Innlandet politidistrikt avd. kriminalteknikk (Lars Nybo) og Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS (Lars Kvissel) har samarbeidet om å lage to episoder om Brannetterforskning til podcast`n, Branncast.
Her forteller de to om hvordan og hvorfor branner blir etterforsket i Innlandet. Ved å samarbeide med andre og delta i denne type jobb, kan vi kanskje finne ut og gjøre erfaringer om hvorfor og hvordan branner oppstår.

Dette er en viktig og prioritert oppgave for oss i MHBR, slik at vi forhåpentligvis får bedre og ikke minst riktige statistikker å bruke inn mot det brannforebyggende arbeidet.

Lytt og lær🙂

Arne Nordhagen har vært deltidsbrannmann i Trysil i 35 år, men nå takker han av. Hovedårsaken er at butikkdriften hans i Innbygda krever mer og mer av hans tid og oppmerksomhet.

– Det var vel mest en tilfeldighet som gjorde at jeg ble deltidsbrannmann på 80-tallet, sier Nordhagen. Jeg ble rekruttert som stedfortreder av en kar jeg kjenner, noe som var vanlig den gang. Det var ikke like nøye med bakgrunn og erfaring som det er i dag, det handlet mer om at man var villig til å gjøre jobben.

Andre forhold den gang

Han minnes tilbake til en tid da det var ganske annerledes. Hovedfokus var beredskap mot skogbrann, og det var enkle midler de hadde å klare seg med. Ei pumpe, slanger med tilhørende strålerør, øks og spade.

– På slutten av 80- og langt ut på 90-tallet opplevde vi en stor økning i skarpe oppdrag som handlet om trafikkulykker. Dette hadde sammenheng med utviklingen av Trysil som turistmål og ski-destinasjon. Vi som jobbet innen brann og redning den gang gjorde en solid dugnadsinnsats for å samle inn penger til en redningsbil, og den kom godt med.

Arne Nordhagen påpeker at det har skjedd mye med sikkerheten i personbiler siden 80-tallet.

– I dag ser vi at personer kan komme nærmest uskadet fra bilulykker som ville ført til alvorlige skader eller død for 30 år siden. Når jeg tenker tilbake så er det ulykker med stygge personskader eller død som er mentalt tøffest å håndtere. Spesielt når barn er involvert.

Mange motivasjonsfaktorer

Arne forteller at det ikke har vært vanskelig å holde motivasjonen oppe til å være deltidsbrannmann gjennom alle disse årene, og mener det er mange ting som har motivert ham.

– Først og fremst vil jeg nevne kameratskap og det gode samholdet i gjengen i Trysil. Jeg har fått mange nye venner, og hatt gleden av å jobbe sammen med mange fine mennesker gjennom disse årene.

Det er en forutsetning at man har interesse for jobben. Man må finne det givende å øve, bygge kompetanse og tilegne seg erfaring.

– Og så bør man ha et ønske om å utgjøre en forskjell. Et ønske om å bidra til økt beredskap og sikkerhet i lokalsamfunnet.

Kompetanse og utdanning

På 80-tallet var ikke kravene til kompetanse så veldig strenge. Hvis du hadde interessen og var praktisk anlagt var det som regel nok. Utdanningen den gang handlet i hovedsak om brevkurs og øvingstid.

– I dag har vi bedre og mer avansert redskap. Dette fører naturlig nok med seg mer opplæring, øvelse og repetisjon.

Arne har “gått gradene” fra den gang han startet, og vært i gjennom det meste av kurs og utdanninger som følger stillingen. For eksempel utdanning som røykdykker. Dagens krav er mye strengere med tanke på sertifikater for bruk av utstyr. Det samme gjelder kravene til fysikk og kondisjon. Fokuset på egensikkerhet for mannskapene er også mye høyere i dag enn det var for 35 år siden – noe som selvfølgelig er en god og fornuftig utvikling.

Når Arne takker av i dag fyller han stillingen som utrykningsleder.

Takk for innsatsen!

Vi i MHBR vil takke Arne Nordhagen for innsatsen gjennom så mange år, og ønsker ham lykke til i årene videre. Det blir et “tomrom” etter ham.

