På grunn av Covid-19 pandemien, må vi i MHBR IKS dessverre se oss nødt til å avlyse årets arrangement i forbindelse med Brannvernuka 2021 på våre 11 brannstasjoner. Vi har ventet i det aller lengste med å ta denne beslutningen, da disse dagene er et høydepunkt for oss som jobber i brannvesenet, og for mange barn og unge. Vi ønsker ikke at brannstasjonene våre skal være et sted for mulig smittespredning, samtidig som at vi ønsker å skjerme egen beredskap i våre kommuner.

Vi håper inderlig på at hverdagen normaliserer seg raskt, slik at vi i 2022 kan ønske dere velkommen til Åpen dag på brannstasjonene tradisjonen tro.

I Brannvernuka vil mange av barnehagene våre ha besøk av brannbilen, men dette er også avlyst med samme bakgrunn. Uansett håper vi at dere i barnehagene fortsetter å ha fokus på dette med brannøvelser og brannforebyggende læring, som vi vet av erfaring at dere er veldig flinke til.

Brannvernuka 2021

Ladevettreglene 

Ladevettreglene er laget for å skape gode vaner når det gjelder lading av et stadig økende antall dingser innen det som ofte betegnes som forbrukerelektronikk. Målgruppen for ladevettreglene er alle i Norge. Ladevettreglene finnes tilgjengelig på over 20 språk. Du kan lese mer om ladevettreglene her: Ladevettreglene

Brannvernstolpejakten

Dette er et konsept hvor man kan ta med seg barna ut i det fri, og gå en løype med 10 poster, eller stolper som det heter i denne sammenheng. På hver stolpe finner man en QR-kode som man ved hjelp av stolpejakt-appen kan scanne. Og man får poeng for hver stolpe man skanner. På våre Brannvernstolper kommer det også opp et brannforebyggende budskap myntet på barn og barnefamilier. Når man kommer til den siste stolpen, kan man klikke på en link for å komme til et spørreskjema. Da får man noen enkle spørsmål som en oppfølging på det som kom frem av stolpene. Det er dessverre kun 19 steder rundt om i landet som har denne spesielle utgaven av stolpejakten.

Det nærmeste stedet innbyggere i vår region kan delta på Brannvernstolpejakten er på Hamar, nærmere bestemt Jernbanemuseet.

Du kan lese mer om Brannvernstolpejakten her: Brannvernstolpejakten

Den nye metoden å beregne skogbrannfare på kan gjøre at faren for skogbrann varsles raskere, og at en skogbrann får mindre konsekvenser enn tidligere.

De neste dagene er det meldt svært høye temperaturer i Sør-Norge, noe som øker skogbrannfaren.

– Høye temperaturer og varme er noe av det som øker sannsynligheten for at en skogbrann oppstår, sier statsmeteorolog Håkon Mjelstad ved Meteorologisk institutt.

Ved hjelp av finansiering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har Meteorologisk institutt laget en ny skogbrannfareindeks for Norge. Denne indeksen gir en indikasjon på hvor det kan være forhold som gjør at en skogbrann kan starte og hvor fort denne kan spre seg.

Her kan du se skogbrannfareindeksen

Utgangspunktet har vært den kanadiske Fire Weather Index (FWI), som er en av de mest brukte internasjonalt. Denne metoden brukes også i Sverige.

– Mens vi tidligere kun hadde 100 punkter med skogbrannfareindeks, dekker vi nå hele landet. Vi bruker de beste analyser og prognoser vi har tilgjengelig, sier Mjelstad.

Gir beredskapsmyndigheter mer info
Den nye modellen tar hensyn til temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. Når det ikke er regn øker faren for skogbrann. Hvis det også er vind øker faren enda mer.

– Dette gir beredskapsmyndighetene, blant annet brannvesen og kommuner, et mer presist og solid varsel å forholde seg til, sier Mjelstad.

Disse stedene er mest utsatt for skogbrann
Kyststrøk på Vestlandet er mest utsatt for gress- og lyngbrannfare.

– Ofte ser vi at vi har utfordringer om våren på Vestlandet. Den tørre lyngen vi har langs kysten kan lett antennes og brenner godt, sier Mjelstad.

De mest skogrike områdene i Norge har vi på Østlandet og Sørlandet, og det er disse områdene som er mest utsatt for skogbrann.

– Når trær brenner, kan vi få mer intense branner, som kan være vanskeligere å kontrollere. Det er også her vi har mest tordenvær. Lyn er den vanligste, naturlige årsaken til skogbranner og står for cirka én av ti branner. Til forskjell fra branner utløst av mennesker antenner ofte lyn skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slukke, sier Mjelstad.

Skogbrann skjer oftere og oftere
I et stadig varmere klima vil skogbrannfaren være økende, også i Norge.

