Aktuelt

Bålforbud fra 15. april – og fem vanlige spørsmål:

Bålforbud fra 15. april – og fem vanlige spørsmål:

I Norge er det generelt forbud mot å tenne bål og grill i og i nærheten av skog og annen utmark mellom datoene 15. april og 15. september.

Dersom det er åpenbart at opptenningen ikke kan medføre brann er det allikevel et unntak i det nasjonale forbudet som gir mulighet for å gjøre opp ild. Uansett er det viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll.

Anders Øverby i brannforebyggende avdeling

Anders Øverby jobber i brannforebyggende avdeling hos MHBR, og han har følgende presiseringer:

– Med skog og annen utmark menes alt unntatt innmark. Eksempler på innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått, kulturbeite samt liknende områder hvor allmenn ferdsel vil være til hinder. Med «åpenbart ikke medføre brann» menes f.eks. at det ligger snø på bakken, tilrettelagte grill- og bålplasser, eller at det har vært mye nedbør over lang tid.

Får mange spørsmål hvert år

Hos MHBR mottar vi mange henvendelser og spørsmål knyttet til det generelle bålforbudet. Folk undersøker hva som er lov, eller hvordan forbudet og regelverk skal tolkes. Dette syns vi er en bra ting, og vitner om at de aller fleste tar bålforbudet på alvor. I denne forbindelse tar vi her for oss de fem vanligste spørsmålene:

Er det i det hele tatt lov å lage bål etter 15. april?

Det enkle svaret er nei, når det gjelder skog og utmark. Merk at dette også gjelder grill/engangsgrill. Men gitt forutsetningene du leser innledningsvis i denne artikkelen finnes det noen unntak. Alle er pliktige å følge aktsomhetsprinsippet. Man kan bli bøtelagt eller til og med bli straffet med fengsel hvis det oppstår unødig brann fordi man har opptrådt uaktsomt.

Hvor kan man lage bål etter denne datoen?

Bål i bålpanne på en regntung og fuktig sommerdag er “innafor”.

Det er lov å tenne bål på tilrettelagte bål- eller grillplasser, i bålpanner og egnede steder på egen tomt hvor det er åpenbart at det ikke er fare for spredning av brann. Det skal være god tilgang og umiddelbar nærhet til slokkemidler, for eksempel en utekran med hageslange. Merk at det i perioder kan være totalforbud mot bål og grill også på “lovlige” steder hvis det for eksempel er ekstremt tørt.

Gir brannvesenet tillatelse til bål?

Det enkle svaret er kategorisk nei for skog og utmark. Det er opp til det aktuelle brann- og redningsvesen å vurdere en slik tillatelse og eventuelle betingelser. Vi vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann. MHBR sin vurdering er derfor at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Kan man brenne kvist og rask på egen tomt/eiendom?

Ja, f.eks. tørt løv og gress etter raking i hagen kan brennes, forutsatt at det er egnet plass på tomt/eiendom for dette. OBS! Det kan være lokale forskrifter fra kommune til kommune. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder for din kommune før du brenner. Ta hensyn til vindforhold, ha slukkeutstyr tilgjengelig, og sørg for at bålet ikke ligger i umiddelbar nærhet til vegetasjon og bygninger. Det er ALLTID den som lager bålet som har ansvar for å opptre aktsomt og forsvarlig. Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det, og kan slukke det umiddelbart ved behov. Et bedre alternativ for å bli kvitt kvist og rask, er å levere det gratis på lokal gjenvinningsstasjon.

Hvorfor vil brannvesenet ha melding om bål?

Hvis du velger å ta sjansen på å brenne bål i og i nærheten av skog og annen utmark, brenne sankthansbål eller annet, er det fint om du melder fra via skjema nederst på denne siden. På den måten kan unødvendige utrykninger unngås og vi får informasjon om tid, sted, og hvem som er ansvarlig for aktiviteten. En unødvendig utrykning kan i ytterste konsekvens føre til at vi i MHBR kan komme for seint inn i andre og alvorligere situasjoner.

Ikke la gode påskeminner gå opp i røyk

Ikke la gode påskeminner gå opp i røyk

Det har vært noen branner i hytter i vår region denne vinteren dessverre. Heldigvis har ingen liv gått tapt, men mange gode minner har gått opp i røyk. Nå står påsken for tur og mange kalde hytter skal varmes opp, slik at nye gode (forhåpentligvis) minner skapes.

Bilder hyttebrann Stor-Elvdal i februar 2021.  NB: Ukjent brannårsak

Egeninnsats – er det verdt det?

