BORETTSLAG, SAMEIER & ANDRE BOLIGSELSKAPER

Boligselskap
Boformer som borettslag, sameier eller velforeninger hvor flere mennesker eier eller forvalter boligbygg og/eller omkringliggende områder i fellesskap.

HMS-lovgivningen
Fastsatt gjennom “Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter”, også kalt “Internkontroll-forskriften”. Forskriften gjelder for alle virksomheter, inkludert boligselskaper.

Internkontroll og HMS-arbeid
I dette heftet bruker vi begrepene internkontroll og HMS-arbeid litt om hverandre. Betydningen er den samme: Systematiske tiltak som skal sikre at aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er lovpålagt gjennom “Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter” (også kalt internkontrollforskriften). Forskriften gjelder også boligselskaper som borettslag, sameier og vel, representert ved styret. Det innebærer at styret i boligselskapet skal kartlegge hvilke ulykker og uønskede hendelser som kan inntreffe, og gjennomføre tiltak for å hindre at slikt skjer.

En jungel av lover og forskrifter, men da det gjelder brann er Brann- og eksplosjonsvernloven, Forskrift om brannforebygging, El-tilsynsloven, Byggteknisk forskrift og Plan og bygningsloven viktig å kjenne til. Noen av disse har også egne veiledere.

Styret skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for bygningsmassen, samt ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann. Styret har også ansvar for at beboerne er kjent med krav og egenskaper ved boligselskapets byggverk som har betydning for brannsikkerheten.

Det er viktig at styret setter seg inn i kravene til brannsikkerhet i bygningsmassen. I nyere bygg (etter 1997) skal det finnes noe som heter brannkonsept eller brannstrategi som dokumentasjon for brannsikkerheten i byggverket. I eldre byggverk (før 1985) finnes det gjerne ikke slik dokumentasjon, og da er det viktig at styret er klar over at det er noe som heter oppgraderingsplikt. Dette er hjemlet i Forskrift om brannforebygging § 8. Oppgradering av byggverk

Bygg oppført tidligere enn 1985, skal ha samlet sikkerhetsnivå tilsvarende Byggeforskrift 1985 eller nyere regelverk. Dersom bygget er oppført etter eldre forskrifter, eller har blitt endret vesentlig siden byggeår, bør styret engasjere fagfolk til å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse. Brannvesenet kan ikke utføre slik analyse, men vi kan gi tips om hvem som kan.

Brannkonsept, brannstrategi eller tilstandsanalyse sier noe om alle forutsetninger og/eller begrensninger som har med brannsikkerhet å gjøre. Dette er forutsetninger som ligger til grunn for hvordan bygget skal brukes i bruksfasen ("leveår"), og at byggverket i sin tid fikk brukstillatelse av byggesak i kommunen. Dersom bruken av bygget endres, må dette meldes fra om og vurderes av kvalifisert person eller brannrådgiver.

HMS-arbeid er lovpålagt gjennom forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Denne forskriften gjelder også boligselskaper som borettslag, sameier og vel, representert ved styret.

Finn mer informasjon på Norsk brannvernforening sine sider. Her kan dere laste ned brosjyre, eksempel på risikoanalyse, branninstruks, plakater etc.

Her er det viktig for styret å sette seg inn i FDV-dokumentasjonen (forvaltning, drift og vedlikehold) for bygningsmassen. Der står det som oftest noe om bestemte intervaller de forskjellige installasjonene skal vedlikeholdes og kontrolleres. Viktig å merke seg at det er forskjell på ettersyn, service og kontroll!

Eksempel på installasjoner: Manuelt slokkeutstyr (håndslokkeapparater, brannslanger), brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg (sprinkel), branndører, brann-porter/gardiner, røykluker, ventilasjonsanlegg forringet til brannalarmanlegg (f.eks trykksatte trapperom), overføring til 110 sentral etc.

Har dere oversikt over hvilke retningslinjer som gjelder? Har boligselskapet nødvendige kontroll- og vedlikeholdsavtaler?

Før boligsameie tar i bruk et gassanlegg skal styret melde anlegget inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det gjøres via Altinn. Hvis det er flere boligsameier som skal bruke samme gassanlegg, kan innmeldingen av praktiske grunner gjøres av gasselskapet.

Les mer på Sikker Hverdag

Her er Forskrift om håndtering av farlig stoff, § 5. Krav til aktsomhet tydelig:

Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft.

