Author: geir

Vi skriver oktober, og fyringssesongen er i gang. I den forbindelse har vi tatt en prat med skogbonde Geir Fjeld fra Hernes. Les mer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS gjennomførte i september nasjonalt grunnkurs i skogbrann på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Kurset gikk over tre dager, og hadde deltakere fra Innlandet, Møre og Østlandet. To av dagene var dedikert teoretiske emner som ble gjennomført ved beredskapssenteret i Elverum. På onsdag 15. september var det duket for mer action, med en praktisk øvingsdag i skogen ved Langholsveien øst for Hornmoen.

Praktisk dag med helikopter

For å kunne gjennomføre praktisk øvelse trengte vi selvfølgelig en «ekte» skogbrann. I den forbindelse ønsker vi i MHBR å takke Glommen Mjøsen skog som i samarbeid med skogeier stilte et øvingsområde til disposisjon. Et godt eksempel på tett samarbeid mellom skognæringen og brann/redning i Innlandet.

Vi fikk fyr, og den praktiske dagen ble i så måte meget realistisk. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støttet gjennomføringen med ett helikopter som deltok i slukkingen. Dette var veldig verdifullt for øvelsen, da kursdeltakerne fikk øvelse i å kommunisere med og dirigere helikopteret. En av kursdeltakerne var Tor Arne Moen fra Surnadal, og han har dette å si om helikopterøvelsen:

– Dette var svært nyttig for deltakerne. Det å få stå i «kampen» og dirigere helikopteret over radio er noe alle burde ha øvd på før en står midt oppe i det og skal håndtere innsatsen i en skarp situasjon. All honnør til arrangører og helikopterpilot for en meget lærerik leksjon!

Effektivt og godt planlagt kurs

Moen har mye positivt å si om hvordan kurset ble gjennomført på den praktiske dagen.

– På øvingsfeltet ble vi delt inn i små grupper, og alle fikk god tid til å prøve de forskjellige oppgavene som var tiltenkt. Det var også avsatt passelig med tid til hver post, slik at det ble tid til både evaluering og diskusjon etter endt leksjon. Instruktørene fra MHBR som bemannet de forskjellige øvingspostene var godt forberedt og hadde god formidlingsevne.

Før fyr i skogen og praktisk øvelse med brann ble det gjennomgått utstyr og metoder som er viktige i forbindelse med skogbranninnsats, blant annet bygging av dam for vanntilførsel til pumper, samt praktisk bruk av motorsag og verneutstyr.

-Det var svært nyttig å se hva som er tilgjengelig av skogbrannutstyr, og at dette ble prøvd i praksis. Bæremeis beregnet for pumpe og sugeslange, de svært lette brannpumpene, og utstyr for å klemme over slanger for bytte av grenrør / strålerør var nytt for meg, utdyper Tor Arne Moen.

Han sier at Surnadal brannvesen helt sikkert vil bli representer på fremtidige skogbrannkurs på Elverum.

NRK Super og brannbamsen Bjørnis

Vi i MHBR syns det var ekstra hyggelig at NRK Super hadde fattet interesse for den praktiske øvingsdagen, da med hovedfokus på helikopteret. I den forbindelse var selvfølgelig også brannbamsen Bjørnis til stede. Vi håper NRK Super fikk gode og actionfylte opptak, og at det resulterer i noe som faller i smak hos barna.

Det er oppstart for skoleåret 21/22, og i disse dager har mange studenter flyttet inn i hybler og leiligheter. I den forbindelse ønsker vi å minne om at brannsikkerhet i utleieenheter er både utleiers og leietakers ansvar.

Først: Hvis du som leietaker er usikker på brannsikkerheten i hybel, ta kontakt med oss i MHBR IKS. Brannforebyggende / feierseksjonen vil være riktig kontaktpunkt. Du finner kontaktinformasjon her

Utleier har ansvar for at røykvarslere og slukkeutstyr er på plass i utleieboligen, og at rømningsveier er i henhold til reglene. Slukkeutstyret skal ha norske bruksanvisninger. Leietaker har ansvar for ettersyn og kontroll av utstyret i leieperioden. For eksempel sjekk av batteri i røykvarsler, kontroll av pulverapparat, eller kontroll av husbrannslange.