Egeninnsats på hytta i form av håndverksmessig arbeider og bruk av ukvalifisert arbeidskraft kan gi økt fare for brann. At håndverksmessig egeninnsats er mer utbredt på hytter enn i ordinære boliger, avdekkes også ved våre tilsyn og feiinger av fritidseiendommer. Kanskje kommer det av at mange hytter ligger langt unna og at det er kanskje ikke så farlig der? Uansett er den klart vanligste årsaken til hyttebranner feil montering, mangelfullt vedlikehold eller feil bruk av skorstein (pipe) og ildsted. Er dere usikre på noe i denne forbindelse eller har spørsmål, kan dere kontakte våre eminente feiere (brannforebyggere) her kommunevis.

Tidlig varsel ved flere røykvarslere gir muligheter for å reagere tidlig i et branntilløp og det redder liv!

Røykvarslere

Alle hytter skal ha minst én fungerende røykvarsler i hver etasje, men vår klare anbefaling er å montere flere. Tidlig varsel ved flere røykvarslere gir muligheter for å reagere tidlig i et branntilløp og det redder liv! På hytta må man selv også være forberedt på å slokke en eventuell brann fordi mange hytter i vår region ligger utenfor allfarvei, noe som gir lang utrykningstid for oss i brannvesenet.

For å unngå at påsken og hytta går opp i røyk, bruk denne sjekklista hver gang dere er på hytta:

  • Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk (batteriet kan ha gått tomt siden dere var der sist)
  • Sørg for å ha alternative rømningsveier ut fra hytta (tenk på om snø hindrer rømning via vindu)
  • Ha alltid ekstra batterier i reserve
  • Gå aldri fra levende lys
  • Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ
  • Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte
  • Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk
  • Vær ekstra varsom ved bruk av gass. Sjekk utstyr og slanger jevnlig
  • Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr
  • Bruk godkjent fagfolk til utbedringer som krever dette

Kjør pent

Covid-19 pandemien legger en demper på påskeutfarten til mange på grunn av råd om å bli hjemme. Uansett forventer vi økt trafikk og oppfordrer samtidig påsketurister til å kjøre pent og holde køa. Hvis alle følger det, unngår vi forhåpentligvis uhell på de store “årene”, RV 3/25 gjennom Østerdalen og RV 25/26 til Trysil/Engerdal, som fører til de største vinterdestinasjonene i fjellheimen i vår region.

Er uhellet ute, ikke nøl med å ringe 110. Våre mannskaper er klare for å rykke ut, men brannvesenet håper på en stille høytid som alle andre.

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS ønsker alle en riktig trygg og fin påske!

Feieren, lykken, kjærligheten og kvinnedagen

Feieren, lykken, kjærligheten og kvinnedagen

Visste du at i store deler av Europa er feieren ansett for å bringe lykke? Men hvordan henger dette sammen med kjærligheten og kvinnedagen? Vi skal til landene mot sør-øst, for eksempel Romania og Bulgaria, og se nærmere på noen tradisjoner.

Feiring mellom 1. og 8. mars

I disse landene feires våren og den kommende varme tiden fra 1. mars og frem til 8. mars. Det er en stor feiring som har århundrelange tradisjoner, og tas på største alvor. En viktig ingrediens er at alle kvinner skal få en lykkeamulett – en slags talisman i gave. Helst som gave fra sin kjære. Denne lykkebringeren kalles på rumensk for “Mărțișor”.

Martisoren består av en sløyfe av to tråder tvinnet i hverandre, en rød og en hvit. Den hvite tråden symboliserer vinteren og den kalde tiden, den røde tråden representerer vår og sommeren som skal komme. At trådene er tvinnet sammen symboliserer kampen mellom den kalde og den varme årstiden. Det sies også at det røde og hvite symboliserer kjærlighet og renhet. Med sommeren kommer også fruktbarhet, vekst og grøde. Mye symbolikk, som også kan gi assosiasjoner til forholdet mellom mann og kvinne.

Mărțișor med anheng av en feier som lykkesymbol

Lykkeamuletten består også av et lite anheng, ofte en liten figur. De mest populære anhengene er de som symboliserer lykke. For eksempel firkløver eller hestesko som vi kjenner i norsk tradisjon. Her kommer feieren inn i bildet: En figur av en feier er minst like lykkebringende som en firkløver eller en hestesko. Fra 1. til 8. mars selges mărțișor på alle gatehjørner. Menn og barn leter etter den perfekte å gi som gave til kvinnen i sitt liv.

Hvorfor feieren?

Historisk sett har kontrollert bruk av ild for varme og matlaging vært livsviktig for mennesker. Samtidig kan ild være årsak til tragedier og død hvis den kommer ut av kontroll.

En sannsynlig forklaring på feierens status som lykkebringer er at hans arbeid i århundrer har vært viktig for å holde ilden under kontroll ved bruk av innendørs ildsteder. I følge gammel overtro kunne ulykker (ild ute av kontroll) også være forårsaket av destruktive overnaturlige krefter. Når feieren utførte sitt arbeid gjorde han ikke bare rent for sot og bek i pipa, han “renset” samtidig huset for mørke krefter og onde ånder.