Vi jobber stadig med å rekruttere nye deltidsbrannmenn. Hvis du som leser artikkelen tenker at dette kunne være noe for deg, ikke nøl med å ta kontakt med oss.

«Komfyren stod for 106 utrykninger i Innlandet i 2020»

Brann- og redningsvesenet i Innlandet rykket i 2020 ut til 106 branner og branntilløp på komfyren. I hovedsak tørrkokinger. En komfyrvakt kan løse problemet og bidra til å redde liv og verdier.

– Mange sitter nok på en historie om da det holdt på å gå skikkelig galt på kjøkkenet. Enten om da det ringte på døren, eller da babyen begynte å skrike på soverommet. Litt uoppmerksomhet er alt som skal til. Det kan fort gå fra matos til farlige branngasser, og i verste fall kan det oppstå brann, sier branninspektør Lars Kvissel i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) IKS.

Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos elektronikkbutikker, kjøkkenbutikker og i nettbutikker.

– De fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Ingen tar skade av å vente litt på at du skrur av ovnen, men mange kan ta skade dersom du glemmer det, sier Kvissel.

Slik fungerer komfyrvakten
Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

– Hold oppsikt under matlaging og skru av eller demp varmen hvis du blir avbrutt. Det er også viktig å rengjøre ventilator jevnlig og passe på at det ikke ligger brennbare ting for nær koketoppen, sier Kvissel.

Komfyrvaktkampanjen
Onsdag 10. februar arrangeres en nasjonal komfyrvaktkampanje for å få økt oppmerksomhet om de mange komfyrbrannene. I vår region vil det ikke bli lokale aktiviteter som stand eller lignende på grunn av Covid-19. Våre feiere/brannforebyggere vil dele ut informasjonsbrosjyre og give aways på tilsyn. Det samme vil Elsikkerhet Norge AS gjøre.

Komfyrvaktkampanjen er en del av «Alt vi kan mot brann», som er en nasjonal satsing på brannforebyggende arbeid målrettet mot risikoutsatte grupper. Bak «Alt vi kan mot brann» står DSB, Norsk brannvernforening, Finans Norge, Norsk brannbefals landsforbund, Feiermesterens landsforening, Nelfo, Branninformasjonsforum, det lokale eltilsyn og sakkyndige selskap.

Les mer om komfyrvakt på sikkerhverdag.no.

Kontaktpersoner lokalt:
Lars Kvissel, branninspektør Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
Tlf.: 908 84 785

Ola Rasch, Brannetterforsker/elsikkerhetsingeniør Elsikkerhet Norge AS
Tlf.: 959 81 517

Med hilsen

Brannforebyggende avdeling
Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Alarmen går på en av våre brannstasjoner i Innlandet. «Bistand Helse – Pustevansker 12-årig jente».

Utviklingen de siste årene er at brann og redning over hele landet har en økende oppdragsmengde av typen «Bistand helse».

Det er av flere aktører fremhevet som en foruroligende utvikling. Det har flere aspekter i seg som kan oppfattes som problematiske, og på noen områder prinsipielle. For det første er ikke brann og redning utdannet eller trent til å være medisinsk personell. Vi er etter min oppfatning godt trent til HLR (Hjerte-lungeredning), har hjertestarter på våre biler og kan enkel førstehjelp. Allikevel er vi IKKE utdannet eller trent til å håndtere helseoppdrag ut over de som er nevnt over.

Ikke vår primæroppgave

For det andre er ikke helseoppdrag vår primæroppgave. En dreining av oppgavene kan fort gå på bekostning av vår hovedinnsats som er brann og redningsoppdrag. Presset på å videreutvikle oss innen medisinske hendelser på bekostning av primæroppgaver er en bekymring for meg som brannsjef. På den prinsipielle siden medfører også utviklingen en forskyvning av kostnadene på hendelsene fra staten til våre kommuner. Prehospitale tjenester er en statlig oppgave, mens brann og redning er en kommunal oppgave.

Samtidig er vi en av nødetatene, og den eneste som fortsatt har tilhold i hver kommune rundt om i vårt langstrakte land. Den nødstilte skal ha hjelp så raskt som mulig, og når ambulansen er ute på andre oppdrag, vil vi ofte være «nærmeste ressurs». Det er derfor vi blir sendt på denne typen oppdrag.