Mange sjekkpunkter

Batteri på røykvarsler kontrolleres ved å trykke inn test-knappen noen sekunder, da skal varsleren gi lyd. Røykvarslere skal være plassert slik at røykutvikling fanges opp uansett hvor i boligen det måtte oppstå. Signalet skal være sterkt og hørbart i alle rom, også med lukkede dører mellom rom. Det kan være behov for flere røykvarslere, og disse bør være seriekoblet slik at alle gir signal hvis en av dem slår ut.

Trykkindikatoren på pulverapparat skal stå på grønt felt, og apparatet skal være plombert. Slike apparater skal også jevnlig snues opp-ned, for å sikre at pulveret er løst, og ikke ligger som en kompakt klump i bunnen. Man vil kjenne at løst pulver forflytter seg i kolben når man snur det på hodet. Leietaker har ansvar for å si i fra til utleier hvis ting tyder på at apparatet ikke er i orden, og utleier har ansvar for å bytte til fungerende apparat.

Andre hensyn

Husbrannslange med vann er enklest for “menigmann” å betjene i de fleste tilfeller. Sjekk at koblinger er tette, at slangen ikke er morken, og at det faktisk kommer vann med et visst trykk når kranen åpnes. Vær obs på at vann ikke vil være egnet til å slukke hvis det tar fyr i en kokende oljegryte på kjøkkenet. Vann i kokende matolje vil føre til eksplosjon! Det bør derfor være en alternativ slukkemetode for kjøkken, for eksempel en slukkespray.

Hvor mange rømningsveier boligen skal ha er avhengig av når boligen ble bygget. Vinduer er godkjent som rømningsveier, gitt visse forutsetninger. Det må selvfølgelig kunne åpnes på “vidt gap”, minimum bredde 50 cm og minimum høyde 60 cm. Bredde + høyde skal være minst 150 cm. Hvis vinduet er 60 cm bredt må altså høyde være 90 cm.

Websider med god informasjon

Det finnes mye mer informasjon om forskrifter og anbefalinger enn vi har tatt med i denne artikkelen. Vi oppfordrer derfor både utleiere og leietakere til å lese seg opp. Mye vil være å finne på disse websidene:

• Huseierne.no
• Sikring24.no
• Tryggerehverdag.no

Hør også Anders og Anders fra brannforebyggende avdeling snakke om brannsikkerhet i utleieboliger i dette intervjuet i Elverumsradioen:

Fagutdanningen for personell innen brann og redning skal styrkes. Det opprettes et nytt toårig utdanningsløp som etter hvert vil bli obligatorisk for fulltidsansatte mannskaper. I sommer starter byggingen av nye undervisningsfasiliteter og nytt øvingsfelt ved dagens beliggenhet for Norges brannskole, ved Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Sikrer god grunnkompetanse

– I dag er det slik at du må ha en jobb i et brann- og redningsvesen for å kunne ta utdanning i yrket. De ansatte gjennomfører nødvendige kurs ved Norges brannskole på Fjelldal, eller regionalt ved ulike arrangørsteder. Som følge av endringer i samfunnet og samfunnets forventninger til brann- og redningsvesenet må selvfølgelig kommunene ha profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen, sier Kåre Einar Skogsrud. Skogsrud er avdelingsleder kompetanseavdelingen hos MHBR.

I vårt langstrakte land er det lokale variasjoner når det gjelder organisering, kvalitet på fagmiljøene, og hvor god evnen er til å forebygge og håndtere branner og andre hendelser. Den nye fagutdanningen skal bidra til å sikre at grunnkompetansen er på plass hos nye mannskaper allerede ved ansettelse.

– Å ha gjennomført en standardisert utdannelse innen fagfeltet på forhånd er definitivt et gode, men det vil fortsatt være slik at erfaring er gull verdt, påpeker Skogsrud. Jobben for personell innen brann og redning er meget kompleks, derfor er praktisk arbeidserfaring meget viktig. En stor del av utdanningen vil derfor også være basert praksistid.