Kim Andre Nilsen med staselig flosshatt og blanke knapper i uniformen. Kim er leder for feierseksjonen hos MHBR

Med denne statusen har feieren blitt en nærmest mytisk skikkelse i tradisjon, overtro og folklore i hele Europa – ikke bare i øst. Han er også hyppig å finne som sentral person i litteratur og eventyr.

Kim Andre Nilsen er leder for feierseksjonen hos MHBR, og han er ikke ukjent med feierens status som lykkebringer.

– Jeg har opplevd at folk tar på, eller holder på en knapp i klærne sine når de møter meg. Det skal visstnok gi hell og lykke, smiler han. Ved et par anledninger har jeg også blitt spurt om å møte opp i bryllup, iført full uniform. Dette for å bringe lykke over brudeparet og ekteskapet. Som regel handler dette om mennesker som har sine røtter fra andre steder i Europa. Feierens status som lykkebringer er ikke like kjent i Norge.

8. mars under kommunismen

I de gamle kommunistiske østblokk-landene var kvinnedagen en viktig dag å markere. Men ikke med paroler og kvinnekamp slik vi er vant til i vest. Kommunistiske diktaturer var i det hele tatt ikke spesielt begeistret for marsjering i gatene, hvis det ikke var noe de selv hadde beordret.

Østblokk-varianten for feiring av kvinnedagen handlet i stedet om at ektemenn, brødre og sønner skulle uttrykke sin ærbødighet og respekt til kvinnene i sitt liv.

Kvinnedagen 8. mars ble feiret på en måte som mest likner på Valentines-tradisjonen i vest. Kvinnene pyntet seg opp til feiringen, og det vanket blomster og kake. Denne måten å markere kvinnedagen på er fortsatt den vanligste i mange Øst-Europeiske land, på tross av at det er mange tiår siden kommunismens fall.

Likestilling og kvinners rettigheter er fortsatt viktige kampsaker på kvinnedagen i vestlige land. Og det burde det kanskje også i større grad være i den gamle østblokken. Men det er heller ikke feil at menn uttrykker sin respekt, og gir en oppmerksomhet til sine kvinner på denne dagen.

Med dette ønsker vi i MHBR å gratulere alle kvinner med kvinnedagen 2021!
Kim Andre Nilsen, ute på oppdrag for å bringe lykke til brudeparet og ekteskapet.

Hør episodene om temaet brannetterforskning i Branncast her:

Hør episodene om temaet brannetterforskning i Branncast her:

Innlandet politidistrikt avd. kriminalteknikk (Lars Nybo) og Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS (Lars Kvissel) har samarbeidet om å lage to episoder om Brannetterforskning til podcast`n, Branncast.
Her forteller de to om hvordan og hvorfor branner blir etterforsket i Innlandet. Ved å samarbeide med andre og delta i denne type jobb, kan vi kanskje finne ut og gjøre erfaringer om hvorfor og hvordan branner oppstår.

Dette er en viktig og prioritert oppgave for oss i MHBR, slik at vi forhåpentligvis får bedre og ikke minst riktige statistikker å bruke inn mot det brannforebyggende arbeidet.

Lytt og lær🙂

 

Takker av etter 35 år som deltidsbrannmann

Takker av etter 35 år som deltidsbrannmann

Arne Nordhagen har vært deltidsbrannmann i Trysil i 35 år, men nå takker han av. Hovedårsaken er at butikkdriften hans i Innbygda krever mer og mer av hans tid og oppmerksomhet.

Arne Nordhagen – Deltidsbrannmann i Trysil gjennom 35 år

– Det var vel mest en tilfeldighet som gjorde at jeg ble deltidsbrannmann på 80-tallet, sier Nordhagen. Jeg ble rekruttert som stedfortreder av en kar jeg kjenner, noe som var vanlig den gang. Det var ikke like nøye med bakgrunn og erfaring som det er i dag, det handlet mer om at man var villig til å gjøre jobben.

Andre forhold den gang

Han minnes tilbake til en tid da det var ganske annerledes. Hovedfokus var beredskap mot skogbrann, og det var enkle midler de hadde å klare seg med. Ei pumpe, slanger med tilhørende strålerør, øks og spade.

– På slutten av 80- og langt ut på 90-tallet opplevde vi en stor økning i skarpe oppdrag som handlet om trafikkulykker. Dette hadde sammenheng med utviklingen av Trysil som turistmål og ski-destinasjon. Vi som jobbet innen brann og redning den gang gjorde en solid dugnadsinnsats for å samle inn penger til en redningsbil, og den kom godt med.

Arne Nordhagen påpeker at det har skjedd mye med sikkerheten i personbiler siden 80-tallet.

– I dag ser vi at personer kan komme nærmest uskadet fra bilulykker som ville ført til alvorlige skader eller død for 30 år siden. Når jeg tenker tilbake så er det ulykker med stygge personskader eller død som er mentalt tøffest å håndtere. Spesielt når barn er involvert.