Det vil alltid være en ambulanse på tur til hendelsen, men den kan være et stykke unna.

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS som omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

På mange måter er det en god utnyttelse av ressurser på tvers, og samhandling mellom beredskapsaktører. Det som imidlertid er urovekkende, er at den utvikler seg i raskt økende mengde.

Er dette analysert?

Problemstillingen over er av brann og redning og andre aktører diskutert og løftet til nasjonale myndigheter.

Stortingsmelding nr.5 (2020–2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» som kom i høst, peker på samme problemstilling, og gir i oppdrag til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap sammen med Helsedirektoratet å utrede og komme med anbefalinger.

Hvorfor har denne saken noe med sykehusstrukturen i Innlandet å gjøre?

Mitt spørsmål er hvorvidt denne nasjonalt godt kjente problemstillingen er tilstrekkelig omhandlet, analysert og vurdert i rapporter og analyser rundt ny struktur.

Ny sykehusstruktur med tilhørende akuttfunksjoner og funksjonsfordeling for øvrig vil etter min mening påvirke situasjonen som er beskrevet over i betydelig grad.

Det handler både om økonomi, men ikke minst om tjenestetilbud til våre innbyggere om de bor på Toten, Dovre, Våler eller i Trysil.

For å underbygge beskrivelsen over med statistikk, har «Bistand Helse» økt fra 34 til 95 (antall) fra 2016 til 2020 totalt for MHBR IKS. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS omfatter kommunene Åsnes, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset og Tolga.

Videre utgjorde tilsvarende oppdragstype 20 prosent av alle hendelser i Trysil for 2020. Det må legges til at ikke alle disse oppdragene var på grunn av tid før ambulansen kunne være på stedet. Noen er bistand til å frakte pasienter fra terreng til ambulanse med terrengkjøretøy. En av årsakene som det pekes på i forhold til utviklingen, er at ambulansene ofte har lange kjøreoppdrag for å frakte pasientene til behandlende sykehus.

Hvordan vil en ny sykehusstruktur påvirke denne situasjonen?

Pasientflyten er en svært viktig faktor som bør legges vekt på i en slik planlegging. Det er etter min mening en klar svakhet at ikke slike aspekter tilstrekkelig er vurdert og vektlagt i analysene som er fremlagt. Saken handler ikke bare om økonomisk dreining av kostnader, eller økende bruk av brann og redning, men til syvende og sist handler det om samfunnssikkerhet i bred forstand for innbyggerne i Innlandet.

Jeg vil til slutt bare påpeke at våre brannmannskaper rundt om i Innlandet gjør en særdeles god innsats også i slike situasjoner.

Men skal samfunnet virkelig lene seg på at de også skal dekke opp for beslutninger tatt på bakgrunn av manglende eller ufullstendige samfunnsanalyser?

Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef.

De kommende dagene er det meldt inntil 40 cm snø noen steder på Østlandet. Vinteren byr alltid på utfordringer med tanke på fremkommelighet for utrykningskjøretøyer.

Smalere veier om vinteren

– Det kommer alltid snø, og ofte mye snø, fremholder Stein Gunnar Frostrud som er seksjonsleder beredskap hos MHBR i Elverum. Selv om det brøytes blir veiene smalere i vintersesongen, og det er ikke enkelt å ta veiskulderen til hjelp for å komme frem når det ligger en høy brøytekant der.

På de store hovedveiene brøytes det godt ut mot brøytestikkene, og fremkommeligheten der er som regel god også om vinteren. Derimot er det ofte større utfordringer i forbindelse med parkeringsplasser, byggefelt med mange småveier og i borettslag med blokkbebyggelse.

På nevnte steder er det ofte en utfordring med parkerte biler. Det kan være for liten plass til at vi kommer frem med våre brede og tunge utrykningskjøretøyer, og det er selvfølgelig kritisk hvis vi er i en situasjon hvor det haster.

Tenk på hvordan du parkerer

Vi oppfordrer bileiere til å tenke i gjennom hvor og hvordan de parkerer i vintersesongen, spesielt i områder med smale veier. Dette er selvfølgelig også et poeng for brøytemannskapene. Ikke sjelden ser vi personbiler stå parkert på lite egnede plasser, og brøytemaskinene har måttet jobbe seg rundt dem.