Krav om fagutdanning fra 2025

Etter planen skal 80 fagskolestudenter ha sin første skoledag i Tjeldsund høsten 2023, med et fortløpende opptak av 80 studenter hvert halvår. I 2025 vil første kull med ferdig utdannet brann- og redningspersonell være ferdig, og fra da vil det være et nasjonalt krav at nyansatte i heltidsstillinger har tatt denne utdanningen.

– En toårig grunnutdanning vil ikke være obligatorisk for deltidsansatte. Deltidsansatte har som oftest annet arbeid og annen fagkompetanse. Men et opplæringsløp for disse vil helt sikkert også bli påvirket av de erfaringer man høster fra fagutdanningen for fulltidsansatte, sier avdelingslederen.

For oss i MHBR vil det i fremtiden være viktig at vi gjør oss attraktive for nyutdannet personell. Det er helt naturlig at det blir rift om å rekruttere “de beste hodene” etter endt fagutdanning, og vi ønsker at flest mulig av disse skal søke seg til oss.

– Jeg ønsker også å påpeke at man har en fantastisk beliggenhet for fagskolen i Tjeldsund, sier Kåre Einar Skogsrud. Nærhet til spektakulær Nord-Norsk natur utgjør en nydelig ramme. Vi håper at mange fremtidige brann- og redningsmannskaper vil sette pris på å ta sin utdanning der.

Les mer om den nye fagutdanningen på dsb.no

Sommeren er her, og vi er inne i høysesongen for skogbrann. For 2021 er skogbrannberedskapen styrket i hele MHBRs område med midler fra eierkommunenes skogfond, og dette er både vi og våre mannskaper glade for.

Før sesongen inneværende år søkte vi våre kommuner om rentemidler fra kommunenes skogfond øremerket skogbrannberedskap, og totalt er det investert for om lag en halv million kroner. Midler vi mener er vel anvendt. Det er enormt mye skog i MHBRs område, og med styrket beredskap er vi bedre rustet til å potensielt redde store verdier hvis uhellet først er ute.

Nytt utstyr

På flere av stasjonene er det investert i mer, nyere og bedre utstyr, og det er innredet flere nye skogbranntilhengere som er egnet for formålet. Noe av poenget med skogbrannberedskap er at utstyret må være portabelt og håndterbart for mannskapet. Det er umulig å kjøre en stor brannbil ut i skogen for eventuell innsats. Her spiller nye ATVer en viktig rolle når det gjelder å få materiellet ut i felt.

Lederstøtteordningen

Skogbrannberedskapen i Norge består av mange aktører og nivåer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom lederstøtteordningen ved bruk av skogbrannhelikopter i Norge stiller MHBR med tre overbefal. Knut Bjørnseth, Trond Joar Kjenstadbakk og Magne Kristiansen. Det er også gjort en jobb med å rekruttere flere reservemannskaper – frivillige som står på ringeliste, og kan kalles inn ved behov. Ønsket antall reservemannskaper er 30 i hver kommune. Vi i MHBR ønsker å rette en stor takk til de som har valgt å sette seg opp på en slik liste. De frivillige er en viktig ressurs med tanke på bedre beredskap.

Øvelse i Våler

For å teste og gjøre seg kjent med nytt utstyr er det organisert øvelser for mannskapene rundt om på våre brannstasjoner. Mandag 31. mai hadde stasjonen i Våler kommune en slik øvelse. Det ble “rykket ut” med skogbrannhenger, brannbiler og ATV. Øvelsen foregikk ved Kanohuset lokalisert ved Glommas bredd nord for Våler sentrum.

Bjørn Thomas Berget og Geir Håkon Kirkelund i Våler hadde ansvaret for gjennomføringen av øvelsen. Øvelsen var vellykket, og på kort tid var det rigget med vanntrykk på tre portable pumper, hvorav to nye. Nedenfor kan du se flere bilder fra øvelsen 31. mai.

Visste du at i store deler av Europa er feieren ansett for å bringe lykke? Men hvordan henger dette sammen med kjærligheten og kvinnedagen? Vi skal til landene mot sør-øst, for eksempel Romania og Bulgaria, og se nærmere på noen tradisjoner.