Mange motivasjonsfaktorer

Arne forteller at det ikke har vært vanskelig å holde motivasjonen oppe til å være deltidsbrannmann gjennom alle disse årene, og mener det er mange ting som har motivert ham.

Nordhagen fremhever kameratskap og samhold med kolleger som en viktig motivasjonsfaktor. Fra venstre: Harald Enger, Arne Nordhagen og Terje Hemstad.

– Først og fremst vil jeg nevne kameratskap og det gode samholdet i gjengen i Trysil. Jeg har fått mange nye venner, og hatt gleden av å jobbe sammen med mange fine mennesker gjennom disse årene.

Det er en forutsetning at man har interesse for jobben. Man må finne det givende å øve, bygge kompetanse og tilegne seg erfaring.

– Og så bør man ha et ønske om å utgjøre en forskjell. Et ønske om å bidra til økt beredskap og sikkerhet i lokalsamfunnet.

Kompetanse og utdanning

På 80-tallet var ikke kravene til kompetanse så veldig strenge. Hvis du hadde interessen og var praktisk anlagt var det som regel nok. Utdanningen den gang handlet i hovedsak om brevkurs og øvingstid.

– I dag har vi bedre og mer avansert redskap. Dette fører naturlig nok med seg mer opplæring, øvelse og repetisjon.

Arne har “gått gradene” fra den gang han startet, og vært i gjennom det meste av kurs og utdanninger som følger stillingen. For eksempel utdanning som røykdykker. Dagens krav er mye strengere med tanke på sertifikater for bruk av utstyr. Det samme gjelder kravene til fysikk og kondisjon. Fokuset på egensikkerhet for mannskapene er også mye høyere i dag enn det var for 35 år siden – noe som selvfølgelig er en god og fornuftig utvikling.

Når Arne takker av i dag fyller han stillingen som utrykningsleder.

Takk for innsatsen!

Vi i MHBR vil takke Arne Nordhagen for innsatsen gjennom så mange år, og ønsker ham lykke til i årene videre. Det blir et “tomrom” etter ham.

Vi jobber stadig med å rekruttere nye deltidsbrannmenn. Hvis du som leser artikkelen tenker at dette kunne være noe for deg, ikke nøl med å ta kontakt med oss.

Pressemelding «Komfyrvaktkampanjen»

Pressemelding «Komfyrvaktkampanjen»

«Komfyren stod for 106 utrykninger i Innlandet i 2020»

Brann- og redningsvesenet i Innlandet rykket i 2020 ut til 106 branner og branntilløp på komfyren. I hovedsak tørrkokinger. En komfyrvakt kan løse problemet og bidra til å redde liv og verdier.

– Mange sitter nok på en historie om da det holdt på å gå skikkelig galt på kjøkkenet. Enten om da det ringte på døren, eller da babyen begynte å skrike på soverommet. Litt uoppmerksomhet er alt som skal til. Det kan fort gå fra matos til farlige branngasser, og i verste fall kan det oppstå brann, sier branninspektør Lars Kvissel i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS.

Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos elektronikkbutikker, kjøkkenbutikker og i nettbutikker.

– De fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Ingen tar skade av å vente litt på at du skrur av ovnen, men mange kan ta skade dersom du glemmer det, sier Kvissel.

Slik fungerer komfyrvakten
Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

– Hold oppsikt under matlaging og skru av eller demp varmen hvis du blir avbrutt. Det er også viktig å rengjøre ventilator jevnlig og passe på at det ikke ligger brennbare ting for nær koketoppen, sier Kvissel.

Komfyrvaktkampanjen
Onsdag 10. februar arrangeres en nasjonal komfyrvaktkampanje for å få økt oppmerksomhet om de mange komfyrbrannene. I vår region vil det ikke bli lokale aktiviteter som stand eller lignende på grunn av Covid-19. Våre feiere/brannforebyggere vil dele ut informasjonsbrosjyre og give aways på tilsyn. Det samme vil Elsikkerhet Norge AS gjøre.

Komfyrvaktkampanjen er en del av «Alt vi kan mot brann», som er en nasjonal satsing på brannforebyggende arbeid målrettet mot risikoutsatte grupper. Bak «Alt vi kan mot brann» står DSB, Norsk brannvernforening, Finans Norge, Norsk brannbefals landsforbund, Feiermesterens landsforening, Nelfo, Branninformasjonsforum, det lokale eltilsyn og sakkyndige selskap.

Les mer om komfyrvakt på sikkerhverdag.no.

Kontaktpersoner lokalt:
Lars Kvissel, branninspektør Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
Tlf.: 908 84 785

Ola Rasch, Brannetterforsker/elsikkerhetsingeniør Elsikkerhet Norge AS
Tlf.: 959 81 517

Med hilsen

Brannforebyggende avdeling
Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Påvirkes kommunal brann og redning av ny sykehusstruktur i Innlandet?

