Aktuelt

Gode tips for oppfyring

Gode tips for oppfyring

Vi skriver oktober, og fyringssesongen er i gang. I den forbindelse har vi tatt en prat med skogbonde Geir Fjeld fra Hernes, som har det han kaller «et nært forhold til ved og vedfyring». På gården hans er det 13 ildsteder, fordelt på flere hus.

20 løskubikk ved pr sesong
Skogbonde Geir Fjeld fra Hernes – i arbeid med neste års vinterved.

På gården finner vi alt fra åpne peiser, staselige etasjeovner, til en moderne rentbrennende peisovn på kjøkkenet. Kårboligen som ble bygget for ca 10 år siden har moderne pipeløp med rentbrennende ovn.

I hovedhuset fra rundt 1870 brenner Geir om lag 20 løskubikk ved i løpet av fyringssesongen.

– På det kaldeste om vinteren hender det at innetemperaturen ikke er mer enn 12-13 grader når jeg står opp om morgenen. Det sier seg selv at det er en prioritet å få fyringen i gang. For meg er det ikke noe alternativ å ikke få det til å brenne med en gang – jeg kan faktisk ikke huske sist jeg ikke fikk det til å brenne på første forsøk, smiler Geir.

Tørr ved – god trekk

– Det må selvfølgelig være tørr ved, og det må være tilgang til nok oksygen for at det skal ta fyr, sier Geir. Luftstrømmen må gå riktig vei, opp pipa. Mine piper fra 1870 er dimensjonert slik at feieren kunne klatre ned. I tillegg er mitt hus så «luftig» at det stort sett alltid er luftstrøm opp riktig vei i pipa.

I moderne hus er dette en helt annen historie. Moderne hus er tette, og ofte utstyrt med ventilasjonsanlegg som tar luft inn og ut i likt volum. Dermed er det ikke luft «til overs» som kan ta veien opp pipa. Det kan til og med hende at huset har mer lyst til å dra luft ned gjennom pipa, enn å sende luft opp og ut. Da vil man oppleve at røyken kommer ut i rommet.

Et godt tips kan derfor være å slå av ventilasjonsanlegget noen minutter når man skal fyre opp i en moderne ovn i et hus av nyere dato. Kanskje i tillegg sette et vindu eller ei dør på gløtt. For å få luftstrømmen til å gå riktig vei kan man brenne noe avispapir i ovnen før man fyrer opp. Dette kan også være til god hjelp hvis det står kald luft i pipa som presser ned, en såkalt «kuldepropp».

Fyrer opp midt i bålet
Raggsokker og fyr i ovnen er godt på en kald høstdag.

Man skulle kanskje tro at skogbonden er fristet til å kjøre på med diesel eller andre «uhumskheter» for å være sikker på å få fyr raskt. Men slik er det ikke. Han bruker vanlige brune tennbriketter i fibermateriale, som du får i alle dagligvareforretninger. Geirs metode er en variant hvor han fyrer opp med en enkelt tennbrikett INNE i bålet, uten bruk av tynne fliser og annet oppfyringsmateriale.

– Det handler om å forstå luftstrømmen, og «stable» bålet riktig. Denne metoden i en eller annen variant fungerer i åpen peis, antikke vedovner, og moderne rentbrennende ovner. Ingen ovner er like å fyre opp i, du må prøve deg frem og bli kjent med din ovn selv om grunnprinsippet er det samme, fastslår bonden fra Hernes.

Fire vedskier, en tennbrikett

Prinsippet er enkelt: Start med å legge to vedskier ved siden av hverandre i bunnen. Kløyvd vedflate skal ligge inntil kløyvd flate, ikke bark mot bark. Grunnen til at du ikke skal legge bark/never mot never, er at never i seg selv kan brenne som krutt noen få sekunder, men danner deretter et sjikt som ikke begynner å gløde. Plasser en tennbrikett midt på de to vedskiene. Antenn briketten, og la den «fatte» før du bygger bålet videre.