Som følge av dette kan det bli liggende en ganske betydelig snøkant på utsiden av en parkert bil, ut i veien. Noe som ytterligere bidrar til å hindre fremkommelighet.

Følg med på værmeldingen, og ha i bakhodet at brøytemannskapene skal ha mulighet til å gjøre en god jobb hvis det er meldt snøfall.

Rydd snø ved nødutganger

Om vinteren ser vi også ofte at det er dårlig snørydding ved og rundt nødutganger. Ytterdører og nødutganger slår utover. Da kan det i en krisesituasjon være fatalt hvis det ligger en halv meter hard snø der hvor døra skal kunne åpnes.

Hvis en nødutgang må brukes må også folk ha mulighet til å komme seg vekk når de har kommet ut. Pass derfor på at det er brøytet rømningsvei på uteområdet. Næringsbygg og boligblokker på flere etasjer kan ha rømningsveier med branntrapp eller rampe på utsiden. Rydd unna snø, sørg for at det er mulig å bruke trapp eller rampe, og at den ikke ender i en snøhaug nederst.

Dette er enkle tiltak for å bedre sikkerheten hvis det skulle oppstå en akutt situasjon.

Det er ikke så mange kvinner blant innsatsmannskapene hos MHBR, men noen har vi. Vi kunne godt tenke oss å rekruttere flere. I den forbindelse har vi stilt fire enkle spørsmål til de som jobber hos oss i dag.

Temaet er hvordan de opplever det å jobbe hos oss innen brann og redning. Spørsmålene vi har stilt er:

• Hva er din sterkeste motivasjon for å jobbe i MHBR?
• Hvordan føler du at du som kvinne er mottatt i et slikt mannsdominert yrke/arbeidsmiljø?
• Hvilke reaksjoner møter du når du forteller til andre at du jobber hos MHBR innen brann/redning?
• Hva tror du MHBR kan gjøre for å få flere kvinner til å søke seg til denne type jobb?

Elin Caroline Brænd Nyvoll (31) – Folldal – Har jobbet hos MHBR siden januar 2019.

En sterk motivasjon for meg er muligheten til å hjelpe mennesker i ulike situasjoner. Yrket krever at jeg holder meg i form og dette er også en motivasjon for å opprettholde trening og god helse.

Jeg føler meg veldig godt mottatt av organisasjon og kolleger, men har ikke blitt behandlet med silkehansker på grunn av kjønn. Jeg har i det hele tatt ikke opplevd noe negativt ved å jobbe i et mannsdominert yrke.

Folk syns det er morsomt og tøft gjort av en kvinne å jobbe i et slikt yrke. Jeg får også ganske ofte spørsmål om hva som fikk meg til å søke på stilling innen brann og redning.

Jeg tror MHBR burde aktivt gå ut til ungdommer og unge voksne for å vise hva vi driver med. Kanskje kan vi som allerede jobber her være en ressurs, for å kunne gå ut og fortelle at det er et veldig spennende yrke og karrierevalg, også for kvinner?

Mia Norell (31) – Trysil – Har jobbet hos MHBR siden april 2020.

Motivasjonen for meg er å kunne bistå mitt lokale samfunn når det oppstår en krise eller hendelse. Jeg har også lyst til å vise andre kvinner at det er mulig for oss å jobbe i et slikt yrke.

Jeg ble oppfordet til å søke av en allerede ansatt, og jeg har også alltid vært interessert i yrket i sin helhet. Jeg har blitt veldig godt tatt i mot av øvrig mannskapet. De hjelper meg uoppfordret, og forklarer godt hva som skal gjøres, og hvorfor det skal gjøres.

Tilbakemeldingen jeg veldig ofte får er at det er svært positiv at det er en dame som nå har kommet inn i lokale brannvesenet. Både menn og kvinner har reagert med god feedback – jeg har ikke fått noen negative kommentarer.

Jeg tenker at MHBR kan publisere informasjon på internett om damer som jobber i bransjen. Kanskje går det også an å få til noen saker og intervjuer i lokale aviser. Vi som allerede jobber her kan stille opp og gi noen kommentarer på hvordan det oppleves å jobbe i yrket.