– Vi kommer til å oppleve tørre og varme somre oftere enn vi har sett før. I tillegg ventes nedbør å komme mer konsentrert når den først kommer. I stedet for værfronter med sammenhengende nedbør venter vi mer nedbør i form av styrtregn, med de utfordringer det fører med seg. Noen steder kan få problemer med for mye overvann, mens andre steder vil forbli tørre og ha stor skogbrannfare, sier Mjelstad.

Overvåker skogbrannfaren
Skogbrannhelikopteret er i fast beredskap i perioden 15. april til 15. august. Helikopteret er stasjonert på Torp utenfor Sandefjord.

– DSB overvåker skogbrannfaren løpende, og i perioder med stor skogbrannfare setter DSB flere skogbrannhelikoptre i beredskap rundt om i landet, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Håndtering av skogbranner er et kommunalt ansvar, men Staten har flere ordninger for å bistå kommuner som rammes av skogbranner.

– Staten setter inn skogbrannhelikopter ved behov. Sammen med skogbrannhelikopter får den lokale brannsjefen obligatorisk lederstøtte fra skogbranneksperter. Sivilforsvaret bistår også med mannskaper og utstyr ved mange skogbranner, sier Ly.

Bålforbud til midten av september
Husk at det er et generelt forbud i Norge mot å gjøre opp ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september. Utenom dette tidsrommet plikter enhver å vise aktsomhet ved aktiviteter som kan føre til brann.

Det er viktig å forholde seg til lokale myndigheters vurdering av hvor stor skogbrannfaren er der du bor.

Kilde: Direktoratet for sammfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Undersøkelser viser at hyttefolket slurver med brannsikkerheten. De bekrefter at de vil bruke hytta mer enn de pleier denne sommeren også på grunn av pandemien. Brannvesenet oppfordrer derfor alle til å påse at alt står bra til når det gjelder brannsikkerheten. Årlig er det branner og branntilløp i over 1000 hytter og fritidsboliger i Norge. Bruk av åpen flamme utgjør minst en tredjedel av alle hyttebranner. Dårlige kokeanlegg, feil fyring og mangelfulle skorsteiner og ildsteder topper listen over brannårsaker.

Fin været gjør at skogbrannfaren øker i hele landet. Meteorologisk institutt har pr. dags dato Østafjells på gult nivå, noe som vil si moderat fare. Men høye temperaturer, strålende sol og vind gjør at skogbrannfaren øker for hver dag i «gamle» Hedmark og lokalt i vår region er flere steder på oransje nivå, noe som betyr stor fare. Ingen nedbør av betydning er spådd heller, så det vil si at folk må vise stor aktsomhet. Meteorologisk institutt varsler skogbrannfare for hele landet. Se hvor stor faren er der du bor her: «Skogbrannfareindeks»

Vi minner samtidig om at det fra 15. april til 15. september er forbudt i hele landet å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse. MHBR vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann og derfor er vår vurdering at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Bruk hodet og sunn fornuft med alt som generer ild og ikke bare bål!🔥 Med dette mener vi bålpanner, engangsgrill, stormkjøkken og primus osv. Det er uansett viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll. Alle er pliktige å følge aktsomhetsprinsippet.

Ha en strålende helg da den tid kommer i fin været!

Det har vært noen branner i hytter i vår region denne vinteren dessverre. Heldigvis har ingen liv gått tapt, men mange gode minner har gått opp i røyk. Nå står påsken for tur og mange kalde hytter skal varmes opp, slik at nye gode (forhåpentligvis) minner skapes.

Egeninnsats – er det verdt det?

Egeninnsats på hytta i form av håndverksmessig arbeider og bruk av ukvalifisert arbeidskraft kan gi økt fare for brann. At håndverksmessig egeninnsats er mer utbredt på hytter enn i ordinære boliger, avdekkes også ved våre tilsyn og feiinger av fritidseiendommer. Kanskje kommer det av at mange hytter ligger langt unna og at det er kanskje ikke så farlig der? Uansett er den klart vanligste årsaken til hyttebranner feil montering, mangelfullt vedlikehold eller feil bruk av skorstein (pipe) og ildsted. Er dere usikre på noe i denne forbindelse eller har spørsmål, kan dere kontakte våre eminente feiere (brannforebyggere) her kommunevis.

Tidlig varsel ved flere røykvarslere gir muligheter for å reagere tidlig i et branntilløp og det redder liv!

Røykvarslere

Alle hytter skal ha minst én fungerende røykvarsler i hver etasje, men vår klare anbefaling er å montere flere. Tidlig varsel ved flere røykvarslere gir muligheter for å reagere tidlig i et branntilløp og det redder liv! På hytta må man selv også være forberedt på å slokke en eventuell brann fordi mange hytter i vår region ligger utenfor allfarvei, noe som gir lang utrykningstid for oss i brannvesenet.