Feiring mellom 1. og 8. mars

I disse landene feires våren og den kommende varme tiden fra 1. mars og frem til 8. mars. Det er en stor feiring som har århundrelange tradisjoner, og tas på største alvor. En viktig ingrediens er at alle kvinner skal få en lykkeamulett – en slags talisman i gave. Helst som gave fra sin kjære. Denne lykkebringeren kalles på rumensk for “Mărțișor”.

Martisoren består av en sløyfe av to tråder tvinnet i hverandre, en rød og en hvit. Den hvite tråden symboliserer vinteren og den kalde tiden, den røde tråden representerer vår og sommeren som skal komme. At trådene er tvinnet sammen symboliserer kampen mellom den kalde og den varme årstiden. Det sies også at det røde og hvite symboliserer kjærlighet og renhet. Med sommeren kommer også fruktbarhet, vekst og grøde. Mye symbolikk, som også kan gi assosiasjoner til forholdet mellom mann og kvinne.

Lykkeamuletten består også av et lite anheng, ofte en liten figur. De mest populære anhengene er de som symboliserer lykke. For eksempel firkløver eller hestesko som vi kjenner i norsk tradisjon. Her kommer feieren inn i bildet: En figur av en feier er minst like lykkebringende som en firkløver eller en hestesko. Fra 1. til 8. mars selges mărțișor på alle gatehjørner. Menn og barn leter etter den perfekte å gi som gave til kvinnen i sitt liv.

Hvorfor feieren?

Historisk sett har kontrollert bruk av ild for varme og matlaging vært livsviktig for mennesker. Samtidig kan ild være årsak til tragedier og død hvis den kommer ut av kontroll.

En sannsynlig forklaring på feierens status som lykkebringer er at hans arbeid i århundrer har vært viktig for å holde ilden under kontroll ved bruk av innendørs ildsteder. I følge gammel overtro kunne ulykker (ild ute av kontroll) også være forårsaket av destruktive overnaturlige krefter. Når feieren utførte sitt arbeid gjorde han ikke bare rent for sot og bek i pipa, han “renset” samtidig huset for mørke krefter og onde ånder.

Med denne statusen har feieren blitt en nærmest mytisk skikkelse i tradisjon, overtro og folklore i hele Europa – ikke bare i øst. Han er også hyppig å finne som sentral person i litteratur og eventyr.

Kim Andre Nilsen er leder for feierseksjonen hos MHBR, og han er ikke ukjent med feierens status som lykkebringer.

– Jeg har opplevd at folk tar på, eller holder på en knapp i klærne sine når de møter meg. Det skal visstnok gi hell og lykke, smiler han. Ved et par anledninger har jeg også blitt spurt om å møte opp i bryllup, iført full uniform. Dette for å bringe lykke over brudeparet og ekteskapet. Som regel handler dette om mennesker som har sine røtter fra andre steder i Europa. Feierens status som lykkebringer er ikke like kjent i Norge.

8. mars under kommunismen

I de gamle kommunistiske østblokk-landene var kvinnedagen en viktig dag å markere. Men ikke med paroler og kvinnekamp slik vi er vant til i vest. Kommunistiske diktaturer var i det hele tatt ikke spesielt begeistret for marsjering i gatene, hvis det ikke var noe de selv hadde beordret.

Østblokk-varianten for feiring av kvinnedagen handlet i stedet om at ektemenn, brødre og sønner skulle uttrykke sin ærbødighet og respekt til kvinnene i sitt liv.

Kvinnedagen 8. mars ble feiret på en måte som mest likner på Valentines-tradisjonen i vest. Kvinnene pyntet seg opp til feiringen, og det vanket blomster og kake. Denne måten å markere kvinnedagen på er fortsatt den vanligste i mange Øst-Europeiske land, på tross av at det er mange tiår siden kommunismens fall.

Likestilling og kvinners rettigheter er fortsatt viktige kampsaker på kvinnedagen i vestlige land. Og det burde det kanskje også i større grad være i den gamle østblokken. Men det er heller ikke feil at menn uttrykker sin respekt, og gir en oppmerksomhet til sine kvinner på denne dagen.