Kristin Fines Ygre (35) – Rendalen – Har jobbet hos MHBR siden mars 2014.

Min motivasjon er at jeg kan gjøre en forskjell for andre, i positiv forstand. Yrket er veldig spennende, og det er sosialt på jobb.

Jeg har blitt veldig godt mottatt på arbeidsplassen, og føler jeg blir behandlet på lik linje med alle andre. Den eneste forskjellen er vel at jeg har min egen garderobe, mens de andre må dele.

Når folk får høre at jeg jobber innen brann og redning så syns de det høres spennende ut!

Å skrive denne typen sak og publisere på nett og facebook tror jeg er en god start. MHBR bør også informere godt og signalisere tydelig  at damer selvfølgelig er ønsket i organisasjonen.

Hege Timland-Rismoen (38) – Åsnes – Har jobbet hos MHBR siden mars 2019.

Min sterkeste motivasjon for å jobbe i brannvesenet er at jeg får bidra med noe som er samfunnsnyttig. Det er spennende da oppgavene til brannvesenet favner bredt, du vet aldri hva du blir kalt ut til. Å slokke brann er bare en liten del av oppgavene vi har. Jeg sitter til daglig på kontor og det er fint å få avveksling med praktiske arbeidsoppgaver som er krevende både psykisk og fysisk.

Jeg har blitt tatt i mot svært godt av mine mannlige kollegaer og følte meg som en del laget med en gang. De ser det som en styrke at jeg kan ha andre kvaliteter enn mine mannlige kollegaer.

Det er utelukkende positiv respons da jeg forteller at jeg jobber i brannvesenet, og de synes at det er tøft at det er damer med. Jeg har fått mange henvendelser fra andre damer som kunne ha tenkt seg å bli med, og de lurer ofte på hva som skal kreves for å bli ansatt.

Jeg tror det er viktig å nå ut gjennom internett og sosiale medier med artikler som viser at det rom for kvinner i brannvesenet.

Miriam Bjørnsrud (28) – Trysil – Har jobbet hos MHBR siden april 2020.

Min sterkeste motivasjon for jobben i brannvesenet er å bidra til å hjelpe andre.

Så langt føler jeg at jeg er tatt imot som i et hvilket  som helst annet yrke, noe jeg setter pris på. Jeg mener og tror at kvinner som jobber i et mannsdominert yrke ikke er ute etter spesialbehandling på noen som helst måte, og at respekt for hverandre og vanlig folkeskikk gjelder på alle arbeidsplasser uansett kjønn og yrke.

Har ikke møtt noe annet enn positive tilbakemeldinger. Også en del som lurer på veien inn i yrket, da det ikke alltid er så lett å finne ut akkurat hva man bør gjøre/hvor man skal leite for å bli ansatt i et brannvesen.

De som er ansatt i et brannvesen kan sikkert bli flinkere til å snakke om, og anbefale yrket til kvinner de kjenner som de ser på som egna. Det er nok ikke så mye MHBR kan gjøre som de ikke allerede gjør, jeg tror og håper at motiverte kvinnfolk finner veien uansett.

Vibeke Leren Myrbakken (32) – Koppang – Har jobbet hos MHBR siden mars 2020.

Min sterkeste motivasjon må være det å kunne hjelpe noen. Det å kunne utgjøre en forskjell når det oppstår brann eller en ulykke.

Det å komme inn på stasjonen som eneste kvinne, har jeg kun positive opplevelser med. Gutta tar veldig godt vare på meg.

De fleste jeg prater med synes det er bra at det kommer damer inn i brannvesenet – og de syns jobben høres spennende ut når jeg forteller.

Jeg tror MHBR de gjør det de skal med tanke på å rekruttere kvinner. Det er mer opp til kvinner selv å tenke tanken: Ikke definere et yrke som et mannsyrke, men søke hvis de har lyst.

Har du røykvarslere som er noen år gamle hjemme eller på hytta? Sjekk om de har batteripute som hjelper deg å sette 9-voltsbatteriet riktig vei. Hvis de ikke har batteripute, bør du skifte ut røykvarslerne, anbefaler Direktoratet for byggkvalitet og DSB.