Påvirkes kommunal brann og redning av ny sykehusstruktur i Innlandet?

Alarmen går på en av våre brannstasjoner i Innlandet. «Bistand Helse – Pustevansker 12-årig jente».

Utviklingen de siste årene er at brann og redning over hele landet har en økende oppdragsmengde av typen «Bistand helse».

Det er av flere aktører fremhevet som en foruroligende utvikling. Det har flere aspekter i seg som kan oppfattes som problematiske, og på noen områder prinsipielle. For det første er ikke brann og redning utdannet eller trent til å være medisinsk personell. Vi er etter min oppfatning godt trent til HLR (Hjerte-lungeredning), har hjertestarter på våre biler og kan enkel førstehjelp. Allikevel er vi IKKE utdannet eller trent til å håndtere helseoppdrag ut over de som er nevnt over.

Ikke vår primæroppgave

For det andre er ikke helseoppdrag vår primæroppgave. En dreining av oppgavene kan fort gå på bekostning av vår hovedinnsats som er brann og redningsoppdrag. Presset på å videreutvikle oss innen medisinske hendelser på bekostning av primæroppgaver er en bekymring for meg som brannsjef. På den prinsipielle siden medfører også utviklingen en forskyvning av kostnadene på hendelsene fra staten til våre kommuner. Prehospitale tjenester er en statlig oppgave, mens brann og redning er en kommunal oppgave.

Samtidig er vi en av nødetatene, og den eneste som fortsatt har tilhold i hver kommune rundt om i vårt langstrakte land. Den nødstilte skal ha hjelp så raskt som mulig, og når ambulansen er ute på andre oppdrag, vil vi ofte være «nærmeste ressurs». Det er derfor vi blir sendt på denne typen oppdrag.

Det vil alltid være en ambulanse på tur til hendelsen, men den kan være et stykke unna.

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS som omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

På mange måter er det en god utnyttelse av ressurser på tvers, og samhandling mellom beredskapsaktører. Det som imidlertid er urovekkende, er at den utvikler seg i raskt økende mengde.

Er dette analysert?

Problemstillingen over er av brann og redning og andre aktører diskutert og løftet til nasjonale myndigheter.

Stortingsmelding nr.5 (2020–2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» som kom i høst, peker på samme problemstilling, og gir i oppdrag til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap sammen med Helsedirektoratet å utrede og komme med anbefalinger.

Hvorfor har denne saken noe med sykehusstrukturen i Innlandet å gjøre?

Mitt spørsmål er hvorvidt denne nasjonalt godt kjente problemstillingen er tilstrekkelig omhandlet, analysert og vurdert i rapporter og analyser rundt ny struktur.

Ny sykehusstruktur med tilhørende akuttfunksjoner og funksjonsfordeling for øvrig vil etter min mening påvirke situasjonen som er beskrevet over i betydelig grad.

Det handler både om økonomi, men ikke minst om tjenestetilbud til våre innbyggere om de bor på Toten, Dovre, Våler eller i Trysil.

For å underbygge beskrivelsen over med statistikk, har «Bistand Helse» økt fra 34 til 95 (antall) fra 2016 til 2020 totalt for MHBR IKS. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

Videre utgjorde tilsvarende oppdragstype 20 prosent av alle hendelser i Trysil for 2020. Det må legges til at ikke alle disse oppdragene var på grunn av tid før ambulansen kunne være på stedet. Noen er bistand til å frakte pasienter fra terreng til ambulanse med terrengkjøretøy. En av årsakene som det pekes på i forhold til utviklingen, er at ambulansene ofte har lange kjøreoppdrag for å frakte pasientene til behandlende sykehus.

Hvordan vil en ny sykehusstruktur påvirke denne situasjonen?

Pasientflyten er en svært viktig faktor som bør legges vekt på i en slik planlegging. Det er etter min mening en klar svakhet at ikke slike aspekter tilstrekkelig er vurdert og vektlagt i analysene som er fremlagt. Saken handler ikke bare om økonomisk dreining av kostnader, eller økende bruk av brann og redning, men til syvende og sist handler det om samfunnssikkerhet i bred forstand for innbyggerne i Innlandet.

Jeg vil til slutt bare påpeke at våre brannmannskaper rundt om i Innlandet gjør en særdeles god innsats også i slike situasjoner.

Men skal samfunnet virkelig lene seg på at de også skal dekke opp for beslutninger tatt på bakgrunn av manglende eller ufullstendige samfunnsanalyser?

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef.

Vinter og fremkommelighet

Vinter og fremkommelighet

De kommende dagene er det meldt inntil 40 cm snø noen steder på Østlandet. Vinteren byr alltid på utfordringer med tanke på fremkommelighet for utrykningskjøretøyer.