De to neste vedskiene skal i størst mulig grad legges i kryss, i forhold til de under. Det skal være kløyvd vedflate mot tennbriketten, og mot vedskiene på undersiden. De to øverste vedskiene legges slik at det er en cm glippe mellom dem, og det dannes en «skorstein» (rød sirkel) for flammen fra tennbriketten. Prinsippet er illustrert ved de to bildene nedenfor:

Det du har skapt nå er en struktur hvor det er en «luftkanal» inn mot tennbrikett, ved hjelp av de to vedskiene i bunnen. Skorsteinen mellom de to vedskiene på toppen gjør at det blir gode brennforhold for briketten.

– Direkte og hard trekk i eldre vedovner kan blåse ut flammen på tennbriketten. For dårlig trekk i moderne ovner med trange pipeløp kan kvele flammen på tennbrikett. La derfor ovnsdøren stå noen centimeter på gløtt under oppfyring uansett ovnstype, anbefaler Fjeld.

Flammen vil umiddelbart begynne å varme opp treverket, og sørge for at de to øverste vedskiene gir strålingsvarme til hverandre. Med nok luft er forbrenningsprosessen i gang. Etter hvert som tennbriketten brenner opp vil du også ha glo og strålingsenergi fra de to vedskiene i bunnen. Når bålet i godt monn begynner å hente oksygen fra ovnsdøren som står på gløtt, er det på tide å lukke ovnen og fortsette med god trekk ved hjelp av ovnens justeringsmuligheter. Bildeserien nedenfor viser en oppfyring med «Geirs metode» i praksis:

Meget vellykket skogbrannkurs i september

Meget vellykket skogbrannkurs i september

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS gjennomførte i september nasjonalt grunnkurs i skogbrann på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Øvingsområdet i full fyr på kursets praktiske dag.

Kurset gikk over tre dager, og hadde deltakere fra Innlandet, Møre og Østlandet. To av dagene var dedikert teoretiske emner som ble gjennomført ved beredskapssenteret i Elverum. På onsdag 15. september var det duket for mer action, med en praktisk øvingsdag i skogen ved Langholsveien øst for Hornmoen.

Praktisk dag med helikopter

For å kunne gjennomføre praktisk øvelse trengte vi selvfølgelig en «ekte» skogbrann. I den forbindelse ønsker vi i MHBR å takke Glommen Mjøsen skog som i samarbeid med skogeier stilte et øvingsområde til disposisjon. Et godt eksempel på tett samarbeid mellom skognæringen og brann/redning i Innlandet.

Vi fikk fyr, og den praktiske dagen ble i så måte meget realistisk. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støttet gjennomføringen med ett helikopter som deltok i slukkingen. Dette var veldig verdifullt for øvelsen, da kursdeltakerne fikk øvelse i å kommunisere med og dirigere helikopteret. En av kursdeltakerne var Tor Arne Moen fra Surnadal, og han har dette å si om helikopterøvelsen:

Kursdeltakerne fikk nyttig erfaring i dirigering av skogbrannhelikopter

– Dette var svært nyttig for deltakerne. Det å få stå i «kampen» og dirigere helikopteret over radio er noe alle burde ha øvd på før en står midt oppe i det og skal håndtere innsatsen i en skarp situasjon. All honnør til arrangører og helikopterpilot for en meget lærerik leksjon!

Effektivt og godt planlagt kurs

Moen har mye positivt å si om hvordan kurset ble gjennomført på den praktiske dagen.

– På øvingsfeltet ble vi delt inn i små grupper, og alle fikk god tid til å prøve de forskjellige oppgavene som var tiltenkt. Det var også avsatt passelig med tid til hver post, slik at det ble tid til både evaluering og diskusjon etter endt leksjon. Instruktørene fra MHBR som bemannet de forskjellige øvingspostene var godt forberedt og hadde god formidlingsevne.

