Fin været gjør at skogbrannfaren øker i hele landet. Meteorologisk institutt har pr. dags dato Østafjells på gult nivå, noe som vil si moderat fare. Men høye temperaturer, strålende sol og vind gjør at skogbrannfaren øker for hver dag i “gamle” Hedmark og lokalt i vår region er flere steder på oransje nivå, noe som betyr stor fare. Ingen nedbør av betydning er spådd heller, så det vil si at folk må vise stor aktsomhet. Meteorologisk institutt varsler skogbrannfare for hele landet. Se hvor stor faren er der du bor her: «Skogbrannfareindeks»

Vi minner samtidig om at det fra 15. april til 15. september er forbudt i hele landet å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse. MHBR vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann og derfor er vår vurdering at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Bruk hodet og sunn fornuft med alt som generer ild og ikke bare bål!🔥 Med dette mener vi bålpanner, engangsgrill, stormkjøkken og primus osv. Det er uansett viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll. Alle er pliktige å følge aktsomhetsprinsippet.

Ha en strålende helg da den tid kommer i fin været!

Det har kommet ut en ny rapport angående faren ved brann i litium-ion batterier og farlige gasser som blir av disse brannene. Mye av disse batteriene har vi i hjemmet vårt.

Les mer her.

Sommeren er her, og vi er inne i høysesongen for skogbrann. For 2021 er skogbrannberedskapen styrket i hele MHBRs område med midler fra eierkommunenes skogfond, og dette er både vi og våre mannskaper glade for.

Før sesongen inneværende år søkte vi våre kommuner om rentemidler fra kommunenes skogfond øremerket skogbrannberedskap, og totalt er det investert for om lag en halv million kroner. Midler vi mener er vel anvendt. Det er enormt mye skog i MHBRs område, og med styrket beredskap er vi bedre rustet til å potensielt redde store verdier hvis uhellet først er ute.

Nytt utstyr

På flere av stasjonene er det investert i mer, nyere og bedre utstyr, og det er innredet flere nye skogbranntilhengere som er egnet for formålet. Noe av poenget med skogbrannberedskap er at utstyret må være portabelt og håndterbart for mannskapet. Det er umulig å kjøre en stor brannbil ut i skogen for eventuell innsats. Her spiller nye ATVer en viktig rolle når det gjelder å få materiellet ut i felt.

Lederstøtteordningen

Skogbrannberedskapen i Norge består av mange aktører og nivåer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom lederstøtteordningen ved bruk av skogbrannhelikopter i Norge stiller MHBR med tre overbefal. Knut Bjørnseth, Trond Joar Kjenstadbakk og Magne Kristiansen. Det er også gjort en jobb med å rekruttere flere reservemannskaper – frivillige som står på ringeliste, og kan kalles inn ved behov. Ønsket antall reservemannskaper er 30 i hver kommune. Vi i MHBR ønsker å rette en stor takk til de som har valgt å sette seg opp på en slik liste. De frivillige er en viktig ressurs med tanke på bedre beredskap.

Øvelse i Våler

For å teste og gjøre seg kjent med nytt utstyr er det organisert øvelser for mannskapene rundt om på våre brannstasjoner. Mandag 31. mai hadde stasjonen i Våler kommune en slik øvelse. Det ble “rykket ut” med skogbrannhenger, brannbiler og ATV. Øvelsen foregikk ved Kanohuset lokalisert ved Glommas bredd nord for Våler sentrum.

Bjørn Thomas Berget og Geir Håkon Kirkelund i Våler hadde ansvaret for gjennomføringen av øvelsen. Øvelsen var vellykket, og på kort tid var det rigget med vanntrykk på tre portable pumper, hvorav to nye. Nedenfor kan du se flere bilder fra øvelsen 31. mai.

Det har vært noen branner i hytter i vår region denne vinteren dessverre. Heldigvis har ingen liv gått tapt, men mange gode minner har gått opp i røyk. Nå står påsken for tur og mange kalde hytter skal varmes opp, slik at nye gode (forhåpentligvis) minner skapes.

Egeninnsats – er det verdt det?

