Author: Silje Marie Fossbakk

For å sikre god beredskap i samfunnet og for at vi skal kunne levere gode tjenester til husstandene er Midt-Hedmark brann- og redningsvesen avhengige av å stadig rekruttere nye mannskaper. En naturlig del av denne prosessen er å ta inn lærlinger, og tilby utdanning og fagbrev innen feierfaget/brannforebygging.

Vi har tatt en prat med tre av våre nyeste “hoder”, for å finne ut hva som har motivert dem til å ta utdannelse hos MHBR.

Ruben Kristiansen bor i Alvdal kommune med familie, og jobber i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen, feierseksjonen avdeling Tynset.

– Jeg startet læretiden min i MHBR 1. august 2018 og avsluttet med svennebrev 25. november 2021. I løpet av de 3 årene som lærling har jeg vært til sammen 17 uker på Norges brannskole som ligger i Fjelldal, ikke så langt unna Harstad. Skoleløpet er delt opp i 3 trinn på henholdsvis 6 og 5 uker, med avsluttende eksamen etter hvert trinn.

På vanlige arbeidsdager i læretiden er man sammen med veileder som står for opplæringen, med oppfølging fra fagopplæring i Fjellregionen.

Ruben forteller at han tidligere har hatt jobber som innebar mye fysisk jobbing med overtid. Etter at han stiftet familie ville han prøve noe nytt, som kunne gi ham mer stabil og forutsigbar arbeidshverdag og arbeidstid.

– Jeg hadde tidligere fått “smakt” litt på faget da jeg hadde et par uker utplassering i fra skolen, og tenkte at dette er et spennende yrke. Tiden som lærling har vært utfordrende og lærerik. På grunn av korona fikk jeg kun med meg trinn 1 på brannskolen, og måtte deretter sette av en dag i uka til selvstudie.

Ruben sier at det bød på utfordringer, siden han lærer og jobber best med praktiske oppgaver. Men med god variasjon i arbeidsoppgaver og nok tid til teoretisk læring har det likevel fungert meget bra.

Årsaken til at Ruben valgte å ta utdanning hos MHBR er at det er en hverdag med varierte arbeidsoppgaver. En typisk dag består gjerne av litt kontor arbeid, kundebehandling over mobil, og tilsyn/feiing ute hos huseiere.

– Arbeidsdagene legger man opp selv, noe jeg trives godt med. Det stilles selvfølgelig krav til hvor mye man skal kunne yte, men har du mye energi, har du også mulighet til å jobbe mer. Dette gir deg som brannforebygger og feier fleksible og gode arbeidsdager, sier Ruben.

Linda Frost jobber som brannforebygger/feier i Nord-Østerdalen, med hovedbase på Tynset. Hun ble ferdig med et utdanningsløp som praksiskandidat i juni 2021, etter totalt 5 år som læring.

– Under opplæring er du i utgangspunktet med som en vanlig ansatt under kyndig veiledning, samt at du har noe egenstudier. Feiing er noe vi kan gjøre selv etter noe opplæring, sier Linda

Hun forteller videre at det er veldig mye lover, regler og forskrifter en må sette seg inn i under utdanningen. Det er en grunn til at dette er et eget fag, med et omfattende utdanningsløp.

Av personlige egenskaper påpeker Linda at det er viktig å ha gode praktiske evner. Og ikke minst å være en menneskekjenner – man møter mange mennesker når man er ute på besøk hos husstandene.

– Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg finner det veldig meningsfullt å sørge for at alle skal kunne sove trygt om natten. Samfunnsmessig er det en særdeles viktig jobb. Du blir aldri helt utlært. Det er varierte arbeidsoppgaver, og stadig nye ting å sette seg inn i. Man får stadig utfordret seg selv både fysisk og psykisk. Læretiden hos MHBR har vært helt fantastisk. Veldig lærerikt, fine kollegaer og et godt miljø.

Vetle Rotbakken Gundersen er 17 år – blir 18 på høsten i 2022. Han har i skrivende stund vært lærling hos MHBR avdeling Elverum i et halvt år, og er så langt strålende fornøyd med valget han har tatt.

– Jeg startet opprinnelig på utdanning innen bygg og anlegg VG1, og nærmest som en tilfeldighet fant jeg ut at jeg kunne gå videre i retning brann og redning. Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en tanke om at dette måtte være spennende og interessant. Med andre ord den klassiske “Jeg skal bli brannmann når jeg blir stor”, smiler Vetle.

