geir

Bålforbud fra 15. april – og fem vanlige spørsmål:

Bålforbud fra 15. april – og fem vanlige spørsmål:

I Norge er det generelt forbud mot å tenne bål og grill i og i nærheten av skog og annen utmark mellom datoene 15. april og 15. september.

Dersom det er åpenbart at opptenningen ikke kan medføre brann er det allikevel et unntak i det nasjonale forbudet som gir mulighet for å gjøre opp ild. Uansett er det viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll.

Anders Øverby i brannforebyggende avdeling

Anders Øverby jobber i brannforebyggende avdeling hos MHBR, og han har følgende presiseringer:

– Med skog og annen utmark menes alt unntatt innmark. Eksempler på innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått, kulturbeite og liknende områder hvor allmenn ferdsel vil være til hinder. Med «åpenbart ikke medføre brann» menes f.eks. at det ligger snø på bakken, tilrettelagte grill- og bålplasser, eller at det har vært mye nedbør over lang tid.

Får mange spørsmål hvert år

Hos MHBR mottar vi mange henvendelser og spørsmål knyttet til det generelle bålforbudet. Folk undersøker hva som er lov, eller hvordan forbudet og regelverk skal tolkes. Dette syns vi er en bra ting, og vitner om at de aller fleste tar bålforbudet på alvor. I denne forbindelse tar vi her for oss de fem vanligste spørsmålene:

Er det i det hele tatt lov å lage bål etter 15. april?

Det enkle svaret er nei, når det gjelder skog og utmark. Merk at dette også gjelder grill/engangsgrill. Men gitt forutsetningene du leser innledningsvis i denne artikkelen finnes det noen unntak. Alle er pliktige å følge aktsomhetsprinsippet. Man kan bli bøtelagt eller til og med bli straffet med fengsel hvis det oppstår unødig brann fordi man har opptrådt uaktsomt.

Hvor kan man lage bål etter denne datoen?

Bål i bålpanne på en regntung og fuktig sommerdag er «innafor».

Det er lov å tenne bål på tilrettelagte bål- eller grillplasser, i bålpanner og egnede steder på egen tomt hvor det er åpenbart at det ikke er fare for spredning av brann. Det skal være god tilgang og umiddelbar nærhet til slokkemidler, for eksempel en utekran med hageslange. Merk at det i perioder kan være totalforbud mot bål og grill også på «lovlige» steder hvis det for eksempel er ekstremt tørt.

Gir brannvesenet tillatelse til bål?

Det enkle svaret er kategorisk nei for skog og utmark. Det er opp til det aktuelle brann- og redningsvesen å vurdere en slik tillatelse og eventuelle betingelser. Vi vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann. MHBR sin vurdering er derfor at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Kan man brenne kvist og rask på egen tomt/eiendom?

Ja, f.eks. tørt løv og gress etter raking i hagen kan brennes, forutsatt at det er egnet plass på tomt/eiendom for dette. OBS! Det kan være lokale forskrifter fra kommune til kommune. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder for din kommune før du brenner. Ta hensyn til vindforhold, ha slukkeutstyr tilgjengelig, og sørg for at bålet ikke ligger i umiddelbar nærhet til vegetasjon og bygninger. Det er ALLTID den som lager bålet som har ansvar for å opptre aktsomt og forsvarlig. Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det, og kan slukke det umiddelbart ved behov. Et bedre alternativ for å bli kvitt kvist og rask, er å levere det gratis på lokal gjenvinningsstasjon.

Hvorfor vil brannvesenet ha melding om bål?

Hvis du velger å ta sjansen på å brenne bål i og i nærheten av skog og annen utmark, brenne sankthansbål eller annet, er det fint om du melder fra via skjema nederst på denne siden. På den måten kan unødvendige utrykninger unngås og vi får informasjon om tid, sted, og hvem som er ansvarlig for aktiviteten. En unødvendig utrykning kan i ytterste konsekvens føre til at vi i MHBR kan komme for seint inn i andre og alvorligere situasjoner.

Utdanning og fagbrev i MHBR

Utdanning og fagbrev i MHBR

For å sikre god beredskap i samfunnet og for at vi skal kunne levere gode tjenester til husstandene er Midt-Hedmark brann- og redningsvesen avhengige av å stadig rekruttere nye mannskaper. En naturlig del av denne prosessen er å ta inn lærlinger, og tilby utdanning og fagbrev innen feierfaget/brannforebygging.

Vi har tatt en prat med tre av våre nyeste «hoder», for å finne ut hva som har motivert dem til å ta utdannelse hos MHBR.