Egeninnsats på hytta i form av håndverksmessig arbeider og bruk av ukvalifisert arbeidskraft kan gi økt fare for brann. At håndverksmessig egeninnsats er mer utbredt på hytter enn i ordinære boliger, avdekkes også ved våre tilsyn og feiinger av fritidseiendommer. Kanskje kommer det av at mange hytter ligger langt unna og at det er kanskje ikke så farlig der? Uansett er den klart vanligste årsaken til hyttebranner feil montering, mangelfullt vedlikehold eller feil bruk av skorstein (pipe) og ildsted. Er dere usikre på noe i denne forbindelse eller har spørsmål, kan dere kontakte våre eminente feiere (brannforebyggere) her kommunevis.

Tidlig varsel ved flere røykvarslere gir muligheter for å reagere tidlig i et branntilløp og det redder liv!

Røykvarslere

Alle hytter skal ha minst én fungerende røykvarsler i hver etasje, men vår klare anbefaling er å montere flere. Tidlig varsel ved flere røykvarslere gir muligheter for å reagere tidlig i et branntilløp og det redder liv! På hytta må man selv også være forberedt på å slokke en eventuell brann fordi mange hytter i vår region ligger utenfor allfarvei, noe som gir lang utrykningstid for oss i brannvesenet.

For å unngå at påsken og hytta går opp i røyk, bruk denne sjekklista hver gang dere er på hytta:

• Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk (batteriet kan ha gått tomt siden dere var der sist)
• Sørg for å ha alternative rømningsveier ut fra hytta (tenk på om snø hindrer rømning via vindu)
• Ha alltid ekstra batterier i reserve
• Gå aldri fra levende lys
• Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ
• Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte
• Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk
• Vær ekstra varsom ved bruk av gass. Sjekk utstyr og slanger jevnlig
• Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr
• Bruk godkjent fagfolk til utbedringer som krever dette

Kjør pent

Covid-19 pandemien legger en demper på påskeutfarten til mange på grunn av råd om å bli hjemme. Uansett forventer vi økt trafikk og oppfordrer samtidig påsketurister til å kjøre pent og holde køa. Hvis alle følger det, unngår vi forhåpentligvis uhell på de store “årene”, RV 3/25 gjennom Østerdalen og RV 25/26 til Trysil/Engerdal, som fører til de største vinterdestinasjonene i fjellheimen i vår region.

Er uhellet ute, ikke nøl med å ringe 110. Våre mannskaper er klare for å rykke ut, men brannvesenet håper på en stille høytid som alle andre.

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS ønsker alle en riktig trygg og fin påske!

Visste du at i store deler av Europa er feieren ansett for å bringe lykke? Men hvordan henger dette sammen med kjærligheten og kvinnedagen? Vi skal til landene mot sør-øst, for eksempel Romania og Bulgaria, og se nærmere på noen tradisjoner.

Feiring mellom 1. og 8. mars

I disse landene feires våren og den kommende varme tiden fra 1. mars og frem til 8. mars. Det er en stor feiring som har århundrelange tradisjoner, og tas på største alvor. En viktig ingrediens er at alle kvinner skal få en lykkeamulett – en slags talisman i gave. Helst som gave fra sin kjære. Denne lykkebringeren kalles på rumensk for “Mărțișor”.

Martisoren består av en sløyfe av to tråder tvinnet i hverandre, en rød og en hvit. Den hvite tråden symboliserer vinteren og den kalde tiden, den røde tråden representerer vår og sommeren som skal komme. At trådene er tvinnet sammen symboliserer kampen mellom den kalde og den varme årstiden. Det sies også at det røde og hvite symboliserer kjærlighet og renhet. Med sommeren kommer også fruktbarhet, vekst og grøde. Mye symbolikk, som også kan gi assosiasjoner til forholdet mellom mann og kvinne.

Lykkeamuletten består også av et lite anheng, ofte en liten figur. De mest populære anhengene er de som symboliserer lykke. For eksempel firkløver eller hestesko som vi kjenner i norsk tradisjon. Her kommer feieren inn i bildet: En figur av en feier er minst like lykkebringende som en firkløver eller en hestesko. Fra 1. til 8. mars selges mărțișor på alle gatehjørner. Menn og barn leter etter den perfekte å gi som gave til kvinnen i sitt liv.