Før fyr i skogen og praktisk øvelse med brann ble det gjennomgått utstyr og metoder som er viktige i forbindelse med skogbranninnsats, blant annet bygging av dam for vanntilførsel til pumper, samt praktisk bruk av motorsag og verneutstyr.

Tor Arne Moen fra Surnadal, her avbildet med brannbamsen Bjørnis

-Det var svært nyttig å se hva som er tilgjengelig av skogbrannutstyr, og at dette ble prøvd i praksis. Bæremeis beregnet for pumpe og sugeslange, de svært lette brannpumpene, og utstyr for å klemme over slanger for bytte av grenrør / strålerør var nytt for meg, utdyper Tor Arne Moen.

Han sier at Surnadal brannvesen helt sikkert vil bli representer på fremtidige skogbrannkurs på Elverum.

NRK Super og brannbamsen Bjørnis

Vi i MHBR syns det var ekstra hyggelig at NRK Super hadde fattet interesse for den praktiske øvingsdagen, da med hovedfokus på helikopteret. I den forbindelse var selvfølgelig også brannbamsen Bjørnis til stede. Vi håper NRK Super fikk gode og actionfylte opptak, og at det resulterer i noe som faller i smak hos barna.

 

 

 

 

Åpen dag på våre 11 brannstasjoner og besøk i barnehagene er avlyst!

Åpen dag på våre 11 brannstasjoner og besøk i barnehagene er avlyst!

På grunn av Covid-19 pandemien, må vi i MHBR IKS dessverre se oss nødt til å avlyse årets arrangement i forbindelse med Brannvernuka 2021 på våre 11 brannstasjoner. Vi har ventet i det aller lengste med å ta denne beslutningen, da disse dagene er et høydepunkt for oss som jobber i brannvesenet, og for mange barn og unge. Vi ønsker ikke at brannstasjonene våre skal være et sted for mulig smittespredning, samtidig som at vi ønsker å skjerme egen beredskap i våre kommuner.

Vi håper inderlig på at hverdagen normaliserer seg raskt, slik at vi i 2022 kan ønske dere velkommen til Åpen dag på brannstasjonene tradisjonen tro.

I Brannvernuka vil mange av barnehagene våre ha besøk av brannbilen, men dette er også avlyst med samme bakgrunn. Uansett håper vi at dere i barnehagene fortsetter å ha fokus på dette med brannøvelser og brannforebyggende læring, som vi vet av erfaring at dere er veldig flinke til.

Brannvernuka 2021

Ladevettreglene 

Ladevettreglene er laget for å skape gode vaner når det gjelder lading av et stadig økende antall dingser innen det som ofte betegnes som forbrukerelektronikk. Målgruppen for ladevettreglene er alle i Norge. Ladevettreglene finnes tilgjengelig på over 20 språk. Du kan lese mer om ladevettreglene her: Ladevettreglene

Brannvernstolpejakten

Dette er et konsept hvor man kan ta med seg barna ut i det fri, og gå en løype med 10 poster, eller stolper som det heter i denne sammenheng. På hver stolpe finner man en QR-kode som man ved hjelp av stolpejakt-appen kan scanne. Og man får poeng for hver stolpe man skanner. På våre Brannvernstolper kommer det også opp et brannforebyggende budskap myntet på barn og barnefamilier. Når man kommer til den siste stolpen, kan man klikke på en link for å komme til et spørreskjema. Da får man noen enkle spørsmål som en oppfølging på det som kom frem av stolpene. Det er dessverre kun 19 steder rundt om i landet som har denne spesielle utgaven av stolpejakten.

Det nærmeste stedet innbyggere i vår region kan delta på Brannvernstolpejakten er på Hamar, nærmere bestemt Jernbanemuseet.

Du kan lese mer om Brannvernstolpejakten her: Brannvernstolpejakten

Brannsikkerhet i utleiebolig

Brannsikkerhet i utleiebolig

Det er oppstart for skoleåret 21/22, og i disse dager har mange studenter flyttet inn i hybler og leiligheter. I den forbindelse ønsker vi å minne om at brannsikkerhet i utleieenheter er både utleiers og leietakers ansvar.

