Den 11.mai ble det i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S) lokalt arrangert Trygghetstreff på brannstasjonen i Elverum. Dagen før ble det arrangert et tilsvarende treff i Moelv, og dagen etter var det Hamar som sto for tur.

Målgruppen for Trygghetstreff er eldre hjemmeboende mennesker, som dessverre er overrepresentert i brannskadestatistikken. Dette er et faktum som vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS og N.K.S tar på største alvor, derfor syntes vi det var en meget god idé å arrangere slike treff sammen. Sammen med Hedmarken interkommunale brannvesen og Ringsaker brannvesen sto MHBR ansvarlig for det falige opplegget med demonstrasjoner både ute og inne.

Pilotprosjekt på Romerike forrige år

Inger Kristine Kikut Nordhagen er leder for N.K.S Omsorgsgruppa i Elverum, og er stolt og glad over at disse treffene har kommet i stand.

– Modellen for det vi gjennomfører er et pilotprosjekt som ble arrangert på Romerike høsten 2021. Den eldre målgruppen er personer som i utgangspunktet ofte har lite sosial kontakt, og begrensede muligheter for å delta på aktiviteter i samfunnet. To år med pandemi har ikke gjort situasjonen bedre, understreker Nordhagen. Derfor arrangerer vi i samarbeid med de forskjellige brannvesen slike arrangementer flere steder i Innlandet.

Lederen for Omsorgsgruppa ønsker også å gi litt “kred” til Stiftelsen Dam som er med på å finansiere det hele. Antallet fremmøtte på Trygghetstreffet i Elverum forteller noe om behovet og interessen: Det var forhåndspåmeldt drygt 30 personer, men omtrent det tredobbelte møtte opp på dagen.

Mat, underholdning og fokus på sikkerhet

Det var en sosial og hyggelig ramme på arrangementet. I vognhallen på brannstasjonen i Elverum var det dekket bord til om lag 100 personer, og det var levende musikk. Sanitetskvinnene serverte pizza, det var kaffe og kaker, og god stemning.

Anders Tremoen fra MHBR IKS var primus motor lokalt for arrangementet i Elverum, og han var også ansvarlig for mye av fakta- og informasjonsformidlingen.

– Norske kommunale brannvesen har arbeidet med brannvern og trygghet hos såkalte «risikoutsatte grupper» over lengre tid. Eldre inngår ofte i denne gruppen, som vi erfarer både er mest utsatt for – og som omkommer i branner. Brannvesenet har begrenset mulighet til å komme i kontakt med denne gruppen, og det er derfor svært gledelig at initiativet denne gangen kom fra N.K.S og at vi kunne få til dette sammen, sier Anders Tremoen.

Sammen med makker Terje Bjørnstad fra Hedmarken interkommunale brannvesen hadde Tremoen stor suksess med en sekvens som var en slags blanding av informasjonsformidling, stand-up og trylleshow.

Latter og applaus satt løst. Folk fikk se levende flammer, og demonstrert forskjellige lavterskel slukkemetoder. Det meste presentert med en humoristisk undertone, selv om temaet i seg selv er alvorlig nok. El-sikkerhet var også et tema som det ble lagt vekt på:

– Visste du at feil i elektriske installasjoner eller apparater står for 45% av brannårsakene? Det er til sammenlikning “bare” 20% av brannene som forårsakes av åpen varme?

Actionpreget demonstrasjon utendørs

De fremmøtte på Trygghetstreffet fikk med seg en god og sosial opplevelse, i tillegg til mange gode råd og tips. Mot slutten av programmet beveget folk seg utendørs, til en demonstrasjon som var noe mer actionpreget enn det som hadde foregått inne.

Det ble demonstrert bruk av slukkeapparater, og gitt informasjon om sikkerhet og kontroll knyttet til disse. Visste du for eksempel at pulverapparater skal byttes hvert tiende år?

I løpet av sekvensen utendørs ble det også vist hva som skjer hvis man forsøker å slukke brann i kokende olje med vann. Det eksploderer! En slik brann kan derimot enkelt slukkes ved hjelp av grytekluter og et lokk. Kjell Knutsen fra Ringsaker brannvesen uttalte til forsamlingen at har man ikke grytekluter eller lokk, så skal smultringene kjøpes – ikke lages.