Med dette ønsker vi i MHBR å gratulere alle kvinner med kvinnedagen 2021!

Arne Nordhagen har vært deltidsbrannmann i Trysil i 35 år, men nå takker han av. Hovedårsaken er at butikkdriften hans i Innbygda krever mer og mer av hans tid og oppmerksomhet.

– Det var vel mest en tilfeldighet som gjorde at jeg ble deltidsbrannmann på 80-tallet, sier Nordhagen. Jeg ble rekruttert som stedfortreder av en kar jeg kjenner, noe som var vanlig den gang. Det var ikke like nøye med bakgrunn og erfaring som det er i dag, det handlet mer om at man var villig til å gjøre jobben.

Andre forhold den gang

Han minnes tilbake til en tid da det var ganske annerledes. Hovedfokus var beredskap mot skogbrann, og det var enkle midler de hadde å klare seg med. Ei pumpe, slanger med tilhørende strålerør, øks og spade.

– På slutten av 80- og langt ut på 90-tallet opplevde vi en stor økning i skarpe oppdrag som handlet om trafikkulykker. Dette hadde sammenheng med utviklingen av Trysil som turistmål og ski-destinasjon. Vi som jobbet innen brann og redning den gang gjorde en solid dugnadsinnsats for å samle inn penger til en redningsbil, og den kom godt med.

Arne Nordhagen påpeker at det har skjedd mye med sikkerheten i personbiler siden 80-tallet.

– I dag ser vi at personer kan komme nærmest uskadet fra bilulykker som ville ført til alvorlige skader eller død for 30 år siden. Når jeg tenker tilbake så er det ulykker med stygge personskader eller død som er mentalt tøffest å håndtere. Spesielt når barn er involvert.

Mange motivasjonsfaktorer

Arne forteller at det ikke har vært vanskelig å holde motivasjonen oppe til å være deltidsbrannmann gjennom alle disse årene, og mener det er mange ting som har motivert ham.

– Først og fremst vil jeg nevne kameratskap og det gode samholdet i gjengen i Trysil. Jeg har fått mange nye venner, og hatt gleden av å jobbe sammen med mange fine mennesker gjennom disse årene.

Det er en forutsetning at man har interesse for jobben. Man må finne det givende å øve, bygge kompetanse og tilegne seg erfaring.

– Og så bør man ha et ønske om å utgjøre en forskjell. Et ønske om å bidra til økt beredskap og sikkerhet i lokalsamfunnet.

Kompetanse og utdanning

På 80-tallet var ikke kravene til kompetanse så veldig strenge. Hvis du hadde interessen og var praktisk anlagt var det som regel nok. Utdanningen den gang handlet i hovedsak om brevkurs og øvingstid.

– I dag har vi bedre og mer avansert redskap. Dette fører naturlig nok med seg mer opplæring, øvelse og repetisjon.

Arne har “gått gradene” fra den gang han startet, og vært i gjennom det meste av kurs og utdanninger som følger stillingen. For eksempel utdanning som røykdykker. Dagens krav er mye strengere med tanke på sertifikater for bruk av utstyr. Det samme gjelder kravene til fysikk og kondisjon. Fokuset på egensikkerhet for mannskapene er også mye høyere i dag enn det var for 35 år siden – noe som selvfølgelig er en god og fornuftig utvikling.

Når Arne takker av i dag fyller han stillingen som utrykningsleder.

Takk for innsatsen!

Vi i MHBR vil takke Arne Nordhagen for innsatsen gjennom så mange år, og ønsker ham lykke til i årene videre. Det blir et “tomrom” etter ham.

Vi jobber stadig med å rekruttere nye deltidsbrannmenn. Hvis du som leser artikkelen tenker at dette kunne være noe for deg, ikke nøl med å ta kontakt med oss.

De kommende dagene er det meldt inntil 40 cm snø noen steder på Østlandet. Vinteren byr alltid på utfordringer med tanke på fremkommelighet for utrykningskjøretøyer.