Fagbrev innen brannforebyggende/feiing er slik sett i alle høyeste grad relevant. Vetle har om lag tre år i læretid foran seg, før han kan ta svennebrevet. I løpet av disse årene skal han på de obligatoriske kursene på Norges brannskole i nord, og det er en hel del praktisk å lære i det daglige hos MHBR.

– Jeg er sterkt motivert og gleder meg til å lære faget, presiserer Vetle. Alt nytt er gøy!

Vetle tenker at en jobb innen brannforebyggende/feiing er perfekt for den som er glad i fysisk arbeid og ikke er redd for høyder. For ham er det motiverende å tenke på samfunnsnytten i det han gjør.

Siden 1. januar 2022 har Åsnes brannvesen formelt sett gått inn i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Med andre ord – en ny kommune inn i det interkommunale selskapet. Les mer

Det er dags for å ønske alle husstander i MHBRs område en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Jula er ikke bare en høytid for familien med kos og god mat, den er dessverre også høytid for brann. Les mer

Strømprisene har nådd et historisk toppnivå i 2021. I følge en artikkel på Statistisk Sentralbyrå sin webside er gjennomsnittlig strømpris for tredje kvartal i år 50% høyere enn gjennomsnittet for tredje kvartal de siste fem årene. Les mer

Vi skriver oktober, og fyringssesongen er i gang. I den forbindelse har vi tatt en prat med skogbonde Geir Fjeld fra Hernes. Les mer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS gjennomførte i september nasjonalt grunnkurs i skogbrann på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Kurset gikk over tre dager, og hadde deltakere fra Innlandet, Møre og Østlandet. To av dagene var dedikert teoretiske emner som ble gjennomført ved beredskapssenteret i Elverum. På onsdag 15. september var det duket for mer action, med en praktisk øvingsdag i skogen ved Langholsveien øst for Hornmoen.

Praktisk dag med helikopter

For å kunne gjennomføre praktisk øvelse trengte vi selvfølgelig en «ekte» skogbrann. I den forbindelse ønsker vi i MHBR å takke Glommen Mjøsen skog som i samarbeid med skogeier stilte et øvingsområde til disposisjon. Et godt eksempel på tett samarbeid mellom skognæringen og brann/redning i Innlandet.

Vi fikk fyr, og den praktiske dagen ble i så måte meget realistisk. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støttet gjennomføringen med ett helikopter som deltok i slukkingen. Dette var veldig verdifullt for øvelsen, da kursdeltakerne fikk øvelse i å kommunisere med og dirigere helikopteret. En av kursdeltakerne var Tor Arne Moen fra Surnadal, og han har dette å si om helikopterøvelsen:

– Dette var svært nyttig for deltakerne. Det å få stå i «kampen» og dirigere helikopteret over radio er noe alle burde ha øvd på før en står midt oppe i det og skal håndtere innsatsen i en skarp situasjon. All honnør til arrangører og helikopterpilot for en meget lærerik leksjon!

Effektivt og godt planlagt kurs

Moen har mye positivt å si om hvordan kurset ble gjennomført på den praktiske dagen.

– På øvingsfeltet ble vi delt inn i små grupper, og alle fikk god tid til å prøve de forskjellige oppgavene som var tiltenkt. Det var også avsatt passelig med tid til hver post, slik at det ble tid til både evaluering og diskusjon etter endt leksjon. Instruktørene fra MHBR som bemannet de forskjellige øvingspostene var godt forberedt og hadde god formidlingsevne.

Før fyr i skogen og praktisk øvelse med brann ble det gjennomgått utstyr og metoder som er viktige i forbindelse med skogbranninnsats, blant annet bygging av dam for vanntilførsel til pumper, samt praktisk bruk av motorsag og verneutstyr.

-Det var svært nyttig å se hva som er tilgjengelig av skogbrannutstyr, og at dette ble prøvd i praksis. Bæremeis beregnet for pumpe og sugeslange, de svært lette brannpumpene, og utstyr for å klemme over slanger for bytte av grenrør / strålerør var nytt for meg, utdyper Tor Arne Moen.

Han sier at Surnadal brannvesen helt sikkert vil bli representer på fremtidige skogbrannkurs på Elverum.

NRK Super og brannbamsen Bjørnis

Vi i MHBR syns det var ekstra hyggelig at NRK Super hadde fattet interesse for den praktiske øvingsdagen, da med hovedfokus på helikopteret. I den forbindelse var selvfølgelig også brannbamsen Bjørnis til stede. Vi håper NRK Super fikk gode og actionfylte opptak, og at det resulterer i noe som faller i smak hos barna.