Veiledning:

«I boligkompleks der det er felles garasjeanlegg, felles utendørs boder mv. må det foretas en vurdering av om det er forsvarlig at innehaver av hver boenhet kan lagre inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske i garasjen eller i boden. I en rekke tilfeller vil konklusjonen måtte bli at så ikke er forsvarlig. For boder og garasjeanlegg under terreng følger det av § 5 fjerde lett at det ikke kan oppbevares gass der i det hele tatt. For gass gjelder dette også når det gjelder bod på loft».

Flere tips på Sikker Hverdag

Brann i parkeringskjellere, garasjeanlegg og fellesområder kan være en stor utfordring for brannvesenet å håndtere. I MHBR IKS har vi satt dette på dagsorden, og er i gang med å kartlegge og risikovurdere alle parkeringskjellere med over 10 biler i hele vår region.

Om bruken av anlegget er annerledes enn forutsatt (fraviker fra brannkonsept/strategi/tilstandsanalyse), for eksempel lagring og oppbevaring (lager) i garasje av annet enn biler, så kan konsekvensene av en brann bli større enn bygget er dimensjonert for. Brannvesenet oppfordrer styret til å sette seg inn hvilke forutsetninger som ligger til grunn for bruken og anbefaler derfor å innføre vedtekter som ikke gir adgang til oppbevaring andre brennbare materialer enn biler. Det er mer enn nok brannenergi i biler!

I tillegg vil våre mannskaper utsette seg for unødvendig risiko når vi ankommer en sånn brann, og skal iverksette effektiv slokkeinnsats. Mannskapet forutsetter at de skal inn i en garasje og ikke et lager. Saker/ting som eventuelt lagres i en garasje forandrer risikobildet ved en brann, og brannutviklingen blir vesentlig annerledes og dermed uforutsigbar. Uforutsigbar på den måten at eventuelle røykdykkere som skal inn, møter på mange hindringer og farer som kan vanskeliggjøre innsatsen.

Dersom bruken av et areal forandres i forhold til forutsatt bruk, er dette meldepliktig og noe som kanskje forutsetter iverksettelse av ytterligere brannsikkerhetstiltak. Bruken av garasje som et lager er derfor å betrakte som et forskriftsbrudd ved at arealet er anmeldt og bygget som en garasje. Eventuelt lagergods i garasje øker risikoen for brann, og risikoen øker for at uvedkommende tar seg inn og starter en brann for «moro skyld», eller rett og slett har lyst til å ramme dere for å skade. Det er en bygningsteknisk forutsetning at beboerne skal lagre sine saker/ting i egne boder, som i noen tilfeller er egne brannceller med egne branntekniske krav.

I boder er det viktig at lagringshøyde blir overholdt både med tanke på røykdetektor og sprinkelhode. I boder med sprinkel er dette spesielt viktig for at sprinkel skal fungere som tiltenkt ved brann. Et sprinkelhode skal i utgangspunktet ha minimum 50 cm klaring til sidene og under seg for å fungere optimalt.

Hvis boder har netting eller åpning øverst mot tak, skal IKKE dette tettes igjen med plast, papp etc. Dette vil endre forutsetningen for brannsikkerheten og må vurderes av kvalifisert person ref. punkt 3.

 

Fellesområder er i all hovedsak deres rømningsveier for å komme ut. Trapperom, ganger og inngangsparti skal i utgangspunktet være fri for brennbart materiale. Planter (plastblomster), møbler, pyntegjenstander (juletrepynt) etc. hører ikke hjemme i disse områdene! Her er det viktig å kjenne til hva brannkonseptet for byggverket sier om lagring/oppbevaring og ikke minst lading (f.eks rullestol).

Mange gjenstander i disse områdene kan gjøre det interessant for noen å tenne på for å ødelegge eller ramme dere, det hindrer og forsinker brannmannskaper i en eventuell innsats og det hindrer og forsinker ambulansepersonell som skal fram med båre etc.

Ta gjerne kontakt med oss hvis dere har spørsmål. Vi kan komme på beboermøte, styremøte eller årsmøte hvis det er ønskelig.

På siden Brannforebyggende avdeling finner dere kontaktopplysninger.

BORETTSLAG, SAMEIER & ANDRE BOLIGSELSKAPER