Les mer

Bjørnis er lei seg for at at han ikke har fått møte barna på grunn av korona-viruset i år. Brannfolkene i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) vil trøste Bjørnis ved både å lage litt julestemning, og å lage en konkurranse med flotte Bjørnispremier.

Klikk her for å se video og for å delta på konkurransen!

Kim Andre Nilsen er i oktober 2020 ansatt som ny leder for feierseksjonen hos MHBR. Han gleder seg til å komme ordentlig “i gjenge”.

Den nye seksjonslederen er 40 år, og bosatt på Ådalsbruk. Han har 18 års fartstid bak seg i Hedmarken brannvesen, hvor han startet som feiersvenn i 2003. Siden den gang har han gått gradene, og har blant annet solid erfaring med brannforebyggende arbeid som branninspektør siden 2010.

– Jeg har alltid vært interessert i feierfaget, sier Kim Andre. I løpet av mine 18 år i faget har jeg allerede vært så heldig å få jobbe i flere forskjellige funksjoner – og jeg var ikke i tvil om at jeg skulle søke da denne stillingen hos MHBR dukket opp.

Funksjonen som seksjonsleder innebærer et betydelig ansvar: Personalansvar, ansvar for økonomi, oppfølging av lovpålagte oppgaver, samt å sikre at forskrifter blir fulgt, for å nevne noe.

– Det handler også i stor grad om bemanning, arbeidstid for mannskaper, og innkjøp av materiell og utstyr, påpeker den nye seksjonslederen.

Han mener dette er et veldig spennende tidspunkt for å komme inn i en administrativ stilling i MHBR. Ny teknologi tas i bruk. Systemer og rutiner skal oppdateres, og det skal utarbeides visjoner for fremtiden. Hvordan skal vi utvikle oss, og hvordan skal vi levere i henhold til vårt samfunnsoppdrag på en best mulig måte?

– Jeg syns det er spennende og finner det motiverende å jobbe med mennesker, forteller Kim Andre. Vi leverer tross alt tjenester til mennesker rundt om i de tusen hjem, og jeg ønsker å fokusere på hvordan vi i den forbindelse skal yte service og drive informasjonsarbeid på en mest mulig fornuftig måte.

Seksjonslederen påpeker at det er en kontinuerlig prosess å finne bedre måter å planlegge på, og her er det også viktig å finne gode verktøy for logistikk. Han mener det fortsatt er et stort og uutnyttet potensiale i å bruke digitale kanaler for informasjon, både internt, og ut mot målgruppen som i hovedsak er husstander.

– Å drive tilsyn utgjør en stor del av servicen, og det går nå mer i retning av at feiing er behovsprøvd. Dette er kanskje litt uvant for publikum: Det er ikke sjelden vi får spørsmål, når noen har observert feieren i området, men ikke fått besøk selv, smiler Kim Andre.

MHBR har ansvar for tilsyn og feiing for om lag 27.000 eiendommer, og det bygges stadig. Mange eiendommer, spesielt ute på bygdene, har flere pipeløp. Det sier seg selv at det er en stor jobb å holde oversikt over hvordan ståa er på de forskjellige eiendommene.

Vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen er glade for å ha fått med oss Kim Andre Nilsen på laget, og føler oss sikre på at vi har fått “rett mann på rett plass” i organisasjonen.

– Starten har vært veldig fin, og jeg trives godt på jobb i MHBR, sier Kim Andre som ser frem til spennende arbeidsoppgaver i tiden fremover.

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS minner om refleksdagen!

Målet med refleksdagen er å få folk til å bruke refleks slik at de ikke havner i ulykker. Trygg trafikk har siden 2006 markert refleksdagen, som er den tredje torsdagen i oktober. Forskning fra Trygg Trafikk viser at det er de voksne som slurver mest med bruk av refleks, kun 4 av 10 voksne bruker refleks. Les mer om refleksdagen på Trygg Trafikk sine internettsider om refleksdagen og om refleks. Vi tipser også om at brannbamsen Bjørnis tilbyr både reflekslue og refleksfigur.

Brannkonstabel Øyvind Jachwitz ved beredskapsavdelingen i Elverum minner om refleksdagen!