Smalere veier om vinteren

– Det kommer alltid snø, og ofte mye snø, fremholder Stein Gunnar Frostrud som er seksjonsleder beredskap hos MHBR i Elverum. Selv om det brøytes blir veiene smalere i vintersesongen, og det er ikke enkelt å ta veiskulderen til hjelp for å komme frem når det ligger en høy brøytekant der.

På de store hovedveiene brøytes det godt ut mot brøytestikkene, og fremkommeligheten der er som regel god også om vinteren. Derimot er det ofte større utfordringer i forbindelse med parkeringsplasser, byggefelt med mange småveier og i borettslag med blokkbebyggelse.

På nevnte steder er det ofte en utfordring med parkerte biler. Det kan være for liten plass til at vi kommer frem med våre brede og tunge utrykningskjøretøyer, og det er selvfølgelig kritisk hvis vi er i en situasjon hvor det haster.

Tenk på hvordan du parkerer

Vi oppfordrer bileiere til å tenke i gjennom hvor og hvordan de parkerer i vintersesongen, spesielt i områder med smale veier. Dette er selvfølgelig også et poeng for brøytemannskapene. Ikke sjelden ser vi personbiler stå parkert på lite egnede plasser, og brøytemaskinene har måttet jobbe seg rundt dem.

Som følge av dette kan det bli liggende en ganske betydelig snøkant på utsiden av en parkert bil, ut i veien. Noe som ytterligere bidrar til å hindre fremkommelighet.

Følg med på værmeldingen, og ha i bakhodet at brøytemannskapene skal ha mulighet til å gjøre en god jobb hvis det er meldt snøfall.

Rydd snø ved nødutganger

Om vinteren ser vi også ofte at det er dårlig snørydding ved og rundt nødutganger. Ytterdører og nødutganger slår utover. Da kan det i en krisesituasjon være fatalt hvis det ligger en halv meter hard snø der hvor døra skal kunne åpnes.

Hvis en nødutgang må brukes må også folk ha mulighet til å komme seg vekk når de har kommet ut. Pass derfor på at det er brøytet rømningsvei på uteområdet. Næringsbygg og boligblokker på flere etasjer kan ha rømningsveier med branntrapp eller rampe på utsiden. Rydd unna snø, sørg for at det er mulig å bruke trapp eller rampe, og at den ikke ender i en snøhaug nederst.

Dette er enkle tiltak for å bedre sikkerheten hvis det skulle oppstå en akutt situasjon.

Det er ikke så mange kvinner blant innsatsmannskapene hos MHBR, men noen har vi. Vi kunne godt tenke oss å rekruttere flere. I den forbindelse har vi stilt fire enkle spørsmål til de som jobber hos oss i dag.

Temaet er hvordan de opplever det å jobbe hos oss innen brann og redning. Spørsmålene vi har stilt er:

• Hva er din sterkeste motivasjon for å jobbe i MHBR?
• Hvordan føler du at du som kvinne er mottatt i et slikt mannsdominert yrke/arbeidsmiljø?
• Hvilke reaksjoner møter du når du forteller til andre at du jobber hos MHBR innen brann/redning?
• Hva tror du MHBR kan gjøre for å få flere kvinner til å søke seg til denne type jobb?

Elin Caroline Brænd Nyvoll (31) – Folldal – Har jobbet hos MHBR siden januar 2019.

En sterk motivasjon for meg er muligheten til å hjelpe mennesker i ulike situasjoner. Yrket krever at jeg holder meg i form og dette er også en motivasjon for å opprettholde trening og god helse.

Jeg føler meg veldig godt mottatt av organisasjon og kolleger, men har ikke blitt behandlet med silkehansker på grunn av kjønn. Jeg har i det hele tatt ikke opplevd noe negativt ved å jobbe i et mannsdominert yrke.

Folk syns det er morsomt og tøft gjort av en kvinne å jobbe i et slikt yrke. Jeg får også ganske ofte spørsmål om hva som fikk meg til å søke på stilling innen brann og redning.

Jeg tror MHBR burde aktivt gå ut til ungdommer og unge voksne for å vise hva vi driver med. Kanskje kan vi som allerede jobber her være en ressurs, for å kunne gå ut og fortelle at det er et veldig spennende yrke og karrierevalg, også for kvinner?

Mia Norell (31) – Trysil – Har jobbet hos MHBR siden april 2020.

Motivasjonen for meg er å kunne bistå mitt lokale samfunn når det oppstår en krise eller hendelse. Jeg har også lyst til å vise andre kvinner at det er mulig for oss å jobbe i et slikt yrke.

Jeg ble oppfordet til å søke av en allerede ansatt, og jeg har også alltid vært interessert i yrket i sin helhet. Jeg har blitt veldig godt tatt i mot av øvrig mannskapet. De hjelper meg uoppfordret, og forklarer godt hva som skal gjøres, og hvorfor det skal gjøres.

Tilbakemeldingen jeg veldig ofte får er at det er svært positiv at det er en dame som nå har kommet inn i lokale brannvesenet. Både menn og kvinner har reagert med god feedback – jeg har ikke fått noen negative kommentarer.

Jeg tenker at MHBR kan publisere informasjon på internett om damer som jobber i bransjen. Kanskje går det også an å få til noen saker og intervjuer i lokale aviser. Vi som allerede jobber her kan stille opp og gi noen kommentarer på hvordan det oppleves å jobbe i yrket.

Kristin Fines Ygre (35) – Rendalen – Har jobbet hos MHBR siden mars 2014.

Min motivasjon er at jeg kan gjøre en forskjell for andre, i positiv forstand. Yrket er veldig spennende, og det er sosialt på jobb.

Jeg har blitt veldig godt mottatt på arbeidsplassen, og føler jeg blir behandlet på lik linje med alle andre. Den eneste forskjellen er vel at jeg har min egen garderobe, mens de andre må dele.

Når folk får høre at jeg jobber innen brann og redning så syns de det høres spennende ut!

Å skrive denne typen sak og publisere på nett og facebook tror jeg er en god start. MHBR bør også informere godt og signalisere tydelig  at damer selvfølgelig er ønsket i organisasjonen.

Hege Timland-Rismoen (38) – Åsnes – Har jobbet hos MHBR siden mars 2019.

Min sterkeste motivasjon for å jobbe i brannvesenet er at jeg får bidra med noe som er samfunnsnyttig. Det er spennende da oppgavene til brannvesenet favner bredt, du vet aldri hva du blir kalt ut til. Å slokke brann er bare en liten del av oppgavene vi har. Jeg sitter til daglig på kontor og det er fint å få avveksling med praktiske arbeidsoppgaver som er krevende både psykisk og fysisk.

Jeg har blitt tatt i mot svært godt av mine mannlige kollegaer og følte meg som en del laget med en gang. De ser det som en styrke at jeg kan ha andre kvaliteter enn mine mannlige kollegaer.

Det er utelukkende positiv respons da jeg forteller at jeg jobber i brannvesenet, og de synes at det er tøft at det er damer med. Jeg har fått mange henvendelser fra andre damer som kunne ha tenkt seg å bli med, og de lurer ofte på hva som skal kreves for å bli ansatt.

Jeg tror det er viktig å nå ut gjennom internett og sosiale medier med artikler som viser at det rom for kvinner i brannvesenet.

Miriam Bjørnsrud (28) – Trysil – Har jobbet hos MHBR siden april 2020.

Min sterkeste motivasjon for jobben i brannvesenet er å bidra til å hjelpe andre.

Så langt føler jeg at jeg er tatt imot som i et hvilket  som helst annet yrke, noe jeg setter pris på. Jeg mener og tror at kvinner som jobber i et mannsdominert yrke ikke er ute etter spesialbehandling på noen som helst måte, og at respekt for hverandre og vanlig folkeskikk gjelder på alle arbeidsplasser uansett kjønn og yrke.

Har ikke møtt noe annet enn positive tilbakemeldinger. Også en del som lurer på veien inn i yrket, da det ikke alltid er så lett å finne ut akkurat hva man bør gjøre/hvor man skal leite for å bli ansatt i et brannvesen.