Først: Hvis du som leietaker er usikker på brannsikkerheten i hybel, ta kontakt med oss i MHBR IKS. Brannforebyggende / feierseksjonen vil være riktig kontaktpunkt. Du finner kontaktinformasjon her

Utleier har ansvar for at røykvarslere er montert

Utleier har ansvar for at røykvarslere og slukkeutstyr er på plass i utleieboligen, og at rømningsveier er i henhold til reglene. Slukkeutstyret skal ha norske bruksanvisninger. Leietaker har ansvar for ettersyn og kontroll av utstyret i leieperioden. For eksempel sjekk av batteri i røykvarsler, kontroll av pulverapparat, eller kontroll av husbrannslange.

Mange sjekkpunkter

Batteri på røykvarsler kontrolleres ved å trykke inn test-knappen noen sekunder, da skal varsleren gi lyd. Røykvarslere skal være plassert slik at røykutvikling fanges opp uansett hvor i boligen det måtte oppstå. Signalet skal være sterkt og hørbart i alle rom, også med lukkede dører mellom rom. Det kan være behov for flere røykvarslere, og disse bør være seriekoblet slik at alle gir signal hvis en av dem slår ut.

Leietaker har ansvar for å kontrollere slukkeutstyr, i dette tilfellet et pulverapparat

Trykkindikatoren på pulverapparat skal stå på grønt felt, og apparatet skal være plombert. Slike apparater skal også jevnlig snues opp-ned, for å sikre at pulveret er løst, og ikke ligger som en kompakt klump i bunnen. Man vil kjenne at løst pulver forflytter seg i kolben når man snur det på hodet. Leietaker har ansvar for å si i fra til utleier hvis ting tyder på at apparatet ikke er i orden, og utleier har ansvar for å bytte til fungerende apparat.

Andre hensyn

Husbrannslange med vann er enklest for «menigmann» å betjene i de fleste tilfeller. Sjekk at koblinger er tette, at slangen ikke er morken, og at det faktisk kommer vann med et visst trykk når kranen åpnes. Vær obs på at vann ikke vil være egnet til å slukke hvis det tar fyr i en kokende oljegryte på kjøkkenet. Vann i kokende matolje vil føre til eksplosjon! Det bør derfor være en alternativ slukkemetode for kjøkken, for eksempel en slukkespray.

Hvor mange rømningsveier boligen skal ha er avhengig av når boligen ble bygget. Vinduer er godkjent som rømningsveier, gitt visse forutsetninger. Det må selvfølgelig kunne åpnes på «vidt gap», minimum bredde 50 cm og minimum høyde 60 cm. Bredde + høyde skal være minst 150 cm. Hvis vinduet er 60 cm bredt må altså høyde være 90 cm.

Websider med god informasjon

Det finnes mye mer informasjon om forskrifter og anbefalinger enn vi har tatt med i denne artikkelen. Vi oppfordrer derfor både utleiere og leietakere til å lese seg opp. Mye vil være å finne på disse websidene:

Hør også Anders og Anders fra brannforebyggende avdeling snakke om brannsikkerhet i utleieboliger i dette intervjuet i Elverumsradioen:

Endringer for utdanning innen brann og redning.

Endringer for utdanning innen brann og redning.

Fagutdanningen for personell innen brann og redning skal styrkes. Det opprettes et nytt toårig utdanningsløp som etter hvert vil bli obligatorisk for fulltidsansatte mannskaper. I sommer starter byggingen av nye undervisningsfasiliteter og nytt øvingsfelt ved dagens beliggenhet for Norges brannskole, ved Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Sikrer god grunnkompetanse
Avdelingsleder Kåre Einar Skogsrud – her fotografert i resepsjonen på MHBRs beredskapssenter i Elverum. Dukkene er ikledd historisk bekledning og utstyr.