Smalere veier om vinteren
Stein Gunnar Frostrud – seksjonsleder beredskap

– Det kommer alltid snø, og ofte mye snø, fremholder Stein Gunnar Frostrud som er seksjonsleder beredskap hos MHBR i Elverum. Selv om det brøytes blir veiene smalere i vintersesongen, og det er ikke enkelt å ta veiskulderen til hjelp for å komme frem når det ligger en høy brøytekant der.

På de store hovedveiene brøytes det godt ut mot brøytestikkene, og fremkommeligheten der er som regel god også om vinteren. Derimot er det ofte større utfordringer i forbindelse med parkeringsplasser, byggefelt med mange småveier og i borettslag med blokkbebyggelse.

På nevnte steder er det ofte en utfordring med parkerte biler. Det kan være for liten plass til at vi kommer frem med våre brede og tunge utrykningskjøretøyer, og det er selvfølgelig kritisk hvis vi er i en situasjon hvor det haster.

Smale veier i byggefeltene våre blir enda smalere om vinteren etter hvert som brøytekantene bygger seg opp
Tenk på hvordan du parkerer

Vi oppfordrer bileiere til å tenke i gjennom hvor og hvordan de parkerer i vintersesongen, spesielt i områder med smale veier. Dette er selvfølgelig også et poeng for brøytemannskapene. Ikke sjelden ser vi personbiler stå parkert på lite egnede plasser, og brøytemaskinene har måttet jobbe seg rundt dem.

Som følge av dette kan det bli liggende en ganske betydelig snøkant på utsiden av en parkert bil, ut i veien. Noe som ytterligere bidrar til å hindre fremkommelighet.

Følg med på værmeldingen, og ha i bakhodet at brøytemannskapene skal ha mulighet til å gjøre en god jobb hvis det er meldt snøfall.

Rydd snø ved nødutganger
Sørg for å rydde snø ved og rundt nødtuganger, branntrapper og ramper

Om vinteren ser vi også ofte at det er dårlig snørydding ved og rundt nødutganger. Ytterdører og nødutganger slår utover. Da kan det i en krisesituasjon være fatalt hvis det ligger en halv meter hard snø der hvor døra skal kunne åpnes.

Hvis en nødutgang må brukes må også folk ha mulighet til å komme seg vekk når de har kommet ut. Pass derfor på at det er brøytet rømningsvei på uteområdet. Næringsbygg og boligblokker på flere etasjer kan ha rømningsveier med branntrapp eller rampe på utsiden. Rydd unna snø, sørg for at det er mulig å bruke trapp eller rampe, og at den ikke ender i en snøhaug nederst.

Dette er enkle tiltak for å bedre sikkerheten hvis det skulle oppstå en akutt situasjon.

Sjekk utstyr, vær aktsom og vis omtanke

Sjekk utstyr, vær aktsom og vis omtanke

Det er dags for å ønske alle husstander i MHBRs område en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Jula er ikke bare en høytid for familien med kos og god mat, den er dessverre også høytid for brann. I den forbindelse ønsker vi å komme med noen påminnelser knyttet til brannsikkerhet. Du finner mange gode råd og tips i denne artikkelen.

Anders Øverby, Kim Andre Nilsen og Johan Snartum hos MHBR “brenner” for å forebygge brann
Røykvarsler og slukkeutstyr
Kontroller batteriet i røykvarsleren – hvis du ikke har gjort det tidligere i høst

Hvis du ikke har kontrollert batteri i røykvarsleren i høst er det på tide å gjøre det nå. En fungerende røykvarsler er sannsynligvis den billigste og enkleste livsforsikringen du kan ha. Sjekk gjerne også om din røykvarsler er av typen som er anbefalt å bytte ut. Les vår sak fra tidligere om dette: 650 000 røykvarslere bør byttes. Å bytte til en sikrere type røykvarsler kan være en god julegave til deg selv?

Sjekk også pulverapparater – at trykkindikator viser grønt. Snu apparatene opp-ned for å sjekke at pulveret er løst, slik at apparatet faktisk lar seg bruke ved behov.

Har du husbrannslange, sjekk tilgjengelighet for denne, og kontroller koblinger. Sjekk også at du har kontroll på kran, slik at du er sikker hvordan du faktisk får vann i slangen. I en stresset situasjon er det ikke like lett å holde hodet kaldt og huske hvordan ting fungerer.

En god backup på kjøkkenet kan også være å skaffe seg en slukke-spray. De finnes i hendige bokser som får plass i kjøkkenskapet, og kan i mange tilfeller være nok til å slå ut et lite branntilløp.

Alkohol og matlaging

Helsemyndighetene er bekymret for hvordan det blir med alkoholinntak i heimen denne julen, og det er en bekymring vi deler. Komfyren er den desiderte brannverstingen gjennom året. I julen er dette også høyaktuelt. Sørg for at du er edru og ved dine fulle fem når du lager julemat.

