VED BRANN / ØYEBLIKKELIG HJELP - RING 110
«Ledende på trygghet – inn i fremtiden»
I en ny undersøkelse formidlet via Facebook i mars 2018 blant hyttefolk, oppgir hele 36 prosent at de ikke sjekker røykvarsleren på hytta så ofte som man bør. I tillegg er det lokalt veldig mye snø i fjellheimen i vår region nå, og vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS oppfordrer hyttefolket til å tenke sikkerhet ved å ha alternative rømningsveier ut fra hytta.
I dag, 21. mars, lanseres Nød-SMS, tjenesten som gir døve, hørselshemmede og talehemmede mulighet til å sende SMS direkte til 110, 112 og 113 i nødsituasjoner. Nød-SMS er en ny og trygg tjeneste for tekstbasert kommunikasjon mellom personer i en nødsituasjon og nødmeldesentralene. Tjenesten er utviklet for døve, hørselshemmede og talehemmede.
Hjelp 113-GPS har byttet navn til Hjelp 113. Med navnbyttet og oppdateringen av appen, kan du nå også ringe 110 (Brann). Når du bruker Hjelp 113 får operatørene på nødsentralene 113 og 110 automatisk vite nøyaktig hvor du er mens nødsamtalen pågår. Det kan spare livsviktig tid hvis en ulykke eller plutselig sykdom rammer deg eller noen nær deg.
Styret ved MHBR har ved dagens styremøte diskutert dommen fra Sør-Østerdal tingrett hvor MHBR var saksøkt av Frode Negård.
Vinterferie
n i vår region starter i dag, og mange drar kanskje til fjells. Mange kommer nok til nedsnødde hytter og campingvogner i fjellheimen og da er det viktig å tenke litt sikkerhet. Mange må antageligvis måke taket sitt, og i verste fall, grave fram (!) hytta eller campingvogna. Da denne jobben er gjort, er det veldig viktig at dere tenker EGEN sikkerhet. Ta en pust i bakken og tenk på at hvis noe skulle skje, er det VIKTIG å ha alternativer til den ene inngangsdøra dere har måkt fram!
Leier dere hytte/leilighet gjennom utleiefirma eller lignende, vær litt kritiske og bestemte på at dere har alternative rømningsveier frie for snø, slik at dere kan komme dere ut. Dette er eier/utleiers ansvar!!
MHBR IKS, Elverum 30. januar 2018
Trond Joar Kjenstadbakk ansatt som ny brannsjef ved Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kjenstadbakk er 50 år og er bosatt i Elverum. Han er gift med Ellen Anne Kjenstadbakk og har tre barn.
Kjenstadbakk har utdanning fra Forsvaret og har over 30 års arbeidserfaring derfra. Han er utdannet ved Krigsskolen og Stabsskolen hvor han har en mastergrad med fordypning i virksomhetsstyring. Han har ledererfaring fra grensevakttjeneste, operativ virksomhet, befalsutdanning, prosjektarbeid samt stabsarbeid i inn- og utland. I perioden 2007-2009 hadde han permisjon fra Forsvaret og jobbet som stabsleder/administrasjonssjef ved Høgskolen i Hedmarks campus for økonomi- og ledelsesfag på Rena. Siden 2013 har han hatt sivil stilling i Forsvaret som Avdelingsdirektør – Fagutvikling HR ved Forsvarets personell- og vernepliktssenter som har ansvar for å levere HR-tjenester til Forsvarets ca 16000 ansatte og 7000 vernepliktige med koordinering overfor Forsvarsstab og Forsvarsdepartementet.
Samlet gir dette Kjenstadbakk en bred erfaring innenfor ledelse, organisasjonsutvikling, administrasjon og operativ virksomhet som samsvarer utmerket med å kunne lede og videreutvikle Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS.
Uttalelse fra Trond Joar Kjenstadbakk:
Det er med stor grad av ydmykhet og spenning jeg har takket ja til tilbudet om Brannsjef i MHBR. En spennende organisasjon som først og fremst leverer samfunnsviktig tjenester til våre innbyggere. Jeg ser frem til å bli kjent med organisasjonen, medarbeiderne som jobber der, eierkommuner og andre samarbeidspartnere. De som får tjenester levert av MHBR skal også i fremtiden føle seg trygge på at de får levert tjenester av høy kvalitet.
Styret i MHBR er svært tilfreds med å kunne ønske Trond Joar Kjenstadbakk velkommen som ny brannsjef og ser fram til et utviklende og godt samarbeid med ham i samspill med eierkommunene og ansatte ved alle brannstasjonene. Han tiltrer stillingen 1. mai 2018.
I perioden 1. februar til 1. mai 2018 er nåværende leder forebyggende avdeling, Knut Bjørnseth, konstituert som fungerende brannsjef.
For styret i MHBR IKS.
Sven Inge Sunde, Styreleder.
Foreløpige tall viser at 25 personer omkom i branner her i landet i 2017. Dette er en nedgang på 37 prosent i forhold til året før, og et historisk lavt resultat for den årlige dødsbrannstatistikken.
– Det er ikke så lenge siden årsgjennomsnittet for omkomne i brann lå i overkant av 60. I det perspektivet er fjorårets resultat ikke bare gledelig, men også høyst oppsiktsvekkende, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.
Han tror mye av forklaringen til at stadig færre omkommer i brann skyldes godt brannforebyggende arbeid ute i kommunene. Søtorp peker blant annet på at NOU-rapporten «Trygg hjemme» som kom i 2012, har resultert i økt brannforebyggende samarbeid mellom brann og feiervesen samt helseetater i kommunene.