– I dag er det slik at du må ha en jobb i et brann- og redningsvesen for å kunne ta utdanning i yrket. De ansatte gjennomfører nødvendige kurs ved Norges brannskole på Fjelldal, eller regionalt ved ulike arrangørsteder. Som følge av endringer i samfunnet og samfunnets forventninger til brann- og redningsvesenet må selvfølgelig kommunene ha profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen, sier Kåre Einar Skogsrud. Skogsrud er avdelingsleder kompetanseavdelingen hos MHBR.

I vårt langstrakte land er det lokale variasjoner når det gjelder organisering, kvalitet på fagmiljøene, og hvor god evnen er til å forebygge og håndtere branner og andre hendelser. Den nye fagutdanningen skal bidra til å sikre at grunnkompetansen er på plass hos nye mannskaper allerede ved ansettelse.

– Å ha gjennomført en standardisert utdannelse innen fagfeltet på forhånd er definitivt et gode, men det vil fortsatt være slik at erfaring er gull verdt, påpeker Skogsrud. Jobben for personell innen brann og redning er meget kompleks, derfor er praktisk arbeidserfaring meget viktig. En stor del av utdanningen vil derfor også være basert praksistid.

Krav om fagutdanning fra 2025

Etter planen skal 80 fagskolestudenter ha sin første skoledag i Tjeldsund høsten 2023, med et fortløpende opptak av 80 studenter hvert halvår. I 2025 vil første kull med ferdig utdannet brann- og redningspersonell være ferdig, og fra da vil det være et nasjonalt krav at nyansatte i heltidsstillinger har tatt denne utdanningen.

– En toårig grunnutdanning vil ikke være obligatorisk for deltidsansatte. Deltidsansatte har som oftest annet arbeid og annen fagkompetanse. Men et opplæringsløp for disse vil helt sikkert også bli påvirket av de erfaringer man høster fra fagutdanningen for fulltidsansatte, sier avdelingslederen.

For oss i MHBR vil det i fremtiden være viktig at vi gjør oss attraktive for nyutdannet personell. Det er helt naturlig at det blir rift om å rekruttere «de beste hodene» etter endt fagutdanning, og vi ønsker at flest mulig av disse skal søke seg til oss.

– Jeg ønsker også å påpeke at man har en fantastisk beliggenhet for fagskolen i Tjeldsund, sier Kåre Einar Skogsrud. Nærhet til spektakulær Nord-Norsk natur utgjør en nydelig ramme. Vi håper at mange fremtidige brann- og redningsmannskaper vil sette pris på å ta sin utdanning der.

Les mer om den nye fagutdanningen på dsb.no

Fantastisk beliggenhet for Norges brannskole, ved Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Ny og bedre farevarsling for skogbrann

Ny og bedre farevarsling for skogbrann

Den nye metoden å beregne skogbrannfare på kan gjøre at faren for skogbrann varsles raskere, og at en skogbrann får mindre konsekvenser enn tidligere.

De neste dagene er det meldt svært høye temperaturer i Sør-Norge, noe som øker skogbrannfaren.

– Høye temperaturer og varme er noe av det som øker sannsynligheten for at en skogbrann oppstår, sier statsmeteorolog Håkon Mjelstad ved Meteorologisk institutt.

Ved hjelp av finansiering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har Meteorologisk institutt laget en ny skogbrannfareindeks for Norge. Denne indeksen gir en indikasjon på hvor det kan være forhold som gjør at en skogbrann kan starte og hvor fort denne kan spre seg.

Her kan du se skogbrannfareindeksen

Utgangspunktet har vært den kanadiske Fire Weather Index (FWI), som er en av de mest brukte internasjonalt. Denne metoden brukes også i Sverige.

– Mens vi tidligere kun hadde 100 punkter med skogbrannfareindeks, dekker vi nå hele landet. Vi bruker de beste analyser og prognoser vi har tilgjengelig, sier Mjelstad.