For å unngå at påsken og hytta går opp i røyk, bruk denne sjekklista hver gang dere er på hytta:

• Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk (batteriet kan ha gått tomt siden dere var der sist)
• Sørg for å ha alternative rømningsveier ut fra hytta (tenk på om snø hindrer rømning via vindu)
• Ha alltid ekstra batterier i reserve
• Gå aldri fra levende lys
• Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ
• Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte
• Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk
• Vær ekstra varsom ved bruk av gass. Sjekk utstyr og slanger jevnlig
• Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr
• Bruk godkjent fagfolk til utbedringer som krever dette

Kjør pent

Covid-19 pandemien legger en demper på påskeutfarten til mange på grunn av råd om å bli hjemme. Uansett forventer vi økt trafikk og oppfordrer samtidig påsketurister til å kjøre pent og holde køa. Hvis alle følger det, unngår vi forhåpentligvis uhell på de store «årene», RV 3/25 gjennom Østerdalen og RV 25/26 til Trysil/Engerdal, som fører til de største vinterdestinasjonene i fjellheimen i vår region.

Er uhellet ute, ikke nøl med å ringe 110. Våre mannskaper er klare for å rykke ut, men brannvesenet håper på en stille høytid som alle andre.

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS ønsker alle en riktig trygg og fin påske!

Innlandet politidistrikt avd. kriminalteknikk (Lars Nybo) og Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS (Lars Kvissel) har samarbeidet om å lage to episoder om Brannetterforskning til podcast`n, Branncast.
Her forteller de to om hvordan og hvorfor branner blir etterforsket i Innlandet. Ved å samarbeide med andre og delta i denne type jobb, kan vi kanskje finne ut og gjøre erfaringer om hvorfor og hvordan branner oppstår.

Dette er en viktig og prioritert oppgave for oss i MHBR, slik at vi forhåpentligvis får bedre og ikke minst riktige statistikker å bruke inn mot det brannforebyggende arbeidet.

Lytt og lær🙂

«Komfyren stod for 106 utrykninger i Innlandet i 2020»

Brann- og redningsvesenet i Innlandet rykket i 2020 ut til 106 branner og branntilløp på komfyren. I hovedsak tørrkokinger. En komfyrvakt kan løse problemet og bidra til å redde liv og verdier.

– Mange sitter nok på en historie om da det holdt på å gå skikkelig galt på kjøkkenet. Enten om da det ringte på døren, eller da babyen begynte å skrike på soverommet. Litt uoppmerksomhet er alt som skal til. Det kan fort gå fra matos til farlige branngasser, og i verste fall kan det oppstå brann, sier branninspektør Lars Kvissel i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS.

Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos elektronikkbutikker, kjøkkenbutikker og i nettbutikker.

– De fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Ingen tar skade av å vente litt på at du skrur av ovnen, men mange kan ta skade dersom du glemmer det, sier Kvissel.

Slik fungerer komfyrvakten
Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

– Hold oppsikt under matlaging og skru av eller demp varmen hvis du blir avbrutt. Det er også viktig å rengjøre ventilator jevnlig og passe på at det ikke ligger brennbare ting for nær koketoppen, sier Kvissel.

Komfyrvaktkampanjen
Onsdag 10. februar arrangeres en nasjonal komfyrvaktkampanje for å få økt oppmerksomhet om de mange komfyrbrannene. I vår region vil det ikke bli lokale aktiviteter som stand eller lignende på grunn av Covid-19. Våre feiere/brannforebyggere vil dele ut informasjonsbrosjyre og give aways på tilsyn. Det samme vil Elsikkerhet Norge AS gjøre.

Komfyrvaktkampanjen er en del av «Alt vi kan mot brann», som er en nasjonal satsing på brannforebyggende arbeid målrettet mot risikoutsatte grupper. Bak «Alt vi kan mot brann» står DSB, Norsk brannvernforening, Finans Norge, Norsk brannbefals landsforbund, Feiermesterens landsforening, Nelfo, Branninformasjonsforum, det lokale eltilsyn og sakkyndige selskap.

Les mer om komfyrvakt på sikkerhverdag.no.

Kontaktpersoner lokalt:
Lars Kvissel, branninspektør Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
Tlf.: 908 84 785

Ola Rasch, Brannetterforsker/elsikkerhetsingeniør Elsikkerhet Norge AS
Tlf.: 959 81 517

Med hilsen

Brannforebyggende avdeling
Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Alarmen går på en av våre brannstasjoner i Innlandet. «Bistand Helse – Pustevansker 12-årig jente».

Utviklingen de siste årene er at brann og redning over hele landet har en økende oppdragsmengde av typen «Bistand helse».

