Påvirkes kommunal brann og redning av ny sykehusstruktur i Innlandet?

Alarmen går på en av våre brannstasjoner i Innlandet. «Bistand Helse – Pustevansker 12-årig jente».

Utviklingen de siste årene er at brann og redning over hele landet har en økende oppdragsmengde av typen «Bistand helse».

Det er av flere aktører fremhevet som en foruroligende utvikling. Det har flere aspekter i seg som kan oppfattes som problematiske, og på noen områder prinsipielle. For det første er ikke brann og redning utdannet eller trent til å være medisinsk personell. Vi er etter min oppfatning godt trent til HLR (Hjerte-lungeredning), har hjertestarter på våre biler og kan enkel førstehjelp. Allikevel er vi IKKE utdannet eller trent til å håndtere helseoppdrag ut over de som er nevnt over.

Ikke vår primæroppgave

For det andre er ikke helseoppdrag vår primæroppgave. En dreining av oppgavene kan fort gå på bekostning av vår hovedinnsats som er brann og redningsoppdrag. Presset på å videreutvikle oss innen medisinske hendelser på bekostning av primæroppgaver er en bekymring for meg som brannsjef. På den prinsipielle siden medfører også utviklingen en forskyvning av kostnadene på hendelsene fra staten til våre kommuner. Prehospitale tjenester er en statlig oppgave, mens brann og redning er en kommunal oppgave.

Samtidig er vi en av nødetatene, og den eneste som fortsatt har tilhold i hver kommune rundt om i vårt langstrakte land. Den nødstilte skal ha hjelp så raskt som mulig, og når ambulansen er ute på andre oppdrag, vil vi ofte være «nærmeste ressurs». Det er derfor vi blir sendt på denne typen oppdrag.

Det vil alltid være en ambulanse på tur til hendelsen, men den kan være et stykke unna.

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS som omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

På mange måter er det en god utnyttelse av ressurser på tvers, og samhandling mellom beredskapsaktører. Det som imidlertid er urovekkende, er at den utvikler seg i raskt økende mengde.

Er dette analysert?

Problemstillingen over er av brann og redning og andre aktører diskutert og løftet til nasjonale myndigheter.

Stortingsmelding nr.5 (2020–2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» som kom i høst, peker på samme problemstilling, og gir i oppdrag til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap sammen med Helsedirektoratet å utrede og komme med anbefalinger.

Hvorfor har denne saken noe med sykehusstrukturen i Innlandet å gjøre?

Mitt spørsmål er hvorvidt denne nasjonalt godt kjente problemstillingen er tilstrekkelig omhandlet, analysert og vurdert i rapporter og analyser rundt ny struktur.

Ny sykehusstruktur med tilhørende akuttfunksjoner og funksjonsfordeling for øvrig vil etter min mening påvirke situasjonen som er beskrevet over i betydelig grad.

Det handler både om økonomi, men ikke minst om tjenestetilbud til våre innbyggere om de bor på Toten, Dovre, Våler eller i Trysil.

For å underbygge beskrivelsen over med statistikk, har «Bistand Helse» økt fra 34 til 95 (antall) fra 2016 til 2020 totalt for MHBR IKS. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

Videre utgjorde tilsvarende oppdragstype 20 prosent av alle hendelser i Trysil for 2020. Det må legges til at ikke alle disse oppdragene var på grunn av tid før ambulansen kunne være på stedet. Noen er bistand til å frakte pasienter fra terreng til ambulanse med terrengkjøretøy. En av årsakene som det pekes på i forhold til utviklingen, er at ambulansene ofte har lange kjøreoppdrag for å frakte pasientene til behandlende sykehus.

Hvordan vil en ny sykehusstruktur påvirke denne situasjonen?

Pasientflyten er en svært viktig faktor som bør legges vekt på i en slik planlegging. Det er etter min mening en klar svakhet at ikke slike aspekter tilstrekkelig er vurdert og vektlagt i analysene som er fremlagt. Saken handler ikke bare om økonomisk dreining av kostnader, eller økende bruk av brann og redning, men til syvende og sist handler det om samfunnssikkerhet i bred forstand for innbyggerne i Innlandet.

Jeg vil til slutt bare påpeke at våre brannmannskaper rundt om i Innlandet gjør en særdeles god innsats også i slike situasjoner.

Men skal samfunnet virkelig lene seg på at de også skal dekke opp for beslutninger tatt på bakgrunn av manglende eller ufullstendige samfunnsanalyser?

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef.

Påvirkes kommunal brann og redning av ny sykehusstruktur i Innlandet?
Translate »