Det er oppstart for skoleåret 21/22, og i disse dager har mange studenter flyttet inn i hybler og leiligheter. I den forbindelse ønsker vi å minne om at brannsikkerhet i utleieenheter er både utleiers og leietakers ansvar.

Først: Hvis du som leietaker er usikker på brannsikkerheten i hybel, ta kontakt med oss i MHBR IKS. Brannforebyggende / feierseksjonen vil være riktig kontaktpunkt. Du finner kontaktinformasjon her

Utleier har ansvar for at røykvarslere og slukkeutstyr er på plass i utleieboligen, og at rømningsveier er i henhold til reglene. Slukkeutstyret skal ha norske bruksanvisninger. Leietaker har ansvar for ettersyn og kontroll av utstyret i leieperioden. For eksempel sjekk av batteri i røykvarsler, kontroll av pulverapparat, eller kontroll av husbrannslange.

Mange sjekkpunkter

Batteri på røykvarsler kontrolleres ved å trykke inn test-knappen noen sekunder, da skal varsleren gi lyd. Røykvarslere skal være plassert slik at røykutvikling fanges opp uansett hvor i boligen det måtte oppstå. Signalet skal være sterkt og hørbart i alle rom, også med lukkede dører mellom rom. Det kan være behov for flere røykvarslere, og disse bør være seriekoblet slik at alle gir signal hvis en av dem slår ut.

Trykkindikatoren på pulverapparat skal stå på grønt felt, og apparatet skal være plombert. Slike apparater skal også jevnlig snues opp-ned, for å sikre at pulveret er løst, og ikke ligger som en kompakt klump i bunnen. Man vil kjenne at løst pulver forflytter seg i kolben når man snur det på hodet. Leietaker har ansvar for å si i fra til utleier hvis ting tyder på at apparatet ikke er i orden, og utleier har ansvar for å bytte til fungerende apparat.

Andre hensyn

Husbrannslange med vann er enklest for “menigmann” å betjene i de fleste tilfeller. Sjekk at koblinger er tette, at slangen ikke er morken, og at det faktisk kommer vann med et visst trykk når kranen åpnes. Vær obs på at vann ikke vil være egnet til å slukke hvis det tar fyr i en kokende oljegryte på kjøkkenet. Vann i kokende matolje vil føre til eksplosjon! Det bør derfor være en alternativ slukkemetode for kjøkken, for eksempel en slukkespray.

Hvor mange rømningsveier boligen skal ha er avhengig av når boligen ble bygget. Vinduer er godkjent som rømningsveier, gitt visse forutsetninger. Det må selvfølgelig kunne åpnes på “vidt gap”, minimum bredde 50 cm og minimum høyde 60 cm. Bredde + høyde skal være minst 150 cm. Hvis vinduet er 60 cm bredt må altså høyde være 90 cm.

Websider med god informasjon

Det finnes mye mer informasjon om forskrifter og anbefalinger enn vi har tatt med i denne artikkelen. Vi oppfordrer derfor både utleiere og leietakere til å lese seg opp. Mye vil være å finne på disse websidene:

• Huseierne.no
• Sikring24.no
• Tryggerehverdag.no

Hør også Anders og Anders fra brannforebyggende avdeling snakke om brannsikkerhet i utleieboliger i dette intervjuet i Elverumsradioen:

Fagutdanningen for personell innen brann og redning skal styrkes. Det opprettes et nytt toårig utdanningsløp som etter hvert vil bli obligatorisk for fulltidsansatte mannskaper. I sommer starter byggingen av nye undervisningsfasiliteter og nytt øvingsfelt ved dagens beliggenhet for Norges brannskole, ved Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Sikrer god grunnkompetanse

– I dag er det slik at du må ha en jobb i et brann- og redningsvesen for å kunne ta utdanning i yrket. De ansatte gjennomfører nødvendige kurs ved Norges brannskole på Fjelldal, eller regionalt ved ulike arrangørsteder. Som følge av endringer i samfunnet og samfunnets forventninger til brann- og redningsvesenet må selvfølgelig kommunene ha profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen, sier Kåre Einar Skogsrud. Skogsrud er avdelingsleder kompetanseavdelingen hos MHBR.

