Foreløpige tall viser at 25 personer omkom i branner her i landet i 2017. Dette er en nedgang på 37 prosent i forhold til året før, og et historisk lavt resultat for den årlige dødsbrannstatistikken.
– Det er ikke så lenge siden årsgjennomsnittet for omkomne i brann lå i overkant av 60. I det perspektivet er fjorårets resultat ikke bare gledelig, men også høyst oppsiktsvekkende, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.
Han tror mye av forklaringen til at stadig færre omkommer i brann skyldes godt brannforebyggende arbeid ute i kommunene. Søtorp peker blant annet på at NOU-rapporten «Trygg hjemme» som kom i 2012, har resultert i økt brannforebyggende samarbeid mellom brann og feiervesen samt helseetater i kommunene.
Økende risikotenkning
– Mens det i mange kommuner er etablert et brannforebyggende samarbeid på tvers av etatsgrenser, har noen kommuner fortsatt et uforløst potensial på dette området, påpeker Søtorp.
Brannvernforeningens leder ser ellers tegn til at det i samfunnet generelt er økt fokus på sikkerhet og risikotenkning. Han viser blant annet til statistikken for omkomne i trafikken som også har vist en kraftig nedgang de senere årene. Også i forhold til arbeidsulykker har statistikken beveget seg i riktig retning.
Antallet bygningsbranner har vist en nedadgående trend de senere årene. Men erstatningen etter branner øker. Etter tredje kvartal i år meldte Finans Norge om drøyt 2 milliarder kroner i erstatningsutbetalinger etter branner i næringslivet. Tilvarende tall for privatmarkedet var nær 1,9 milliarder kroner. Det gir en økning på fem prosent i forhold til samme periode i 2016.
Byggeiere mangler kunnskap
– Det er interessant å registrere at antallet meldte brannskader går ned både i næringslivet og det private markedet. At erstatningene etter brannskader øker totalt sett, kan blant annet skyldes at vi har hatt flere storbranner i industri og lagerbygg, sier Søtorp. Blant eksempler på storbranner i næringsbygg i 2017 er den såkalte ASKO-brannen i Vestby og lagerbrannen på Solgård skog ved Moss.
At branner i næringsbygg ofte blir unødvendig store er ifølge Søtorp fordi eiere ikke kjenner de branntekniske forutsetningene for bruken av byggene sine. Lagerbygg blir ofte overfylt med varer og produkter uten hensyn til hvor stor brannbelastning de representerer.
– En del eiere mangler dessuten kunnskap om hva som skal til av branntekniske oppgraderinger ved en eventuell bruksendring, påpeker Søtorp.
Han minner om at det er utarbeidet en ny veileder i systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere som er tilgjengelig på hjemmesiden til DSB. Samtidig mener Søtorp at brannvesenet som lokal tilsynsmyndighet må bli tøffere i bruk av sanksjonsmidler når bygningseiere ikke sørger for å utbedre feil og mangler som avdekkes.
– Forsikringsselskapene bør dessuten sette strengere krav til rapportering og dokumentasjon av brannsikkerheten i bygg. For byggeiere som «beskikker sine hus» bør dette slå ut i større premiereduksjon enn hva som er tilfelle i dag, mener Søtorp.
Dramatiske rekkehusbranner
I tillegg til branner i næringsbygg har noen av landets brannvesen også måttet håndtere dramatiske rekkehusbranner i 2017. En av disse inntraff i Horten i desember. En person mistet livet og 10 rekkehusleiligheter gikk tapt i denne brannen.
– Et fellestrekk ved slike branner og da først om fremst branner i rekkehus bygget før byggeforskriftene av 1987, er hurtig spredning til omliggende leiligheter. Branntekniske svakheter som dårlige brannskiller og manglende brannskille over loft er ofte en årsak, poengterer Søtorp.
Han har ingen quick fix i forhold til rekkehusproblematikken. Men han mener folk som vurderer kjøp av rekkehus må bli flinkere til å etterspørre teknisk brannsikkerhet.
Krever fortsatt ressurser
Selv om det overordnede brannskadebildet for 2017 ser positivt ut med en kraftig nedgang i antall branndøde, ser Søtorp ingen grunn for et temposkift i det brannforebyggende arbeidet. Han mener det vil være svært uheldig om politikerne nå skulle finne på å bevilge mindre penger til brannforebyggende arbeid sentralt og lokalt.
– Vi har fortsatt mye ugjort, både når det gjelder å få ned antall bygningsbranner og å bedre brannsikkerheten for utsatte risikogrupper som hjemmeboende eldre og personer som sliter med rus eller psykiatriske lidelser, poengterer Søtorp.
– Et forsterket forebyggende samarbeid mellom brann- og helsevesenet ute i kommunene er en av nøklene til bedre brannsikkerhet for de utsatte gruppene. I tillegg vil det kreve økt bruk av løsninger som sensorteknologi, nettbaserte røykvarslere, komfyrvakt og mobile slokkesystemer, sier Søtorp.
Nullvisjon
Han både håper og tror at dødsbrannstatistikken har fått en varig knekk, og mener selv det bør være mulig å fjerne brann som sannsynlig livstruende hendelse i boliger.
– I arbeidet med å forebygge brann er det vanskelig for ikke å si umulig å gardere seg mot personer som handler forsettlig eller komplett irrasjonelt. Derfor er en målsetting om at ingen skal omkomme i brann vanskelig å nå. For Brannvernforeningen som organisasjon vil det like fullt være naturlig å jobbe ut fra en nullvisjon, fremholder Søtorp.
Kilde: Norsk brannvernforening