Ruben Kristiansen bor i Alvdal kommune med familie, og jobber i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen, feierseksjonen avdeling Tynset.

Ruben Kristiansen, ute på tilsyn i en privatbolig.

– Jeg startet læretiden min i MHBR 1. august 2018 og avsluttet med svennebrev 25. november 2021. I løpet av de 3 årene som lærling har jeg vært til sammen 17 uker på Norges brannskole som ligger i Fjelldal, ikke så langt unna Harstad. Skoleløpet er delt opp i 3 trinn på henholdsvis 6 og 5 uker, med avsluttende eksamen etter hvert trinn.

På vanlige arbeidsdager i læretiden er man sammen med veileder som står for opplæringen, med oppfølging fra fagopplæring i Fjellregionen.

Ruben forteller at han tidligere har hatt jobber som innebar mye fysisk jobbing med overtid. Etter at han stiftet familie ville han prøve noe nytt, som kunne gi ham mer stabil og forutsigbar arbeidshverdag og arbeidstid.

– Jeg hadde tidligere fått «smakt» litt på faget da jeg hadde et par uker utplassering i fra skolen, og tenkte at dette er et spennende yrke. Tiden som lærling har vært utfordrende og lærerik. På grunn av korona fikk jeg kun med meg trinn 1 på brannskolen, og måtte deretter sette av en dag i uka til selvstudie.

Ruben sier at det bød på utfordringer, siden han lærer og jobber best med praktiske oppgaver. Men med god variasjon i arbeidsoppgaver og nok tid til teoretisk læring har det likevel fungert meget bra.

Årsaken til at Ruben valgte å ta utdanning hos MHBR er at det er en hverdag med varierte arbeidsoppgaver. En typisk dag består gjerne av litt kontor arbeid, kundebehandling over mobil, og tilsyn/feiing ute hos huseiere.

– Arbeidsdagene legger man opp selv, noe jeg trives godt med. Det stilles selvfølgelig krav til hvor mye man skal kunne yte, men har du mye energi, har du også mulighet til å jobbe mer. Dette gir deg som brannforebygger og feier fleksible og gode arbeidsdager, sier Ruben.

Linda Frost – ute på befaring og klar med lommelykta

Linda Frost jobber som brannforebygger/feier i Nord-Østerdalen, med hovedbase på Tynset. Hun ble ferdig med et utdanningsløp som praksiskandidat i juni 2021, etter totalt 5 år som læring.

– Under opplæring er du i utgangspunktet med som en vanlig ansatt under kyndig veiledning, samt at du har noe egenstudier. Feiing er noe vi kan gjøre selv etter noe opplæring, sier Linda

Hun forteller videre at det er veldig mye lover, regler og forskrifter en må sette seg inn i under utdanningen. Det er en grunn til at dette er et eget fag, med et omfattende utdanningsløp.

Av personlige egenskaper påpeker Linda at det er viktig å ha gode praktiske evner. Og ikke minst å være en menneskekjenner – man møter mange mennesker når man er ute på besøk hos husstandene.

– Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg finner det veldig meningsfullt å sørge for at alle skal kunne sove trygt om natten. Samfunnsmessig er det en særdeles viktig jobb. Du blir aldri helt utlært. Det er varierte arbeidsoppgaver, og stadig nye ting å sette seg inn i. Man får stadig utfordret seg selv både fysisk og psykisk. Læretiden hos MHBR har vært helt fantastisk. Veldig lærerikt, fine kollegaer og et godt miljø.

Vetle Rotbakken Gundersen – her i vognhallen i Elverum

Vetle Rotbakken Gundersen er 17 år – blir 18 på høsten i 2022. Han har i skrivende stund vært lærling hos MHBR avdeling Elverum i et halvt år, og er så langt strålende fornøyd med valget han har tatt.

– Jeg startet opprinnelig på utdanning innen bygg og anlegg VG1, og nærmest som en tilfeldighet fant jeg ut at jeg kunne gå videre i retning brann og redning. Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en tanke om at dette måtte være spennende og interessant. Med andre ord den klassiske «Jeg skal bli brannmann når jeg blir stor», smiler Vetle.

Fagbrev innen brannforebyggende/feiing er slik sett i alle høyeste grad relevant. Vetle har om lag tre år i læretid foran seg, før han kan ta svennebrevet. I løpet av disse årene skal han på de obligatoriske kursene på Norges brannskole i nord, og det er en hel del praktisk å lære i det daglige hos MHBR.

– Jeg er sterkt motivert og gleder meg til å lære faget, presiserer Vetle. Alt nytt er gøy!