I vårt langstrakte land er det lokale variasjoner når det gjelder organisering, kvalitet på fagmiljøene, og hvor god evnen er til å forebygge og håndtere branner og andre hendelser. Den nye fagutdanningen skal bidra til å sikre at grunnkompetansen er på plass hos nye mannskaper allerede ved ansettelse.

– Å ha gjennomført en standardisert utdannelse innen fagfeltet på forhånd er definitivt et gode, men det vil fortsatt være slik at erfaring er gull verdt, påpeker Skogsrud. Jobben for personell innen brann og redning er meget kompleks, derfor er praktisk arbeidserfaring meget viktig. En stor del av utdanningen vil derfor også være basert praksistid.

Krav om fagutdanning fra 2025

Etter planen skal 80 fagskolestudenter ha sin første skoledag i Tjeldsund høsten 2023, med et fortløpende opptak av 80 studenter hvert halvår. I 2025 vil første kull med ferdig utdannet brann- og redningspersonell være ferdig, og fra da vil det være et nasjonalt krav at nyansatte i heltidsstillinger har tatt denne utdanningen.

– En toårig grunnutdanning vil ikke være obligatorisk for deltidsansatte. Deltidsansatte har som oftest annet arbeid og annen fagkompetanse. Men et opplæringsløp for disse vil helt sikkert også bli påvirket av de erfaringer man høster fra fagutdanningen for fulltidsansatte, sier avdelingslederen.

For oss i MHBR vil det i fremtiden være viktig at vi gjør oss attraktive for nyutdannet personell. Det er helt naturlig at det blir rift om å rekruttere “de beste hodene” etter endt fagutdanning, og vi ønsker at flest mulig av disse skal søke seg til oss.

– Jeg ønsker også å påpeke at man har en fantastisk beliggenhet for fagskolen i Tjeldsund, sier Kåre Einar Skogsrud. Nærhet til spektakulær Nord-Norsk natur utgjør en nydelig ramme. Vi håper at mange fremtidige brann- og redningsmannskaper vil sette pris på å ta sin utdanning der.

Les mer om den nye fagutdanningen på dsb.no

Sommeren er her, og vi er inne i høysesongen for skogbrann. For 2021 er skogbrannberedskapen styrket i hele MHBRs område med midler fra eierkommunenes skogfond, og dette er både vi og våre mannskaper glade for.

Før sesongen inneværende år søkte vi våre kommuner om rentemidler fra kommunenes skogfond øremerket skogbrannberedskap, og totalt er det investert for om lag en halv million kroner. Midler vi mener er vel anvendt. Det er enormt mye skog i MHBRs område, og med styrket beredskap er vi bedre rustet til å potensielt redde store verdier hvis uhellet først er ute.

Nytt utstyr

På flere av stasjonene er det investert i mer, nyere og bedre utstyr, og det er innredet flere nye skogbranntilhengere som er egnet for formålet. Noe av poenget med skogbrannberedskap er at utstyret må være portabelt og håndterbart for mannskapet. Det er umulig å kjøre en stor brannbil ut i skogen for eventuell innsats. Her spiller nye ATVer en viktig rolle når det gjelder å få materiellet ut i felt.

Lederstøtteordningen

Skogbrannberedskapen i Norge består av mange aktører og nivåer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom lederstøtteordningen ved bruk av skogbrannhelikopter i Norge stiller MHBR med tre overbefal. Knut Bjørnseth, Trond Joar Kjenstadbakk og Magne Kristiansen. Det er også gjort en jobb med å rekruttere flere reservemannskaper – frivillige som står på ringeliste, og kan kalles inn ved behov. Ønsket antall reservemannskaper er 30 i hver kommune. Vi i MHBR ønsker å rette en stor takk til de som har valgt å sette seg opp på en slik liste. De frivillige er en viktig ressurs med tanke på bedre beredskap.

Øvelse i Våler

For å teste og gjøre seg kjent med nytt utstyr er det organisert øvelser for mannskapene rundt om på våre brannstasjoner. Mandag 31. mai hadde stasjonen i Våler kommune en slik øvelse. Det ble “rykket ut” med skogbrannhenger, brannbiler og ATV. Øvelsen foregikk ved Kanohuset lokalisert ved Glommas bredd nord for Våler sentrum.

Bjørn Thomas Berget og Geir Håkon Kirkelund i Våler hadde ansvaret for gjennomføringen av øvelsen. Øvelsen var vellykket, og på kort tid var det rigget med vanntrykk på tre portable pumper, hvorav to nye. Nedenfor kan du se flere bilder fra øvelsen 31. mai.