Hvorfor feieren?

Historisk sett har kontrollert bruk av ild for varme og matlaging vært livsviktig for mennesker. Samtidig kan ild være årsak til tragedier og død hvis den kommer ut av kontroll.

En sannsynlig forklaring på feierens status som lykkebringer er at hans arbeid i århundrer har vært viktig for å holde ilden under kontroll ved bruk av innendørs ildsteder. I følge gammel overtro kunne ulykker (ild ute av kontroll) også være forårsaket av destruktive overnaturlige krefter. Når feieren utførte sitt arbeid gjorde han ikke bare rent for sot og bek i pipa, han “renset” samtidig huset for mørke krefter og onde ånder.

Med denne statusen har feieren blitt en nærmest mytisk skikkelse i tradisjon, overtro og folklore i hele Europa – ikke bare i øst. Han er også hyppig å finne som sentral person i litteratur og eventyr.

Kim Andre Nilsen er leder for feierseksjonen hos MHBR, og han er ikke ukjent med feierens status som lykkebringer.

– Jeg har opplevd at folk tar på, eller holder på en knapp i klærne sine når de møter meg. Det skal visstnok gi hell og lykke, smiler han. Ved et par anledninger har jeg også blitt spurt om å møte opp i bryllup, iført full uniform. Dette for å bringe lykke over brudeparet og ekteskapet. Som regel handler dette om mennesker som har sine røtter fra andre steder i Europa. Feierens status som lykkebringer er ikke like kjent i Norge.

8. mars under kommunismen

I de gamle kommunistiske østblokk-landene var kvinnedagen en viktig dag å markere. Men ikke med paroler og kvinnekamp slik vi er vant til i vest. Kommunistiske diktaturer var i det hele tatt ikke spesielt begeistret for marsjering i gatene, hvis det ikke var noe de selv hadde beordret.

Østblokk-varianten for feiring av kvinnedagen handlet i stedet om at ektemenn, brødre og sønner skulle uttrykke sin ærbødighet og respekt til kvinnene i sitt liv.

Kvinnedagen 8. mars ble feiret på en måte som mest likner på Valentines-tradisjonen i vest. Kvinnene pyntet seg opp til feiringen, og det vanket blomster og kake. Denne måten å markere kvinnedagen på er fortsatt den vanligste i mange Øst-Europeiske land, på tross av at det er mange tiår siden kommunismens fall.

Likestilling og kvinners rettigheter er fortsatt viktige kampsaker på kvinnedagen i vestlige land. Og det burde det kanskje også i større grad være i den gamle østblokken. Men det er heller ikke feil at menn uttrykker sin respekt, og gir en oppmerksomhet til sine kvinner på denne dagen.

Med dette ønsker vi i MHBR å gratulere alle kvinner med kvinnedagen 2021!

Innlandet politidistrikt avd. kriminalteknikk (Lars Nybo) og Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS (Lars Kvissel) har samarbeidet om å lage to episoder om Brannetterforskning til podcast`n, Branncast.
Her forteller de to om hvordan og hvorfor branner blir etterforsket i Innlandet. Ved å samarbeide med andre og delta i denne type jobb, kan vi kanskje finne ut og gjøre erfaringer om hvorfor og hvordan branner oppstår.

Dette er en viktig og prioritert oppgave for oss i MHBR, slik at vi forhåpentligvis får bedre og ikke minst riktige statistikker å bruke inn mot det brannforebyggende arbeidet.

Lytt og lær🙂

Arne Nordhagen har vært deltidsbrannmann i Trysil i 35 år, men nå takker han av. Hovedårsaken er at butikkdriften hans i Innbygda krever mer og mer av hans tid og oppmerksomhet.

– Det var vel mest en tilfeldighet som gjorde at jeg ble deltidsbrannmann på 80-tallet, sier Nordhagen. Jeg ble rekruttert som stedfortreder av en kar jeg kjenner, noe som var vanlig den gang. Det var ikke like nøye med bakgrunn og erfaring som det er i dag, det handlet mer om at man var villig til å gjøre jobben.

Andre forhold den gang

Han minnes tilbake til en tid da det var ganske annerledes. Hovedfokus var beredskap mot skogbrann, og det var enkle midler de hadde å klare seg med. Ei pumpe, slanger med tilhørende strålerør, øks og spade.

– På slutten av 80- og langt ut på 90-tallet opplevde vi en stor økning i skarpe oppdrag som handlet om trafikkulykker. Dette hadde sammenheng med utviklingen av Trysil som turistmål og ski-destinasjon. Vi som jobbet innen brann og redning den gang gjorde en solid dugnadsinnsats for å samle inn penger til en redningsbil, og den kom godt med.

Arne Nordhagen påpeker at det har skjedd mye med sikkerheten i personbiler siden 80-tallet.

– I dag ser vi at personer kan komme nærmest uskadet fra bilulykker som ville ført til alvorlige skader eller død for 30 år siden. Når jeg tenker tilbake så er det ulykker med stygge personskader eller død som er mentalt tøffest å håndtere. Spesielt når barn er involvert.

Mange motivasjonsfaktorer

Arne forteller at det ikke har vært vanskelig å holde motivasjonen oppe til å være deltidsbrannmann gjennom alle disse årene, og mener det er mange ting som har motivert ham.

– Først og fremst vil jeg nevne kameratskap og det gode samholdet i gjengen i Trysil. Jeg har fått mange nye venner, og hatt gleden av å jobbe sammen med mange fine mennesker gjennom disse årene.

Det er en forutsetning at man har interesse for jobben. Man må finne det givende å øve, bygge kompetanse og tilegne seg erfaring.

– Og så bør man ha et ønske om å utgjøre en forskjell. Et ønske om å bidra til økt beredskap og sikkerhet i lokalsamfunnet.

Kompetanse og utdanning

På 80-tallet var ikke kravene til kompetanse så veldig strenge. Hvis du hadde interessen og var praktisk anlagt var det som regel nok. Utdanningen den gang handlet i hovedsak om brevkurs og øvingstid.

– I dag har vi bedre og mer avansert redskap. Dette fører naturlig nok med seg mer opplæring, øvelse og repetisjon.

Arne har “gått gradene” fra den gang han startet, og vært i gjennom det meste av kurs og utdanninger som følger stillingen. For eksempel utdanning som røykdykker. Dagens krav er mye strengere med tanke på sertifikater for bruk av utstyr. Det samme gjelder kravene til fysikk og kondisjon. Fokuset på egensikkerhet for mannskapene er også mye høyere i dag enn det var for 35 år siden – noe som selvfølgelig er en god og fornuftig utvikling.

Når Arne takker av i dag fyller han stillingen som utrykningsleder.

Takk for innsatsen!

Vi i MHBR vil takke Arne Nordhagen for innsatsen gjennom så mange år, og ønsker ham lykke til i årene videre. Det blir et “tomrom” etter ham.

Vi jobber stadig med å rekruttere nye deltidsbrannmenn. Hvis du som leser artikkelen tenker at dette kunne være noe for deg, ikke nøl med å ta kontakt med oss.

«Komfyren stod for 106 utrykninger i Innlandet i 2020»

Brann- og redningsvesenet i Innlandet rykket i 2020 ut til 106 branner og branntilløp på komfyren. I hovedsak tørrkokinger. En komfyrvakt kan løse problemet og bidra til å redde liv og verdier.

– Mange sitter nok på en historie om da det holdt på å gå skikkelig galt på kjøkkenet. Enten om da det ringte på døren, eller da babyen begynte å skrike på soverommet. Litt uoppmerksomhet er alt som skal til. Det kan fort gå fra matos til farlige branngasser, og i verste fall kan det oppstå brann, sier branninspektør Lars Kvissel i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS.

Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos elektronikkbutikker, kjøkkenbutikker og i nettbutikker.

– De fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Ingen tar skade av å vente litt på at du skrur av ovnen, men mange kan ta skade dersom du glemmer det, sier Kvissel.

Slik fungerer komfyrvakten
Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

– Hold oppsikt under matlaging og skru av eller demp varmen hvis du blir avbrutt. Det er også viktig å rengjøre ventilator jevnlig og passe på at det ikke ligger brennbare ting for nær koketoppen, sier Kvissel.

Komfyrvaktkampanjen
Onsdag 10. februar arrangeres en nasjonal komfyrvaktkampanje for å få økt oppmerksomhet om de mange komfyrbrannene. I vår region vil det ikke bli lokale aktiviteter som stand eller lignende på grunn av Covid-19. Våre feiere/brannforebyggere vil dele ut informasjonsbrosjyre og give aways på tilsyn. Det samme vil Elsikkerhet Norge AS gjøre.

Komfyrvaktkampanjen er en del av «Alt vi kan mot brann», som er en nasjonal satsing på brannforebyggende arbeid målrettet mot risikoutsatte grupper. Bak «Alt vi kan mot brann» står DSB, Norsk brannvernforening, Finans Norge, Norsk brannbefals landsforbund, Feiermesterens landsforening, Nelfo, Branninformasjonsforum, det lokale eltilsyn og sakkyndige selskap.

Les mer om komfyrvakt på sikkerhverdag.no.

Kontaktpersoner lokalt:
Lars Kvissel, branninspektør Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
Tlf.: 908 84 785

Ola Rasch, Brannetterforsker/elsikkerhetsingeniør Elsikkerhet Norge AS
Tlf.: 959 81 517

Med hilsen

Brannforebyggende avdeling
Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Alarmen går på en av våre brannstasjoner i Innlandet. «Bistand Helse – Pustevansker 12-årig jente».

Utviklingen de siste årene er at brann og redning over hele landet har en økende oppdragsmengde av typen «Bistand helse».

Det er av flere aktører fremhevet som en foruroligende utvikling. Det har flere aspekter i seg som kan oppfattes som problematiske, og på noen områder prinsipielle. For det første er ikke brann og redning utdannet eller trent til å være medisinsk personell. Vi er etter min oppfatning godt trent til HLR (Hjerte-lungeredning), har hjertestarter på våre biler og kan enkel førstehjelp. Allikevel er vi IKKE utdannet eller trent til å håndtere helseoppdrag ut over de som er nevnt over.

Ikke vår primæroppgave

For det andre er ikke helseoppdrag vår primæroppgave. En dreining av oppgavene kan fort gå på bekostning av vår hovedinnsats som er brann og redningsoppdrag. Presset på å videreutvikle oss innen medisinske hendelser på bekostning av primæroppgaver er en bekymring for meg som brannsjef. På den prinsipielle siden medfører også utviklingen en forskyvning av kostnadene på hendelsene fra staten til våre kommuner. Prehospitale tjenester er en statlig oppgave, mens brann og redning er en kommunal oppgave.

Samtidig er vi en av nødetatene, og den eneste som fortsatt har tilhold i hver kommune rundt om i vårt langstrakte land. Den nødstilte skal ha hjelp så raskt som mulig, og når ambulansen er ute på andre oppdrag, vil vi ofte være «nærmeste ressurs». Det er derfor vi blir sendt på denne typen oppdrag.

Det vil alltid være en ambulanse på tur til hendelsen, men den kan være et stykke unna.

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS som omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

På mange måter er det en god utnyttelse av ressurser på tvers, og samhandling mellom beredskapsaktører. Det som imidlertid er urovekkende, er at den utvikler seg i raskt økende mengde.

Er dette analysert?

Problemstillingen over er av brann og redning og andre aktører diskutert og løftet til nasjonale myndigheter.

Stortingsmelding nr.5 (2020–2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» som kom i høst, peker på samme problemstilling, og gir i oppdrag til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap sammen med Helsedirektoratet å utrede og komme med anbefalinger.

Hvorfor har denne saken noe med sykehusstrukturen i Innlandet å gjøre?

Mitt spørsmål er hvorvidt denne nasjonalt godt kjente problemstillingen er tilstrekkelig omhandlet, analysert og vurdert i rapporter og analyser rundt ny struktur.

Ny sykehusstruktur med tilhørende akuttfunksjoner og funksjonsfordeling for øvrig vil etter min mening påvirke situasjonen som er beskrevet over i betydelig grad.

Det handler både om økonomi, men ikke minst om tjenestetilbud til våre innbyggere om de bor på Toten, Dovre, Våler eller i Trysil.