Metrologisk institutt og NRK har gjennom sin værtjeneste YR sendt ute et farevarsel om stor skogbrannfare (oransje nivå) for hele området Østafjells!

Les mer

Sanitetsforeningen og Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS inviterer til Trygghetstreff i Elverum. Les mer om arrangementet her

Les mer

I Norge er det generelt forbud mot å tenne bål og grill i og i nærheten av skog og annen utmark mellom datoene 15. april og 15. september.

Dersom det er åpenbart at opptenningen ikke kan medføre brann er det allikevel et unntak i det nasjonale forbudet som gir mulighet for å gjøre opp ild. Uansett er det viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll.

Brannforebyggende avdeling hos MHBR presiserer:

– Med skog og annen utmark menes alt unntatt innmark. Eksempler på innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått, kulturbeite og liknende områder hvor allmenn ferdsel vil være til hinder. Med «åpenbart ikke medføre brann» menes f.eks. at det ligger snø på bakken, tilrettelagte grill- og bålplasser, eller at det har vært mye nedbør over lang tid.

Får mange spørsmål hvert år

Hos MHBR mottar vi mange henvendelser og spørsmål knyttet til det generelle bålforbudet. Folk undersøker hva som er lov, eller hvordan forbudet og regelverk skal tolkes. Dette syns vi er en bra ting, og vitner om at de aller fleste tar bålforbudet på alvor. I denne forbindelse tar vi her for oss de fem vanligste spørsmålene:

Er det i det hele tatt lov å lage bål etter 15. april?

Det enkle svaret er nei, når det gjelder skog og utmark. Merk at dette også gjelder grill/engangsgrill. Men gitt forutsetningene du leser innledningsvis i denne artikkelen finnes det noen unntak. Alle er pliktige å følge aktsomhetsprinsippet. Man kan bli bøtelagt eller til og med bli straffet med fengsel hvis det oppstår unødig brann fordi man har opptrådt uaktsomt.

Hvor kan man lage bål etter denne datoen?

Det er lov å tenne bål på tilrettelagte bål- eller grillplasser, i bålpanner og egnede steder på egen tomt hvor det er åpenbart at det ikke er fare for spredning av brann. Det skal være god tilgang og umiddelbar nærhet til slokkemidler, for eksempel en utekran med hageslange. Merk at det i perioder kan være totalforbud mot bål og grill også på “lovlige” steder hvis det for eksempel er ekstremt tørt.

Gir brannvesenet tillatelse til bål?

Det enkle svaret er kategorisk nei for skog og utmark. Det er opp til det aktuelle brann- og redningsvesen å vurdere en slik tillatelse og eventuelle betingelser. Vi vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann. MHBR sin vurdering er derfor at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Kan man brenne kvist og rask på egen tomt/eiendom?

Ja, f.eks. tørt løv og gress etter raking i hagen kan brennes, forutsatt at det er egnet plass på tomt/eiendom for dette. OBS! Det kan være lokale forskrifter fra kommune til kommune. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder for din kommune før du brenner. Ta hensyn til vindforhold, ha slukkeutstyr tilgjengelig, og sørg for at bålet ikke ligger i umiddelbar nærhet til vegetasjon og bygninger. Det er ALLTID den som lager bålet som har ansvar for å opptre aktsomt og forsvarlig. Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det, og kan slukke det umiddelbart ved behov. Et bedre alternativ for å bli kvitt kvist og rask, er å levere det gratis på lokal gjenvinningsstasjon.

Hvorfor vil brannvesenet ha melding om bål?

Hvis du velger å ta sjansen på å brenne bål i og i nærheten av skog og annen utmark, brenne sankthansbål eller annet, er det fint om du melder fra via dette skjemaet. På den måten kan unødvendige utrykninger unngås og vi får informasjon om tid, sted, og hvem som er ansvarlig for aktiviteten. En unødvendig utrykning kan i ytterste konsekvens føre til at vi i MHBR kan komme for seint inn i andre og alvorligere situasjoner.