Mange branner oppstår fordi man glemmer eller sovner fra ting som står på komfyren, gjerne i forbindelse med beruselse. Det kan være en god forsikring å installere en komfyrvakt. Les mer om komfyrvakt.

Ildsted og oppfyring

I juletiden fyres det ofte i peis eller ildsteder som ellers ikke er mye i bruk. Tøm ildsted for aske, bruk tørr ved, og gjør deg kjent med hvordan ditt ildsted fungerer med tanke på oppfyring og trekk. Alle ildsteder og ovner oppfører seg forskjellig. Det kan være lurt å forberede seg. Finn “din metode” for oppfyring i ditt ildsted.

Hvis utetemperaturen slår om fra mange kuldegrader til null eller kanskje et par varmegrader kan det bli stående en “kuldepropp” i pipa, og det er umulig å få god trekk ettersom kald luft vil synke. Dette kan avhjelpes ved å brenne noe avispapir i ovnen, slik at man får litt varme i pipa og får luftstrømmen til å gå riktig vei. Råd og tips om oppfyring kan du få ved å kontakte oss på tlf 62 43 32 30.

Levende lys og julebelysning
Levende lys og elektriske pyntelamper er potensielle brannkilder. Bruk med fornuft!

Jul og nyttår er tiden for levende lys. Men dette er også en potensiell brannstarter, spesielt i juledekorasjoner hvis lyset er i umiddelbar nærhet til brennbart materiale som tekstiler og tørr mose. Bruk stabile og brannsikre lysestaker, og sørg for at levende lys ikke står tent i rom hvor du ikke oppholder deg.

Fra kjeller og loft har man i disse dager plukket frem elektriske pynteelementer, som adventsstjerner og lysestaker. Mye av dette er dessverre av heller dårlig kvalitet, og vi anbefaler at dette slås av om natten. Vi tenker da spesielt på pyntebelysning innendørs. Bruk forskriftsmessige skjøteledninger. Unngå hjemme-mekk og “doble fustasjopphengsforkoblinger”.

Bry deg om andre

Til slutt en liten henstilling fra oss: De aller fleste har noen i sin familie eller sitt nettverk som bor alene, og kanskje også tidvis føler seg ensomme. Noen sliter kanskje også med psyken, eller har utfordringer med rus. I år vil sannsynligvis flere enn vanlig sitte alene i jula, på grunn av karantenebestemmelser.

Ta en telefon eller send en melding til en person du vet er alene, for å høre hvordan det står til. Nevn gjerne kontroll av røykvarsleren. En slik handling med å vise litt interesse og omtanke kan utgjøre en stor forskjell for den det gjelder, og det kan være den viktigste julegaven du gir i år.

 

Tøffe damer i et tøft yrke

Tøffe damer i et tøft yrke

Det er ikke så mange kvinner blant innsatsmannskapene hos MHBR, men noen har vi. Vi kunne godt tenke oss å rekruttere flere. I den forbindelse har vi stilt fire enkle spørsmål til de som jobber hos oss i dag.

Temaet er hvordan de opplever det å jobbe hos oss innen brann og redning. Spørsmålene vi har stilt er:

  • Hva er din sterkeste motivasjon for å jobbe i MHBR?
  • Hvordan føler du at du som kvinne er mottatt i et slikt mannsdominert yrke/arbeidsmiljø?
  • Hvilke reaksjoner møter du når du forteller til andre at du jobber hos MHBR innen brann/redning?
  • Hva tror du MHBR kan gjøre for å få flere kvinner til å søke seg til denne type jobb?

Elin Caroline Brænd Nyvoll (31) – Folldal – Har jobbet hos MHBR siden januar 2019.

En sterk motivasjon for meg er muligheten til å hjelpe mennesker i ulike situasjoner. Yrket krever at jeg holder meg i form og dette er også en motivasjon for å opprettholde trening og god helse.

Jeg føler meg veldig godt mottatt av organisasjon og kolleger, men har ikke blitt behandlet med silkehansker på grunn av kjønn. Jeg har i det hele tatt ikke opplevd noe negativt ved å jobbe i et mannsdominert yrke.

Folk syns det er morsomt og tøft gjort av en kvinne å jobbe i et slikt yrke. Jeg får også ganske ofte spørsmål om hva som fikk meg til å søke på stilling innen brann og redning.

Jeg tror MHBR burde aktivt gå ut til ungdommer og unge voksne for å vise hva vi driver med. Kanskje kan vi som allerede jobber her være en ressurs, for å kunne gå ut og fortelle at det er et veldig spennende yrke og karrierevalg, også for kvinner?


Mia Norell (31) – Trysil – Har jobbet hos MHBR siden april 2020.