De som er ansatt i et brannvesen kan sikkert bli flinkere til å snakke om, og anbefale yrket til kvinner de kjenner som de ser på som egna. Det er nok ikke så mye MHBR kan gjøre som de ikke allerede gjør, jeg tror og håper at motiverte kvinnfolk finner veien uansett.

Vibeke Leren Myrbakken (32) – Koppang – Har jobbet hos MHBR siden mars 2020.

Min sterkeste motivasjon må være det å kunne hjelpe noen. Det å kunne utgjøre en forskjell når det oppstår brann eller en ulykke.

Det å komme inn på stasjonen som eneste kvinne, har jeg kun positive opplevelser med. Gutta tar veldig godt vare på meg.

De fleste jeg prater med synes det er bra at det kommer damer inn i brannvesenet – og de syns jobben høres spennende ut når jeg forteller.

Jeg tror MHBR de gjør det de skal med tanke på å rekruttere kvinner. Det er mer opp til kvinner selv å tenke tanken: Ikke definere et yrke som et mannsyrke, men søke hvis de har lyst.

Kim Andre Nilsen er i oktober 2020 ansatt som ny leder for feierseksjonen hos MHBR. Han gleder seg til å komme ordentlig “i gjenge”.

Den nye seksjonslederen er 40 år, og bosatt på Ådalsbruk. Han har 18 års fartstid bak seg i Hedmarken brannvesen, hvor han startet som feiersvenn i 2003. Siden den gang har han gått gradene, og har blant annet solid erfaring med brannforebyggende arbeid som branninspektør siden 2010.

– Jeg har alltid vært interessert i feierfaget, sier Kim Andre. I løpet av mine 18 år i faget har jeg allerede vært så heldig å få jobbe i flere forskjellige funksjoner – og jeg var ikke i tvil om at jeg skulle søke da denne stillingen hos MHBR dukket opp.

Funksjonen som seksjonsleder innebærer et betydelig ansvar: Personalansvar, ansvar for økonomi, oppfølging av lovpålagte oppgaver, samt å sikre at forskrifter blir fulgt, for å nevne noe.

– Det handler også i stor grad om bemanning, arbeidstid for mannskaper, og innkjøp av materiell og utstyr, påpeker den nye seksjonslederen.

Han mener dette er et veldig spennende tidspunkt for å komme inn i en administrativ stilling i MHBR. Ny teknologi tas i bruk. Systemer og rutiner skal oppdateres, og det skal utarbeides visjoner for fremtiden. Hvordan skal vi utvikle oss, og hvordan skal vi levere i henhold til vårt samfunnsoppdrag på en best mulig måte?

– Jeg syns det er spennende og finner det motiverende å jobbe med mennesker, forteller Kim Andre. Vi leverer tross alt tjenester til mennesker rundt om i de tusen hjem, og jeg ønsker å fokusere på hvordan vi i den forbindelse skal yte service og drive informasjonsarbeid på en mest mulig fornuftig måte.

Seksjonslederen påpeker at det er en kontinuerlig prosess å finne bedre måter å planlegge på, og her er det også viktig å finne gode verktøy for logistikk. Han mener det fortsatt er et stort og uutnyttet potensiale i å bruke digitale kanaler for informasjon, både internt, og ut mot målgruppen som i hovedsak er husstander.

– Å drive tilsyn utgjør en stor del av servicen, og det går nå mer i retning av at feiing er behovsprøvd. Dette er kanskje litt uvant for publikum: Det er ikke sjelden vi får spørsmål, når noen har observert feieren i området, men ikke fått besøk selv, smiler Kim Andre.

MHBR har ansvar for tilsyn og feiing for om lag 27.000 eiendommer, og det bygges stadig. Mange eiendommer, spesielt ute på bygdene, har flere pipeløp. Det sier seg selv at det er en stor jobb å holde oversikt over hvordan ståa er på de forskjellige eiendommene.

Vi i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen er glade for å ha fått med oss Kim Andre Nilsen på laget, og føler oss sikre på at vi har fått “rett mann på rett plass” i organisasjonen.

– Starten har vært veldig fin, og jeg trives godt på jobb i MHBR, sier Kim Andre som ser frem til spennende arbeidsoppgaver i tiden fremover.