«Brannsikker hytte i påsken»

Mange skal på hytta i påsken. Da er det viktig at man sørger for at hytta er godt sikret mot brann. Det aller viktigste er å sjekke at røykvarsleren fungerer!

I Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS sitt nedslagsfelt er det rundt 19.000 fritidsboliger. I takt med velstandsøkningen har mange hytter blitt større og mer påkostet. Og selv om mange bruker hytta mye, står de fleste hytter ubrukt i flere uker i strekk i løpet av året.

– Derfor kan ikke dette viktige budskapet sies for mange ganger; Hver gang hytta tas i bruk må man sørge for at røykvarsleren fungerer. Batteriet kan ha gått tomt siden forrige gang man sjekket, og da vil ikke røykvarsleren fungere. Pass derfor også på at man alltid har ekstra røykvarslerbatteri på hytta. Og er du i tvil om det, sett det på handlelista for påsken, sier branninspektør Anders Øverby i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS.

– Mange hytter ligger utenfor allfarvei, og utrykningstiden er ofte lenger enn den vil være i mer sentrale områder. Derfor er det utrolig viktig at man ikke tar ferie fra brannsikkerhet når man drar på hytta, vi har ingen liv å miste i brann, sier Øverby.

Sjekkliste for brannsikker hytte:
• Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk.
• Ha alltid ekstra batterier i reserve.
• Sørg for å ha alternative rømningsveier ut fra hytta (snø kan hindre rømning via vindu)
• Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr
• Gå aldri fra levende lys.
• Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ.
• Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte.
• Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk.
• Vær ekstra varsom ved bruk av gass. Sjekk utstyr og slanger jevnlig.
• Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette.

Bålforbud fra 15. april til 15. september

– Selv om det nasjonale bålforbudet først trer i kraft langfredag 15. april i påskeuka, må folk vise aktsomhet. For de som tilbringer påsken i lavlandet er det lokalt tørt mange steder etter vinteren med tørre kvister og tørt gress, som fort kan antenne. Vi vil minne om at det er den som tenner ild som har ansvaret, så vi oppfordrer folk om å være forsiktige med fyrstikker, bål, bålpanner og andre kilder til brann, avslutter Anders Øverby.

Kjør pent
MHBR forventer økt trafikk og oppfordrer samtidig påsketurister til å kjøre pent og holde køa. Hvis alle følger det, unngår vi forhåpentligvis uhell på de store “årene”, RV 3/25 gjennom Østerdalen og RV 25/26 til Trysil/Engerdal, som fører til de største vinterdestinasjonene i fjellheimen i vår region.

Er uhellet ute, ikke nøl med å ringe 110. Våre mannskaper er klare for å rykke ut, men brannvesenet håper på en stille høytid som alle andre.

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS ønsker alle en riktig trygg og fin påske!

For å sikre god beredskap i samfunnet og for at vi skal kunne levere gode tjenester til husstandene er Midt-Hedmark brann- og redningsvesen avhengige av å stadig rekruttere nye mannskaper. En naturlig del av denne prosessen er å ta inn lærlinger, og tilby utdanning og fagbrev innen feierfaget/brannforebygging.

Vi har tatt en prat med tre av våre nyeste “hoder”, for å finne ut hva som har motivert dem til å ta utdannelse hos MHBR.

Ruben Kristiansen bor i Alvdal kommune med familie, og jobber i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen, feierseksjonen avdeling Tynset.

– Jeg startet læretiden min i MHBR 1. august 2018 og avsluttet med svennebrev 25. november 2021. I løpet av de 3 årene som lærling har jeg vært til sammen 17 uker på Norges brannskole som ligger i Fjelldal, ikke så langt unna Harstad. Skoleløpet er delt opp i 3 trinn på henholdsvis 6 og 5 uker, med avsluttende eksamen etter hvert trinn.

På vanlige arbeidsdager i læretiden er man sammen med veileder som står for opplæringen, med oppfølging fra fagopplæring i Fjellregionen.

Ruben forteller at han tidligere har hatt jobber som innebar mye fysisk jobbing med overtid. Etter at han stiftet familie ville han prøve noe nytt, som kunne gi ham mer stabil og forutsigbar arbeidshverdag og arbeidstid.