Motivasjonen for meg er å kunne bistå mitt lokale samfunn når det oppstår en krise eller hendelse. Jeg har også lyst til å vise andre kvinner at det er mulig for oss å jobbe i et slikt yrke.

Jeg ble oppfordet til å søke av en allerede ansatt, og jeg har også alltid vært interessert i yrket i sin helhet. Jeg har blitt veldig godt tatt i mot av øvrig mannskapet. De hjelper meg uoppfordret, og forklarer godt hva som skal gjøres, og hvorfor det skal gjøres.

Tilbakemeldingen jeg veldig ofte får er at det er svært positiv at det er en dame som nå har kommet inn i lokale brannvesenet. Både menn og kvinner har reagert med god feedback – jeg har ikke fått noen negative kommentarer.

Jeg tenker at MHBR kan publisere informasjon på internett om damer som jobber i bransjen. Kanskje går det også an å få til noen saker og intervjuer i lokale aviser. Vi som allerede jobber her kan stille opp og gi noen kommentarer på hvordan det oppleves å jobbe i yrket.


Kristin Fines Ygre (35) – Rendalen – Har jobbet hos MHBR siden mars 2014.

Min motivasjon er at jeg kan gjøre en forskjell for andre, i positiv forstand. Yrket er veldig spennende, og det er sosialt på jobb.

Jeg har blitt veldig godt mottatt på arbeidsplassen, og føler jeg blir behandlet på lik linje med alle andre. Den eneste forskjellen er vel at jeg har min egen garderobe, mens de andre må dele.

Når folk får høre at jeg jobber innen brann og redning så syns de det høres spennende ut!

Å skrive denne typen sak og publisere på nett og facebook tror jeg er en god start. MHBR bør også informere godt og signalisere tydelig  at damer selvfølgelig er ønsket i organisasjonen.


Hege Timland-Rismoen (38) – Åsnes – Har jobbet hos MHBR siden mars 2019.

Min sterkeste motivasjon for å jobbe i brannvesenet er at jeg får bidra med noe som er samfunnsnyttig. Det er spennende da oppgavene til brannvesenet favner bredt, du vet aldri hva du blir kalt ut til. Å slokke brann er bare en liten del av oppgavene vi har. Jeg sitter til daglig på kontor og det er fint å få avveksling med praktiske arbeidsoppgaver som er krevende både psykisk og fysisk.

Jeg har blitt tatt i mot svært godt av mine mannlige kollegaer og følte meg som en del laget med en gang. De ser det som en styrke at jeg kan ha andre kvaliteter enn mine mannlige kollegaer.

Det er utelukkende positiv respons da jeg forteller at jeg jobber i brannvesenet, og de synes at det er tøft at det er damer med. Jeg har fått mange henvendelser fra andre damer som kunne ha tenkt seg å bli med, og de lurer ofte på hva som skal kreves for å bli ansatt.

Jeg tror det er viktig å nå ut gjennom internett og sosiale medier med artikler som viser at det rom for kvinner i brannvesenet.


Miriam Bjørnsrud (28) – Trysil – Har jobbet hos MHBR siden april 2020.

Min sterkeste motivasjon for jobben i brannvesenet er å bidra til å hjelpe andre.

Så langt føler jeg at jeg er tatt imot som i et hvilket  som helst annet yrke, noe jeg setter pris på. Jeg mener og tror at kvinner som jobber i et mannsdominert yrke ikke er ute etter spesialbehandling på noen som helst måte, og at respekt for hverandre og vanlig folkeskikk gjelder på alle arbeidsplasser uansett kjønn og yrke.

Har ikke møtt noe annet enn positive tilbakemeldinger. Også en del som lurer på veien inn i yrket, da det ikke alltid er så lett å finne ut akkurat hva man bør gjøre/hvor man skal leite for å bli ansatt i et brannvesen.

De som er ansatt i et brannvesen kan sikkert bli flinkere til å snakke om, og anbefale yrket til kvinner de kjenner som de ser på som egna. Det er nok ikke så mye MHBR kan gjøre som de ikke allerede gjør, jeg tror og håper at motiverte kvinnfolk finner veien uansett.


Vibeke Leren Myrbakken (32) – Koppang – Har jobbet hos MHBR siden mars 2020.

Min sterkeste motivasjon må være det å kunne hjelpe noen. Det å kunne utgjøre en forskjell når det oppstår brann eller en ulykke.

Det å komme inn på stasjonen som eneste kvinne, har jeg kun positive opplevelser med. Gutta tar veldig godt vare på meg.

De fleste jeg prater med synes det er bra at det kommer damer inn i brannvesenet – og de syns jobben høres spennende ut når jeg forteller.

Jeg tror MHBR de gjør det de skal med tanke på å rekruttere kvinner. Det er mer opp til kvinner selv å tenke tanken: Ikke definere et yrke som et mannsyrke, men søke hvis de har lyst.