Det er av flere aktører fremhevet som en foruroligende utvikling. Det har flere aspekter i seg som kan oppfattes som problematiske, og på noen områder prinsipielle. For det første er ikke brann og redning utdannet eller trent til å være medisinsk personell. Vi er etter min oppfatning godt trent til HLR (Hjerte-lungeredning), har hjertestarter på våre biler og kan enkel førstehjelp. Allikevel er vi IKKE utdannet eller trent til å håndtere helseoppdrag ut over de som er nevnt over.

Ikke vår primæroppgave

For det andre er ikke helseoppdrag vår primæroppgave. En dreining av oppgavene kan fort gå på bekostning av vår hovedinnsats som er brann og redningsoppdrag. Presset på å videreutvikle oss innen medisinske hendelser på bekostning av primæroppgaver er en bekymring for meg som brannsjef. På den prinsipielle siden medfører også utviklingen en forskyvning av kostnadene på hendelsene fra staten til våre kommuner. Prehospitale tjenester er en statlig oppgave, mens brann og redning er en kommunal oppgave.

Samtidig er vi en av nødetatene, og den eneste som fortsatt har tilhold i hver kommune rundt om i vårt langstrakte land. Den nødstilte skal ha hjelp så raskt som mulig, og når ambulansen er ute på andre oppdrag, vil vi ofte være «nærmeste ressurs». Det er derfor vi blir sendt på denne typen oppdrag.

Det vil alltid være en ambulanse på tur til hendelsen, men den kan være et stykke unna.

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS som omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

På mange måter er det en god utnyttelse av ressurser på tvers, og samhandling mellom beredskapsaktører. Det som imidlertid er urovekkende, er at den utvikler seg i raskt økende mengde.

Er dette analysert?

Problemstillingen over er av brann og redning og andre aktører diskutert og løftet til nasjonale myndigheter.

Stortingsmelding nr.5 (2020–2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» som kom i høst, peker på samme problemstilling, og gir i oppdrag til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap sammen med Helsedirektoratet å utrede og komme med anbefalinger.

Hvorfor har denne saken noe med sykehusstrukturen i Innlandet å gjøre?

Mitt spørsmål er hvorvidt denne nasjonalt godt kjente problemstillingen er tilstrekkelig omhandlet, analysert og vurdert i rapporter og analyser rundt ny struktur.

Ny sykehusstruktur med tilhørende akuttfunksjoner og funksjonsfordeling for øvrig vil etter min mening påvirke situasjonen som er beskrevet over i betydelig grad.

Det handler både om økonomi, men ikke minst om tjenestetilbud til våre innbyggere om de bor på Toten, Dovre, Våler eller i Trysil.

For å underbygge beskrivelsen over med statistikk, har «Bistand Helse» økt fra 34 til 95 (antall) fra 2016 til 2020 totalt for MHBR IKS. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

Videre utgjorde tilsvarende oppdragstype 20 prosent av alle hendelser i Trysil for 2020. Det må legges til at ikke alle disse oppdragene var på grunn av tid før ambulansen kunne være på stedet. Noen er bistand til å frakte pasienter fra terreng til ambulanse med terrengkjøretøy. En av årsakene som det pekes på i forhold til utviklingen, er at ambulansene ofte har lange kjøreoppdrag for å frakte pasientene til behandlende sykehus.

Hvordan vil en ny sykehusstruktur påvirke denne situasjonen?

Pasientflyten er en svært viktig faktor som bør legges vekt på i en slik planlegging. Det er etter min mening en klar svakhet at ikke slike aspekter tilstrekkelig er vurdert og vektlagt i analysene som er fremlagt. Saken handler ikke bare om økonomisk dreining av kostnader, eller økende bruk av brann og redning, men til syvende og sist handler det om samfunnssikkerhet i bred forstand for innbyggerne i Innlandet.

Jeg vil til slutt bare påpeke at våre brannmannskaper rundt om i Innlandet gjør en særdeles god innsats også i slike situasjoner.

Men skal samfunnet virkelig lene seg på at de også skal dekke opp for beslutninger tatt på bakgrunn av manglende eller ufullstendige samfunnsanalyser?

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef.

Har du røykvarslere som er noen år gamle hjemme eller på hytta? Sjekk om de har batteripute som hjelper deg å sette 9-voltsbatteriet riktig vei. Hvis de ikke har batteripute, bør du skifte ut røykvarslerne, anbefaler Direktoratet for byggkvalitet og DSB.

Les mer

Bjørnis er lei seg for at at han ikke har fått møte barna på grunn av korona-viruset i år. Brannfolkene i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) vil trøste Bjørnis ved både å lage litt julestemning, og å lage en konkurranse med flotte Bjørnispremier.

Klikk her for å se video og for å delta på konkurransen!