For å underbygge beskrivelsen over med statistikk, har «Bistand Helse» økt fra 34 til 95 (antall) fra 2016 til 2020 totalt for MHBR IKS. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

Videre utgjorde tilsvarende oppdragstype 20 prosent av alle hendelser i Trysil for 2020. Det må legges til at ikke alle disse oppdragene var på grunn av tid før ambulansen kunne være på stedet. Noen er bistand til å frakte pasienter fra terreng til ambulanse med terrengkjøretøy. En av årsakene som det pekes på i forhold til utviklingen, er at ambulansene ofte har lange kjøreoppdrag for å frakte pasientene til behandlende sykehus.

Hvordan vil en ny sykehusstruktur påvirke denne situasjonen?

Pasientflyten er en svært viktig faktor som bør legges vekt på i en slik planlegging. Det er etter min mening en klar svakhet at ikke slike aspekter tilstrekkelig er vurdert og vektlagt i analysene som er fremlagt. Saken handler ikke bare om økonomisk dreining av kostnader, eller økende bruk av brann og redning, men til syvende og sist handler det om samfunnssikkerhet i bred forstand for innbyggerne i Innlandet.

Jeg vil til slutt bare påpeke at våre brannmannskaper rundt om i Innlandet gjør en særdeles god innsats også i slike situasjoner.

Men skal samfunnet virkelig lene seg på at de også skal dekke opp for beslutninger tatt på bakgrunn av manglende eller ufullstendige samfunnsanalyser?

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef.

De kommende dagene er det meldt inntil 40 cm snø noen steder på Østlandet. Vinteren byr alltid på utfordringer med tanke på fremkommelighet for utrykningskjøretøyer.

Smalere veier om vinteren

– Det kommer alltid snø, og ofte mye snø, fremholder Stein Gunnar Frostrud som er seksjonsleder beredskap hos MHBR i Elverum. Selv om det brøytes blir veiene smalere i vintersesongen, og det er ikke enkelt å ta veiskulderen til hjelp for å komme frem når det ligger en høy brøytekant der.

På de store hovedveiene brøytes det godt ut mot brøytestikkene, og fremkommeligheten der er som regel god også om vinteren. Derimot er det ofte større utfordringer i forbindelse med parkeringsplasser, byggefelt med mange småveier og i borettslag med blokkbebyggelse.

På nevnte steder er det ofte en utfordring med parkerte biler. Det kan være for liten plass til at vi kommer frem med våre brede og tunge utrykningskjøretøyer, og det er selvfølgelig kritisk hvis vi er i en situasjon hvor det haster.

Tenk på hvordan du parkerer

Vi oppfordrer bileiere til å tenke i gjennom hvor og hvordan de parkerer i vintersesongen, spesielt i områder med smale veier. Dette er selvfølgelig også et poeng for brøytemannskapene. Ikke sjelden ser vi personbiler stå parkert på lite egnede plasser, og brøytemaskinene har måttet jobbe seg rundt dem.

Som følge av dette kan det bli liggende en ganske betydelig snøkant på utsiden av en parkert bil, ut i veien. Noe som ytterligere bidrar til å hindre fremkommelighet.

Følg med på værmeldingen, og ha i bakhodet at brøytemannskapene skal ha mulighet til å gjøre en god jobb hvis det er meldt snøfall.

Rydd snø ved nødutganger

Om vinteren ser vi også ofte at det er dårlig snørydding ved og rundt nødutganger. Ytterdører og nødutganger slår utover. Da kan det i en krisesituasjon være fatalt hvis det ligger en halv meter hard snø der hvor døra skal kunne åpnes.

Hvis en nødutgang må brukes må også folk ha mulighet til å komme seg vekk når de har kommet ut. Pass derfor på at det er brøytet rømningsvei på uteområdet. Næringsbygg og boligblokker på flere etasjer kan ha rømningsveier med branntrapp eller rampe på utsiden. Rydd unna snø, sørg for at det er mulig å bruke trapp eller rampe, og at den ikke ender i en snøhaug nederst.

Dette er enkle tiltak for å bedre sikkerheten hvis det skulle oppstå en akutt situasjon.