Visste du at i store deler av Europa er feieren ansett for å bringe lykke? Men hvordan henger dette sammen med kjærligheten og kvinnedagen? Vi skal til landene mot sør-øst, for eksempel Romania og Bulgaria, og se nærmere på noen tradisjoner.
Feiring mellom 1. og 8. mars
I disse landene feires våren og den kommende varme tiden fra 1. mars og frem til 8. mars. Det er en stor feiring som har århundrelange tradisjoner, og tas på største alvor. En viktig ingrediens er at alle kvinner skal få en lykkeamulett – en slags talisman i gave. Helst som gave fra sin kjære. Denne lykkebringeren kalles på rumensk for “Mărțișor”.
Martisoren består av en sløyfe av to tråder tvinnet i hverandre, en rød og en hvit. Den hvite tråden symboliserer vinteren og den kalde tiden, den røde tråden representerer vår og sommeren som skal komme. At trådene er tvinnet sammen symboliserer kampen mellom den kalde og den varme årstiden. Det sies også at det røde og hvite symboliserer kjærlighet og renhet. Med sommeren kommer også fruktbarhet, vekst og grøde. Mye symbolikk, som også kan gi assosiasjoner til forholdet mellom mann og kvinne.
Lykkeamuletten består også av et lite anheng, ofte en liten figur. De mest populære anhengene er de som symboliserer lykke. For eksempel firkløver eller hestesko som vi kjenner i norsk tradisjon. Her kommer feieren inn i bildet: En figur av en feier er minst like lykkebringende som en firkløver eller en hestesko. Fra 1. til 8. mars selges mărțișor på alle gatehjørner. Menn og barn leter etter den perfekte å gi som gave til kvinnen i sitt liv.
Hvorfor feieren?
Historisk sett har kontrollert bruk av ild for varme og matlaging vært livsviktig for mennesker. Samtidig kan ild være årsak til tragedier og død hvis den kommer ut av kontroll.
En sannsynlig forklaring på feierens status som lykkebringer er at hans arbeid i århundrer har vært viktig for å holde ilden under kontroll ved bruk av innendørs ildsteder. I følge gammel overtro kunne ulykker (ild ute av kontroll) også være forårsaket av destruktive overnaturlige krefter. Når feieren utførte sitt arbeid gjorde han ikke bare rent for sot og bek i pipa, han “renset” samtidig huset for mørke krefter og onde ånder.
Med denne statusen har feieren blitt en nærmest mytisk skikkelse i tradisjon, overtro og folklore i hele Europa – ikke bare i øst. Han er også hyppig å finne som sentral person i litteratur og eventyr.
Kim Andre Nilsen er leder for feierseksjonen hos MHBR, og han er ikke ukjent med feierens status som lykkebringer.
– Jeg har opplevd at folk tar på, eller holder på en knapp i klærne sine når de møter meg. Det skal visstnok gi hell og lykke, smiler han. Ved et par anledninger har jeg også blitt spurt om å møte opp i bryllup, iført full uniform. Dette for å bringe lykke over brudeparet og ekteskapet. Som regel handler dette om mennesker som har sine røtter fra andre steder i Europa. Feierens status som lykkebringer er ikke like kjent i Norge.
8. mars under kommunismen
I de gamle kommunistiske østblokk-landene var kvinnedagen en viktig dag å markere. Men ikke med paroler og kvinnekamp slik vi er vant til i vest. Kommunistiske diktaturer var i det hele tatt ikke spesielt begeistret for marsjering i gatene, hvis det ikke var noe de selv hadde beordret.
Østblokk-varianten for feiring av kvinnedagen handlet i stedet om at ektemenn, brødre og sønner skulle uttrykke sin ærbødighet og respekt til kvinnene i sitt liv.
Kvinnedagen 8. mars ble feiret på en måte som mest likner på Valentines-tradisjonen i vest. Kvinnene pyntet seg opp til feiringen, og det vanket blomster og kake. Denne måten å markere kvinnedagen på er fortsatt den vanligste i mange Øst-Europeiske land, på tross av at det er mange tiår siden kommunismens fall.
Likestilling og kvinners rettigheter er fortsatt viktige kampsaker på kvinnedagen i vestlige land. Og det burde det kanskje også i større grad være i den gamle østblokken. Men det er heller ikke feil at menn uttrykker sin respekt, og gir en oppmerksomhet til sine kvinner på denne dagen.