Vetle tenker at en jobb innen brannforebyggende/feiing er perfekt for den som er glad i fysisk arbeid og ikke er redd for høyder. For ham er det motiverende å tenke på samfunnsnytten i det han gjør.

Meget vellykket skogbrannkurs i september

Meget vellykket skogbrannkurs i september

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS gjennomførte i september nasjonalt grunnkurs i skogbrann på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Øvingsområdet i full fyr på kursets praktiske dag.

Kurset gikk over tre dager, og hadde deltakere fra Innlandet, Møre og Østlandet. To av dagene var dedikert teoretiske emner som ble gjennomført ved beredskapssenteret i Elverum. På onsdag 15. september var det duket for mer action, med en praktisk øvingsdag i skogen ved Langholsveien øst for Hornmoen.

Praktisk dag med helikopter

For å kunne gjennomføre praktisk øvelse trengte vi selvfølgelig en «ekte» skogbrann. I den forbindelse ønsker vi i MHBR å takke Glommen Mjøsen skog som i samarbeid med skogeier stilte et øvingsområde til disposisjon. Et godt eksempel på tett samarbeid mellom skognæringen og brann/redning i Innlandet.

Vi fikk fyr, og den praktiske dagen ble i så måte meget realistisk. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støttet gjennomføringen med ett helikopter som deltok i slukkingen. Dette var veldig verdifullt for øvelsen, da kursdeltakerne fikk øvelse i å kommunisere med og dirigere helikopteret. En av kursdeltakerne var Tor Arne Moen fra Surnadal, og han har dette å si om helikopterøvelsen:

Kursdeltakerne fikk nyttig erfaring i dirigering av skogbrannhelikopter

– Dette var svært nyttig for deltakerne. Det å få stå i «kampen» og dirigere helikopteret over radio er noe alle burde ha øvd på før en står midt oppe i det og skal håndtere innsatsen i en skarp situasjon. All honnør til arrangører og helikopterpilot for en meget lærerik leksjon!

Effektivt og godt planlagt kurs

Moen har mye positivt å si om hvordan kurset ble gjennomført på den praktiske dagen.

– På øvingsfeltet ble vi delt inn i små grupper, og alle fikk god tid til å prøve de forskjellige oppgavene som var tiltenkt. Det var også avsatt passelig med tid til hver post, slik at det ble tid til både evaluering og diskusjon etter endt leksjon. Instruktørene fra MHBR som bemannet de forskjellige øvingspostene var godt forberedt og hadde god formidlingsevne.

Før fyr i skogen og praktisk øvelse med brann ble det gjennomgått utstyr og metoder som er viktige i forbindelse med skogbranninnsats, blant annet bygging av dam for vanntilførsel til pumper, samt praktisk bruk av motorsag og verneutstyr.

Tor Arne Moen fra Surnadal, her avbildet med brannbamsen Bjørnis

-Det var svært nyttig å se hva som er tilgjengelig av skogbrannutstyr, og at dette ble prøvd i praksis. Bæremeis beregnet for pumpe og sugeslange, de svært lette brannpumpene, og utstyr for å klemme over slanger for bytte av grenrør / strålerør var nytt for meg, utdyper Tor Arne Moen.

Han sier at Surnadal brannvesen helt sikkert vil bli representer på fremtidige skogbrannkurs på Elverum.

NRK Super og brannbamsen Bjørnis

Vi i MHBR syns det var ekstra hyggelig at NRK Super hadde fattet interesse for den praktiske øvingsdagen, da med hovedfokus på helikopteret. I den forbindelse var selvfølgelig også brannbamsen Bjørnis til stede. Vi håper NRK Super fikk gode og actionfylte opptak, og at det resulterer i noe som faller i smak hos barna.

 

 

 

 

Brannsikkerhet i utleiebolig

Brannsikkerhet i utleiebolig

Det er oppstart for skoleåret 21/22, og i disse dager har mange studenter flyttet inn i hybler og leiligheter. I den forbindelse ønsker vi å minne om at brannsikkerhet i utleieenheter er både utleiers og leietakers ansvar.

Først: Hvis du som leietaker er usikker på brannsikkerheten i hybel, ta kontakt med oss i MHBR IKS. Brannforebyggende / feierseksjonen vil være riktig kontaktpunkt. Du finner kontaktinformasjon her

Utleier har ansvar for at røykvarslere er montert

Utleier har ansvar for at røykvarslere og slukkeutstyr er på plass i utleieboligen, og at rømningsveier er i henhold til reglene. Slukkeutstyret skal ha norske bruksanvisninger. Leietaker har ansvar for ettersyn og kontroll av utstyret i leieperioden. For eksempel sjekk av batteri i røykvarsler, kontroll av pulverapparat, eller kontroll av husbrannslange.