– Jeg hadde tidligere fått “smakt” litt på faget da jeg hadde et par uker utplassering i fra skolen, og tenkte at dette er et spennende yrke. Tiden som lærling har vært utfordrende og lærerik. På grunn av korona fikk jeg kun med meg trinn 1 på brannskolen, og måtte deretter sette av en dag i uka til selvstudie.

Ruben sier at det bød på utfordringer, siden han lærer og jobber best med praktiske oppgaver. Men med god variasjon i arbeidsoppgaver og nok tid til teoretisk læring har det likevel fungert meget bra.

Årsaken til at Ruben valgte å ta utdanning hos MHBR er at det er en hverdag med varierte arbeidsoppgaver. En typisk dag består gjerne av litt kontor arbeid, kundebehandling over mobil, og tilsyn/feiing ute hos huseiere.

– Arbeidsdagene legger man opp selv, noe jeg trives godt med. Det stilles selvfølgelig krav til hvor mye man skal kunne yte, men har du mye energi, har du også mulighet til å jobbe mer. Dette gir deg som brannforebygger og feier fleksible og gode arbeidsdager, sier Ruben.

Linda Frost jobber som brannforebygger/feier i Nord-Østerdalen, med hovedbase på Tynset. Hun ble ferdig med et utdanningsløp som praksiskandidat i juni 2021, etter totalt 5 år som læring.

– Under opplæring er du i utgangspunktet med som en vanlig ansatt under kyndig veiledning, samt at du har noe egenstudier. Feiing er noe vi kan gjøre selv etter noe opplæring, sier Linda

Hun forteller videre at det er veldig mye lover, regler og forskrifter en må sette seg inn i under utdanningen. Det er en grunn til at dette er et eget fag, med et omfattende utdanningsløp.

Av personlige egenskaper påpeker Linda at det er viktig å ha gode praktiske evner. Og ikke minst å være en menneskekjenner – man møter mange mennesker når man er ute på besøk hos husstandene.

– Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg finner det veldig meningsfullt å sørge for at alle skal kunne sove trygt om natten. Samfunnsmessig er det en særdeles viktig jobb. Du blir aldri helt utlært. Det er varierte arbeidsoppgaver, og stadig nye ting å sette seg inn i. Man får stadig utfordret seg selv både fysisk og psykisk. Læretiden hos MHBR har vært helt fantastisk. Veldig lærerikt, fine kollegaer og et godt miljø.

Vetle Rotbakken Gundersen er 17 år – blir 18 på høsten i 2022. Han har i skrivende stund vært lærling hos MHBR avdeling Elverum i et halvt år, og er så langt strålende fornøyd med valget han har tatt.

– Jeg startet opprinnelig på utdanning innen bygg og anlegg VG1, og nærmest som en tilfeldighet fant jeg ut at jeg kunne gå videre i retning brann og redning. Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en tanke om at dette måtte være spennende og interessant. Med andre ord den klassiske “Jeg skal bli brannmann når jeg blir stor”, smiler Vetle.

Fagbrev innen brannforebyggende/feiing er slik sett i alle høyeste grad relevant. Vetle har om lag tre år i læretid foran seg, før han kan ta svennebrevet. I løpet av disse årene skal han på de obligatoriske kursene på Norges brannskole i nord, og det er en hel del praktisk å lære i det daglige hos MHBR.

– Jeg er sterkt motivert og gleder meg til å lære faget, presiserer Vetle. Alt nytt er gøy!

Vetle tenker at en jobb innen brannforebyggende/feiing er perfekt for den som er glad i fysisk arbeid og ikke er redd for høyder. For ham er det motiverende å tenke på samfunnsnytten i det han gjør.

Det er stedvis mye snø i regionen nå, både i lavlandet og i fjellheimen. Vi kommer med noen tips for at vinterferien forhåpentligvis blir trygg og god!

Les mer

Siden 1. januar 2022 har Åsnes brannvesen formelt sett gått inn i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Med andre ord – en ny kommune inn i det interkommunale selskapet. Les mer

(Illustrasjon fra flomvarsel på www.varsom.no)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varsler om fare for flom i nordvestlige deler av Innlandet.

Les mer