Gir beredskapsmyndigheter mer info
Den nye modellen tar hensyn til temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. Når det ikke er regn øker faren for skogbrann. Hvis det også er vind øker faren enda mer.

– Dette gir beredskapsmyndighetene, blant annet brannvesen og kommuner, et mer presist og solid varsel å forholde seg til, sier Mjelstad.

Disse stedene er mest utsatt for skogbrann
Kyststrøk på Vestlandet er mest utsatt for gress- og lyngbrannfare.

– Ofte ser vi at vi har utfordringer om våren på Vestlandet. Den tørre lyngen vi har langs kysten kan lett antennes og brenner godt, sier Mjelstad.

De mest skogrike områdene i Norge har vi på Østlandet og Sørlandet, og det er disse områdene som er mest utsatt for skogbrann.

– Når trær brenner, kan vi få mer intense branner, som kan være vanskeligere å kontrollere. Det er også her vi har mest tordenvær. Lyn er den vanligste, naturlige årsaken til skogbranner og står for cirka én av ti branner. Til forskjell fra branner utløst av mennesker antenner ofte lyn skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slukke, sier Mjelstad.

Skogbrann skjer oftere og oftere
I et stadig varmere klima vil skogbrannfaren være økende, også i Norge.

– Vi kommer til å oppleve tørre og varme somre oftere enn vi har sett før. I tillegg ventes nedbør å komme mer konsentrert når den først kommer. I stedet for værfronter med sammenhengende nedbør venter vi mer nedbør i form av styrtregn, med de utfordringer det fører med seg. Noen steder kan få problemer med for mye overvann, mens andre steder vil forbli tørre og ha stor skogbrannfare, sier Mjelstad.

Overvåker skogbrannfaren
Skogbrannhelikopteret er i fast beredskap i perioden 15. april til 15. august. Helikopteret er stasjonert på Torp utenfor Sandefjord.

– DSB overvåker skogbrannfaren løpende, og i perioder med stor skogbrannfare setter DSB flere skogbrannhelikoptre i beredskap rundt om i landet, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Håndtering av skogbranner er et kommunalt ansvar, men Staten har flere ordninger for å bistå kommuner som rammes av skogbranner.

– Staten setter inn skogbrannhelikopter ved behov. Sammen med skogbrannhelikopter får den lokale brannsjefen obligatorisk lederstøtte fra skogbranneksperter. Sivilforsvaret bistår også med mannskaper og utstyr ved mange skogbranner, sier Ly.

Bålforbud til midten av september
Husk at det er et generelt forbud i Norge mot å gjøre opp ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september. Utenom dette tidsrommet plikter enhver å vise aktsomhet ved aktiviteter som kan føre til brann.

Det er viktig å forholde seg til lokale myndigheters vurdering av hvor stor skogbrannfaren er der du bor.

Kilde: Direktoratet for sammfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hyttekampanjen sommer 2021

Hyttekampanjen sommer 2021

Undersøkelser viser at hyttefolket slurver med brannsikkerheten. De bekrefter at de vil bruke hytta mer enn de pleier denne sommeren også på grunn av pandemien. Brannvesenet oppfordrer derfor alle til å påse at alt står bra til når det gjelder brannsikkerheten. Årlig er det branner og branntilløp i over 1000 hytter og fritidsboliger i Norge. Bruk av åpen flamme utgjør minst en tredjedel av alle hyttebranner. Dårlige kokeanlegg, feil fyring og mangelfulle skorsteiner og ildsteder topper listen over brannårsaker.

 

Skogbrannfaren øker, og er nå lokalt meget stor Østafjells.

Skogbrannfaren øker, og er nå lokalt meget stor Østafjells.