Mange sjekkpunkter

Batteri på røykvarsler kontrolleres ved å trykke inn test-knappen noen sekunder, da skal varsleren gi lyd. Røykvarslere skal være plassert slik at røykutvikling fanges opp uansett hvor i boligen det måtte oppstå. Signalet skal være sterkt og hørbart i alle rom, også med lukkede dører mellom rom. Det kan være behov for flere røykvarslere, og disse bør være seriekoblet slik at alle gir signal hvis en av dem slår ut.

Leietaker har ansvar for å kontrollere slukkeutstyr, i dette tilfellet et pulverapparat

Trykkindikatoren på pulverapparat skal stå på grønt felt, og apparatet skal være plombert. Slike apparater skal også jevnlig snues opp-ned, for å sikre at pulveret er løst, og ikke ligger som en kompakt klump i bunnen. Man vil kjenne at løst pulver forflytter seg i kolben når man snur det på hodet. Leietaker har ansvar for å si i fra til utleier hvis ting tyder på at apparatet ikke er i orden, og utleier har ansvar for å bytte til fungerende apparat.

Andre hensyn

Husbrannslange med vann er enklest for «menigmann» å betjene i de fleste tilfeller. Sjekk at koblinger er tette, at slangen ikke er morken, og at det faktisk kommer vann med et visst trykk når kranen åpnes. Vær obs på at vann ikke vil være egnet til å slukke hvis det tar fyr i en kokende oljegryte på kjøkkenet. Vann i kokende matolje vil føre til eksplosjon! Det bør derfor være en alternativ slukkemetode for kjøkken, for eksempel en slukkespray.

Hvor mange rømningsveier boligen skal ha er avhengig av når boligen ble bygget. Vinduer er godkjent som rømningsveier, gitt visse forutsetninger. Det må selvfølgelig kunne åpnes på «vidt gap», minimum bredde 50 cm og minimum høyde 60 cm. Bredde + høyde skal være minst 150 cm. Hvis vinduet er 60 cm bredt må altså høyde være 90 cm.

Websider med god informasjon

Det finnes mye mer informasjon om forskrifter og anbefalinger enn vi har tatt med i denne artikkelen. Vi oppfordrer derfor både utleiere og leietakere til å lese seg opp. Mye vil være å finne på disse websidene:

Hør også Anders og Anders fra brannforebyggende avdeling snakke om brannsikkerhet i utleieboliger i dette intervjuet i Elverumsradioen:

Endringer for utdanning innen brann og redning.

Endringer for utdanning innen brann og redning.

Fagutdanningen for personell innen brann og redning skal styrkes. Det opprettes et nytt toårig utdanningsløp som etter hvert vil bli obligatorisk for fulltidsansatte mannskaper. I sommer starter byggingen av nye undervisningsfasiliteter og nytt øvingsfelt ved dagens beliggenhet for Norges brannskole, ved Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Sikrer god grunnkompetanse
Avdelingsleder Kåre Einar Skogsrud – her fotografert i resepsjonen på MHBRs beredskapssenter i Elverum. Dukkene er ikledd historisk bekledning og utstyr.

– I dag er det slik at du må ha en jobb i et brann- og redningsvesen for å kunne ta utdanning i yrket. De ansatte gjennomfører nødvendige kurs ved Norges brannskole på Fjelldal, eller regionalt ved ulike arrangørsteder. Som følge av endringer i samfunnet og samfunnets forventninger til brann- og redningsvesenet må selvfølgelig kommunene ha profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen, sier Kåre Einar Skogsrud. Skogsrud er avdelingsleder kompetanseavdelingen hos MHBR.

I vårt langstrakte land er det lokale variasjoner når det gjelder organisering, kvalitet på fagmiljøene, og hvor god evnen er til å forebygge og håndtere branner og andre hendelser. Den nye fagutdanningen skal bidra til å sikre at grunnkompetansen er på plass hos nye mannskaper allerede ved ansettelse.

– Å ha gjennomført en standardisert utdannelse innen fagfeltet på forhånd er definitivt et gode, men det vil fortsatt være slik at erfaring er gull verdt, påpeker Skogsrud. Jobben for personell innen brann og redning er meget kompleks, derfor er praktisk arbeidserfaring meget viktig. En stor del av utdanningen vil derfor også være basert praksistid.