Visste du at i store deler av Europa er feieren ansett for å bringe lykke? Men hvordan henger dette sammen med kjærligheten og kvinnedagen? Vi skal til landene mot sør-øst, for eksempel Romania og Bulgaria, og se nærmere på noen tradisjoner.

Feiring mellom 1. og 8. mars

I disse landene feires våren og den kommende varme tiden fra 1. mars og frem til 8. mars. Det er en stor feiring som har århundrelange tradisjoner, og tas på største alvor. En viktig ingrediens er at alle kvinner skal få en lykkeamulett – en slags talisman i gave. Helst som gave fra sin kjære. Denne lykkebringeren kalles på rumensk for “Mărțișor”.

Martisoren består av en sløyfe av to tråder tvinnet i hverandre, en rød og en hvit. Den hvite tråden symboliserer vinteren og den kalde tiden, den røde tråden representerer vår og sommeren som skal komme. At trådene er tvinnet sammen symboliserer kampen mellom den kalde og den varme årstiden. Det sies også at det røde og hvite symboliserer kjærlighet og renhet. Med sommeren kommer også fruktbarhet, vekst og grøde. Mye symbolikk, som også kan gi assosiasjoner til forholdet mellom mann og kvinne.

Lykkeamuletten består også av et lite anheng, ofte en liten figur. De mest populære anhengene er de som symboliserer lykke. For eksempel firkløver eller hestesko som vi kjenner i norsk tradisjon. Her kommer feieren inn i bildet: En figur av en feier er minst like lykkebringende som en firkløver eller en hestesko. Fra 1. til 8. mars selges mărțișor på alle gatehjørner. Menn og barn leter etter den perfekte å gi som gave til kvinnen i sitt liv.

Hvorfor feieren?

Historisk sett har kontrollert bruk av ild for varme og matlaging vært livsviktig for mennesker. Samtidig kan ild være årsak til tragedier og død hvis den kommer ut av kontroll.

En sannsynlig forklaring på feierens status som lykkebringer er at hans arbeid i århundrer har vært viktig for å holde ilden under kontroll ved bruk av innendørs ildsteder. I følge gammel overtro kunne ulykker (ild ute av kontroll) også være forårsaket av destruktive overnaturlige krefter. Når feieren utførte sitt arbeid gjorde han ikke bare rent for sot og bek i pipa, han “renset” samtidig huset for mørke krefter og onde ånder.

Med denne statusen har feieren blitt en nærmest mytisk skikkelse i tradisjon, overtro og folklore i hele Europa – ikke bare i øst. Han er også hyppig å finne som sentral person i litteratur og eventyr.

Kim Andre Nilsen er leder for feierseksjonen hos MHBR, og han er ikke ukjent med feierens status som lykkebringer.

– Jeg har opplevd at folk tar på, eller holder på en knapp i klærne sine når de møter meg. Det skal visstnok gi hell og lykke, smiler han. Ved et par anledninger har jeg også blitt spurt om å møte opp i bryllup, iført full uniform. Dette for å bringe lykke over brudeparet og ekteskapet. Som regel handler dette om mennesker som har sine røtter fra andre steder i Europa. Feierens status som lykkebringer er ikke like kjent i Norge.

8. mars under kommunismen

I de gamle kommunistiske østblokk-landene var kvinnedagen en viktig dag å markere. Men ikke med paroler og kvinnekamp slik vi er vant til i vest. Kommunistiske diktaturer var i det hele tatt ikke spesielt begeistret for marsjering i gatene, hvis det ikke var noe de selv hadde beordret.

Østblokk-varianten for feiring av kvinnedagen handlet i stedet om at ektemenn, brødre og sønner skulle uttrykke sin ærbødighet og respekt til kvinnene i sitt liv.

Kvinnedagen 8. mars ble feiret på en måte som mest likner på Valentines-tradisjonen i vest. Kvinnene pyntet seg opp til feiringen, og det vanket blomster og kake. Denne måten å markere kvinnedagen på er fortsatt den vanligste i mange Øst-Europeiske land, på tross av at det er mange tiår siden kommunismens fall.

Likestilling og kvinners rettigheter er fortsatt viktige kampsaker på kvinnedagen i vestlige land. Og det burde det kanskje også i større grad være i den gamle østblokken. Men det er heller ikke feil at menn uttrykker sin respekt, og gir en oppmerksomhet til sine kvinner på denne dagen.

Med dette ønsker vi i MHBR å gratulere alle kvinner med kvinnedagen 2021!