Økende risikotenkning – Mens det i mange kommuner er etablert et brannforebyggende samarbeid på tvers av etatsgrenser, har noen kommuner fortsatt et uforløst potensial på dette området, påpeker Søtorp.
Brannvernforeningens leder ser ellers tegn til at det i samfunnet generelt er økt fokus på sikkerhet og risikotenkning. Han viser blant annet til statistikken for omkomne i trafikken som også har vist en kraftig nedgang de senere årene. Også i forhold til arbeidsulykker har statistikken beveget seg i riktig retning.
Antallet bygningsbranner har vist en nedadgående trend de senere årene. Men erstatningen etter branner øker. Etter tredje kvartal i år meldte Finans Norge om drøyt 2 milliarder kroner i erstatningsutbetalinger etter branner i næringslivet. Tilvarende tall for privatmarkedet var nær 1,9 milliarder kroner. Det gir en økning på fem prosent i forhold til samme periode i 2016.
– Det er interessant å registrere at antallet meldte brannskader går ned både i næringslivet og det private markedet. At erstatningene etter brannskader øker totalt sett, kan blant annet skyldes at vi har hatt flere storbranner i industri og lagerbygg, sier Søtorp. Blant eksempler på storbranner i næringsbygg i 2017 er den såkalte ASKO-brannen i Vestby og lagerbrannen på Solgård skog ved Moss.
At branner i næringsbygg ofte blir unødvendig store er ifølge Søtorp fordi eiere ikke kjenner de branntekniske forutsetningene for bruken av byggene sine. Lagerbygg blir ofte overfylt med varer og produkter uten hensyn til hvor stor brannbelastning de representerer.
– En del eiere mangler dessuten kunnskap om hva som skal til av branntekniske oppgraderinger ved en eventuell bruksendring, påpeker Søtorp.
Han minner om at det er utarbeidet en ny veileder i systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere som er tilgjengelig på hjemmesiden til DSB. Samtidig mener Søtorp at brannvesenet som lokal tilsynsmyndighet må bli tøffere i bruk av sanksjonsmidler når bygningseiere ikke sørger for å utbedre feil og mangler som avdekkes.
– Forsikringsselskapene bør dessuten sette strengere krav til rapportering og dokumentasjon av brannsikkerheten i bygg. For byggeiere som «beskikker sine hus» bør dette slå ut i større premiereduksjon enn hva som er tilfelle i dag, mener Søtorp.
I tillegg til branner i næringsbygg har noen av landets brannvesen også måttet håndtere dramatiske rekkehusbranner i 2017. En av disse inntraff i Horten i desember. En person mistet livet og 10 rekkehusleiligheter gikk tapt i denne brannen.
– Et fellestrekk ved slike branner og da først om fremst branner i rekkehus bygget før byggeforskriftene av 1987, er hurtig spredning til omliggende leiligheter. Branntekniske svakheter som dårlige brannskiller og manglende brannskille over loft er ofte en årsak, poengterer Søtorp.
Han har ingen quick fix i forhold til rekkehusproblematikken. Men han mener folk som vurderer kjøp av rekkehus må bli flinkere til å etterspørre teknisk brannsikkerhet.
Selv om det overordnede brannskadebildet for 2017 ser positivt ut med en kraftig nedgang i antall branndøde, ser Søtorp ingen grunn for et temposkift i det brannforebyggende arbeidet. Han mener det vil være svært uheldig om politikerne nå skulle finne på å bevilge mindre penger til brannforebyggende arbeid sentralt og lokalt.
– Vi har fortsatt mye ugjort, både når det gjelder å få ned antall bygningsbranner og å bedre brannsikkerheten for utsatte risikogrupper som hjemmeboende eldre og personer som sliter med rus eller psykiatriske lidelser, poengterer Søtorp.
– Et forsterket forebyggende samarbeid mellom brann- og helsevesenet ute i kommunene er en av nøklene til bedre brannsikkerhet for de utsatte gruppene. I tillegg vil det kreve økt bruk av løsninger som sensorteknologi, nettbaserte røykvarslere, komfyrvakt og mobile slokkesystemer, sier Søtorp.
Han både håper og tror at dødsbrannstatistikken har fått en varig knekk, og mener selv det bør være mulig å fjerne brann som sannsynlig livstruende hendelse i boliger.
– I arbeidet med å forebygge brann er det vanskelig for ikke å si umulig å gardere seg mot personer som handler forsettlig eller komplett irrasjonelt. Derfor er en målsetting om at ingen skal omkomme i brann vanskelig å nå. For Brannvernforeningen som organisasjon vil det like fullt være naturlig å jobbe ut fra en nullvisjon, fremholder Søtorp.
Kilde: Norsk brannvernforening
Aksjon boligbrann er en nasjonal kampanje som foregår hvert år i begynnelsen av desember. Målet med kampanjen er trygge hjem til jul. Vi fokuserer på røykvarslere, slokkemidler, rømningsveier og trygg adferd.
Lurer du på noe rundt kampanjen så kontakt forebyggende avdeling tlf 624 33 230
Så godt som alle norske brannvesen er med på aksjonen. MHBR bruker kampanjen til å nå frem til spesielle målgrupper. Vi har blant annet samarbeid med hjemmesykepleien og hjemmetjenesten i tilhørende kommuner.