Krav om fagutdanning fra 2025

Etter planen skal 80 fagskolestudenter ha sin første skoledag i Tjeldsund høsten 2023, med et fortløpende opptak av 80 studenter hvert halvår. I 2025 vil første kull med ferdig utdannet brann- og redningspersonell være ferdig, og fra da vil det være et nasjonalt krav at nyansatte i heltidsstillinger har tatt denne utdanningen.

– En toårig grunnutdanning vil ikke være obligatorisk for deltidsansatte. Deltidsansatte har som oftest annet arbeid og annen fagkompetanse. Men et opplæringsløp for disse vil helt sikkert også bli påvirket av de erfaringer man høster fra fagutdanningen for fulltidsansatte, sier avdelingslederen.

For oss i MHBR vil det i fremtiden være viktig at vi gjør oss attraktive for nyutdannet personell. Det er helt naturlig at det blir rift om å rekruttere «de beste hodene» etter endt fagutdanning, og vi ønsker at flest mulig av disse skal søke seg til oss.

– Jeg ønsker også å påpeke at man har en fantastisk beliggenhet for fagskolen i Tjeldsund, sier Kåre Einar Skogsrud. Nærhet til spektakulær Nord-Norsk natur utgjør en nydelig ramme. Vi håper at mange fremtidige brann- og redningsmannskaper vil sette pris på å ta sin utdanning der.

Les mer om den nye fagutdanningen på dsb.no

Fantastisk beliggenhet for Norges brannskole, ved Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Vi har styrket skogbrannberedskapen

Vi har styrket skogbrannberedskapen

Sommeren er her, og vi er inne i høysesongen for skogbrann. For 2021 er skogbrannberedskapen styrket i hele MHBRs område med midler fra eierkommunenes skogfond, og dette er både vi og våre mannskaper glade for.

Før sesongen inneværende år søkte vi våre kommuner om rentemidler fra kommunenes skogfond øremerket skogbrannberedskap, og totalt er det investert for om lag en halv million kroner. Midler vi mener er vel anvendt. Det er enormt mye skog i MHBRs område, og med styrket beredskap er vi bedre rustet til å potensielt redde store verdier hvis uhellet først er ute.

Nytt utstyr
Øverst: Nye og praktisk innredede skogbranntilhengere på flere av våre stasjoner.

Nederst: ATV er et godt hjelpemiddel for å frakte utstyr under skogbranninnsats.

På flere av stasjonene er det investert i mer, nyere og bedre utstyr, og det er innredet flere nye skogbranntilhengere som er egnet for formålet. Noe av poenget med skogbrannberedskap er at utstyret må være portabelt og håndterbart for mannskapet. Det er umulig å kjøre en stor brannbil ut i skogen for eventuell innsats. Her spiller nye ATVer en viktig rolle når det gjelder å få materiellet ut i felt.

Lederstøtteordningen

Skogbrannberedskapen i Norge består av mange aktører og nivåer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom lederstøtteordningen ved bruk av skogbrannhelikopter i Norge stiller MHBR med tre overbefal. Knut Bjørnseth, Trond Joar Kjenstadbakk og Magne Kristiansen. Det er også gjort en jobb med å rekruttere flere reservemannskaper – frivillige som står på ringeliste, og kan kalles inn ved behov. Ønsket antall reservemannskaper er 30 i hver kommune. Vi i MHBR ønsker å rette en stor takk til de som har valgt å sette seg opp på en slik liste. De frivillige er en viktig ressurs med tanke på bedre beredskap.

Øvelse i Våler

For å teste og gjøre seg kjent med nytt utstyr er det organisert øvelser for mannskapene rundt om på våre brannstasjoner. Mandag 31. mai hadde stasjonen i Våler kommune en slik øvelse. Det ble «rykket ut» med skogbrannhenger, brannbiler og ATV. Øvelsen foregikk ved Kanohuset lokalisert ved Glommas bredd nord for Våler sentrum.

Mannskap i Våler på øvelse: Bak fra venstre, Lars Håkon Kirkelund, Erik Smedstuen, Geir Håkon Kirkelund, Bjørn Thomas Berget.
Foran fra venstre, Martin Aas, Magnus Aasen, Knut Arne Siljuberg, Henrik Helgestad

Bjørn Thomas Berget og Geir Håkon Kirkelund i Våler hadde ansvaret for gjennomføringen av øvelsen. Øvelsen var vellykket, og på kort tid var det rigget med vanntrykk på tre portable pumper, hvorav to nye. Nedenfor kan du se flere bilder fra øvelsen 31. mai.