Fin været gjør at skogbrannfaren øker i hele landet. Meteorologisk institutt har pr. dags dato Østafjells på gult nivå, noe som vil si moderat fare. Men høye temperaturer, strålende sol og vind gjør at skogbrannfaren øker for hver dag i «gamle» Hedmark og lokalt i vår region er flere steder på oransje nivå, noe som betyr stor fare. Ingen nedbør av betydning er spådd heller, så det vil si at folk må vise stor aktsomhet. Meteorologisk institutt varsler skogbrannfare for hele landet. Se hvor stor faren er der du bor her: «Skogbrannfareindeks»

Vi minner samtidig om at det fra 15. april til 15. september er forbudt i hele landet å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse. MHBR vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann og derfor er vår vurdering at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Bruk hodet og sunn fornuft med alt som generer ild og ikke bare bål!🔥 Med dette mener vi bålpanner, engangsgrill, stormkjøkken og primus osv. Det er uansett viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll. Alle er pliktige å følge aktsomhetsprinsippet.

Ha en strålende helg da den tid kommer i fin været!

Vi har styrket skogbrannberedskapen

Vi har styrket skogbrannberedskapen

Sommeren er her, og vi er inne i høysesongen for skogbrann. For 2021 er skogbrannberedskapen styrket i hele MHBRs område med midler fra eierkommunenes skogfond, og dette er både vi og våre mannskaper glade for.

Før sesongen inneværende år søkte vi våre kommuner om rentemidler fra kommunenes skogfond øremerket skogbrannberedskap, og totalt er det investert for om lag en halv million kroner. Midler vi mener er vel anvendt. Det er enormt mye skog i MHBRs område, og med styrket beredskap er vi bedre rustet til å potensielt redde store verdier hvis uhellet først er ute.

Nytt utstyr
Øverst: Nye og praktisk innredede skogbranntilhengere på flere av våre stasjoner.

Nederst: ATV er et godt hjelpemiddel for å frakte utstyr under skogbranninnsats.

På flere av stasjonene er det investert i mer, nyere og bedre utstyr, og det er innredet flere nye skogbranntilhengere som er egnet for formålet. Noe av poenget med skogbrannberedskap er at utstyret må være portabelt og håndterbart for mannskapet. Det er umulig å kjøre en stor brannbil ut i skogen for eventuell innsats. Her spiller nye ATVer en viktig rolle når det gjelder å få materiellet ut i felt.

Lederstøtteordningen

Skogbrannberedskapen i Norge består av mange aktører og nivåer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom lederstøtteordningen ved bruk av skogbrannhelikopter i Norge stiller MHBR med tre overbefal. Knut Bjørnseth, Trond Joar Kjenstadbakk og Magne Kristiansen. Det er også gjort en jobb med å rekruttere flere reservemannskaper – frivillige som står på ringeliste, og kan kalles inn ved behov. Ønsket antall reservemannskaper er 30 i hver kommune. Vi i MHBR ønsker å rette en stor takk til de som har valgt å sette seg opp på en slik liste. De frivillige er en viktig ressurs med tanke på bedre beredskap.

Øvelse i Våler

For å teste og gjøre seg kjent med nytt utstyr er det organisert øvelser for mannskapene rundt om på våre brannstasjoner. Mandag 31. mai hadde stasjonen i Våler kommune en slik øvelse. Det ble «rykket ut» med skogbrannhenger, brannbiler og ATV. Øvelsen foregikk ved Kanohuset lokalisert ved Glommas bredd nord for Våler sentrum.

Mannskap i Våler på øvelse: Bak fra venstre, Lars Håkon Kirkelund, Erik Smedstuen, Geir Håkon Kirkelund, Bjørn Thomas Berget.
Foran fra venstre, Martin Aas, Magnus Aasen, Knut Arne Siljuberg, Henrik Helgestad

Bjørn Thomas Berget og Geir Håkon Kirkelund i Våler hadde ansvaret for gjennomføringen av øvelsen. Øvelsen var vellykket, og på kort tid var det rigget med vanntrykk på tre portable pumper, hvorav to nye. Nedenfor kan du se flere bilder fra øvelsen 31. mai.