Vi skriver oktober, og fyringssesongen er i gang. I den forbindelse har vi tatt en prat med skogbonde Geir Fjeld fra Hernes.
20 løskubikk ved pr sesong
Geir har det han kaller “et nært forhold til ved og vedfyring”. På gården hans er det 13 ildsteder, fordelt på flere hus. Det er alt ifra åpne peiser, staselige etasjeovner, til en moderne rentbrennende peisovn på kjøkkenet. Kårboligen som ble bygget for ca 10 år siden har moderne pipeløp med rentbrennende ovn.
I hovedhuset fra rundt 1870 brenner Geir om lag 20 løskubikk ved i løpet av fyringssesongen.
– På det kaldeste om vinteren hender det at innetemperaturen ikke er mer enn 12-13 grader når jeg står opp om morgenen. Det sier seg selv at det er en prioritet å få fyringen i gang. For meg er det ikke noe alternativ å ikke få det til å brenne med en gang – jeg kan faktisk ikke huske sist jeg ikke fikk det til å brenne på første forsøk, smiler Geir.
Tørr ved – god trekk
– Det må selvfølgelig være tørr ved, og det må være tilgang til nok oksygen for at det skal ta fyr, sier Geir. Luftstrømmen må gå riktig vei, opp pipa. Mine piper fra 1870 er dimensjonert slik at feieren kunne klatre ned. I tillegg er mitt hus så “luftig” at det stort sett alltid er luftstrøm opp riktig vei i pipa.
I moderne hus er dette en helt annen historie. Moderne hus er tette, og ofte utstyrt med ventilasjonsanlegg som tar luft inn og ut i likt volum. Dermed er det ikke luft “til overs” som kan ta veien opp pipa. Det kan til og med hende at huset har mer lyst til å dra luft ned gjennom pipa, enn å sende luft opp og ut. Da vil man oppleve at røyken kommer ut i rommet.
Et godt tips kan derfor være å slå av ventilasjonsanlegget noen minutter når man skal fyre opp i en moderne ovn i et hus av nyere dato. Kanskje i tillegg sette et vindu eller ei dør på gløtt. For å få luftstrømmen til å gå riktig vei kan man brenne noe avispapir i ovnen før man fyrer opp. Dette kan også være til god hjelp hvis det står kald luft i pipa som presser ned, en såkalt “kuldepropp”.
Fyrer opp midt i bålet
Man skulle kanskje tro at skogbonden er fristet til å kjøre på med diesel eller andre “uhumskheter” for å være sikker på å få fyr raskt. Men slik er det ikke. Han bruker vanlige brune tennbriketter i fibermateriale, som du får i alle dagligvareforretninger. Geirs metode er en variant hvor han fyrer opp med en enkelt tennbrikett INNE i bålet, uten bruk av tynne fliser og annet oppfyringsmateriale.
– Det handler om å forstå luftstrømmen, og “stable” bålet riktig. Denne metoden i en eller annen variant fungerer i åpen peis, antikke vedovner, og moderne rentbrennende ovner. Ingen ovner er like å fyre opp i, du må prøve deg frem og bli kjent med din ovn selv om grunnprinsippet er det samme, fastslår bonden fra Hernes.
Fire vedskier, en tennbrikett
Prinsippet er enkelt: Start med å legge to vedskier ved siden av hverandre i bunnen. Kløyvd vedflate skal ligge inntil kløyvd flate, ikke bark mot bark. Grunnen til at du ikke skal legge bark/never mot never, er at never i seg selv kan brenne som krutt noen få sekunder, men danner deretter et sjikt som ikke begynner å gløde. Plasser en tennbrikett midt på de to vedskiene. Antenn briketten, og la den “fatte” før du bygger bålet videre.
De to neste vedskiene skal i størst mulig grad legges i kryss, i forhold til de under. Det skal være kløyvd vedflate mot tennbriketten, og mot vedskiene på undersiden. De to øverste vedskiene legges slik at det er en cm glippe mellom dem, og det dannes en “skorstein” (rød sirkel) for flammen fra tennbriketten. Prinsippet er illustrert ved de to bildene nedenfor:
Det du har skapt nå er en struktur hvor det er en “luftkanal” inn mot tennbrikett, ved hjelp av de to vedskiene i bunnen. Skorsteinen mellom de to vedskiene på toppen gjør at det blir gode brennforhold for briketten.
– Direkte og hard trekk i eldre vedovner kan blåse ut flammen på tennbriketten. For dårlig trekk i moderne ovner med trange pipeløp kan kvele flammen på tennbrikett. La derfor ovnsdøren stå noen centimeter på gløtt under oppfyring uansett ovnstype, anbefaler Fjeld.
Flammen vil umiddelbart begynne å varme opp treverket, og sørge for at de to øverste vedskiene gir strålingsvarme til hverandre. Med nok luft er forbrenningsprosessen i gang. Etter hvert som tennbriketten brenner opp vil du også ha glo og strålingsenergi fra de to vedskiene i bunnen. Når bålet i godt monn begynner å hente oksygen fra ovnsdøren som står på gløtt, er det på tide å lukke ovnen og fortsette med god trekk ved hjelp av ovnens justeringsmuligheter. Bildeserien nedenfor viser en oppfyring med “Geirs metode” i praksis:
