BOLIG & FRITIDSBOLIG

Hovedkravet er at alle boliger skal ha minst én rømningsvei som fører direkte til det fri. Boliger med flere bebodde etasjer må ha alternative rømningsveier i tillegg.

Kravene på rømningsveier som gjelder for din bolig kommer an på når boligen ble bygget. Det kan være forskjell på kravene som gjaldt den gang, og kravene som gjelder i dag. Det er fortsatt kravet fra byggetidspunktet som gjelder. Men med flere rømningsveier er sjansen større for å redde seg ut i live

Enebolig på ett plan

Bor du i enebolig med bare en etasje som dere bor og oppholder dere på, så er det bare krav om en utgang rett ut på bakkeplan. Dette kan være inngangsdøren.

Leilighet på ett plan

Bor du i leilighet med bare en etasje som dere bor og oppholder dere på, så skal du enten ha:

  • en utgang til det fri (på bakkeplan); eller
  • en utgang til rømningskorridor med to uavhengige rømningstrapper som leder ut

Enebolig eller leilighet med flere plan

Hvis du har innredet kjeller eller loftstue, eller hvis du bor over flere etasjer, må du ha alternative rømningsveier i tillegg til en hovedrømningsvei. Det skal være mulig å rømme fra brann fra alle plan og etasjer hvor folk bor eller oppholder seg.

  • Du må ha en utgang til det fri fra hovedetasjen/bakkeplan.
  • Fra øvre plan kan en vanlig trapp ned til hovedetasjen/bakkeplan (og videre derfra ut til det fri) regnes som hovedrømningsvei, men du skal som hovedregel i tillegg ha alternative rømningsveier fra alle plan og etasjer. Dette kan være vindu, balkong, rømningsstige eller utvendig trapp.

Med jevnlige brannøvelser er både små og store forberedte hvis alarmen går. Alle bør gjennomføre brannøvelse minst en gang i året.

Tips til brannøvelsen:

  • Sitt gjerne ned hele familien og prat om hvorfor det er viktig med brannøvelse, og hva det betyr om røykvarsleren begynner å pipe. Dra gjerne inn lek under øvelsen, slik at barn ikke opplever øvelsen som dramatisk.
  • Avtal en fast møteplass utenfor huset som det er lett for alle å huske, f.eks. ved flaggstangen eller epletreet.
  • Se til at rømningsveier er lett tilgjengelige, og alle dører og vinduer lett kan åpnes fra innsida.
  • Yngre barn trenger hjelp av voksne for å komme seg ut. Om det er flere voksne og barn i boligen, må de voksne avtale seg imellom hvem som tar seg av hvilket barn.
  • Eldre barn kan lære seg å komme seg ut på egen hånd, samt ringe nødnummeret 1-1-0.
  • Når røykvarsleren piper, se til at alle som er i huset blir varslet. Hjelp hverandre underveis. Tell og sjekk at alle har kommet seg ut til den avtalte møteplassen.

  • Alle boliger skal ha brannalarmanlegg eller røykvarslere.
  • Du må ha minst en røykvarsler i hver etasje.
  • De skal være plassert slik at de kan oppdage og varsle om brann på kjøkken, i stua, sonen utenfor soverom og i sonen utenfor teknisk rom.
  • Det kan ikke være dør mellom et rom som skal dekkes og rommet der røykvarsleren er plassert. Har du for eksempel åpen løsning vil en røykvarsler kunne dekke både kjøkken og stue. Hvis du har dør mellom, må du ha en røykvarsler i hvert av rommene. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.
  • Hvis det begynner å brenne i et lukket rom, vil det ta lang tid før en røykvarsler utenfor rommet reagerer. Derfor bør du sette opp røykvarslere i alle lukkede rom, for eksempel på barnerom og andre soverom.
  • Hvis du skal ut og skaffe deg ny røykvarsler, anbefaler vi å kjøpe seriekoblede røykvarslere for å sikre en tidlig og tydelig varsling.
  • Kravene er de samme også i fritidsboliger

Halvparten av alle dødsbranner skjer i boliger uten røykvarsler som virker. Se til at røykvarslerne fungerer i boligen din.

Test hver måned

Alle røykvarslere bør en teste med jevne mellomrom, helst en gang i måneden. Test røykvarsleren ved å holde ”testknappen” inne noen sekunder. Røykvarsleren skal då begynne å pipe. Om den ikke gjør det må du bytte batteri og gjenta testen, eventuelt kjøpe ny varsler.

Bytt batteri hvert år

Du bør bytte batteri i røykvarsleren minst en gang i året. Gjør det gjerne til en huskeregel å bytte batteri den 1. desember, som er røykvarslerens dag.

Om røykvarsleren gir fra seg korte pip, vil det si at batteriet begynner å bli dårlig. Da må du bytte batteriet med en gang. Etter at du har byttet batteri, sjekk at det fungerer ved å trykke på testknappen. Om røykvarsleren har nytt batteri og ikke reagerer, er batteriet defekt og du må bytte det med en gang.

Levetid på røykvarslere

En røykvarsler bør en normalt bytte ut etter åtte til ti år. I rom med mye støv og skitt kan detektoren bli ustabil, og gi falske alarmer fordi sensoren blir skitten eller støvete. I slike miljøer vil levetida til røykvarsleren være kortere.

  • Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen.
  • Du må ha minst en røykvarsler i hver etasje.
  • De skal være plassert slik at de kan oppdage og varsle om brann på kjøkken, i stua, sonen utenfor soverom og i sonen utenfor teknisk rom.
  • I boliger med flere etasjer bør du plassere røykvarslere i nærheten av trappene, slik at lyden fra alarmen bærer lettere gjennom etasjene.
  • Du bør minst ha en røykvarsler per 60 kvadratmeter.
  • Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være større enn 12 meter.

Bør du velge pulverslukker eller skumslukker? Hvor mange? Hvor bør de plasseres? Hva med husbrannslange? Og slukkespray?

Alt dette skal Forbrukerrådets nye, store brannslukkeguide hjelpe deg å svare på.

De mest vanlige brannslokkeapparatene kan deles i to typer: skum og pulver. Slike apparater slokker effektivt de fleste typer branner som kan oppstå i hjemmet. I regelverket er både skum og pulver likestilte som slokkeutstyr.

Pulverapparater inneholder et fint pulver som legger seg over flammene og kveler dem mens en skumslokker inneholder vannbasert skum som kveler og kjøler ned brannen.

I alle norske boliger er det påkrevd med slokkeutstyr. Dette er enten:

  • en håndslokker med 6 kg pulver; eller
  • 6 liter skumslokker med minimum effektivitetsklasse 21A; eller
  • en permanent tilkoblet husbrannslange.

Apparater med pulver skal til kvalifiserte fagpersoner for kontroll hvert 5 år og på utvidet kontroll og service hvert 10 år

Apparater med skum skal til kvalifiserte fagpersoner for kontroll og på utvidet kontroll og service hvert 5 år.

Som bruker av en bolig er du selv ansvarlig for egenkontroll av din håndslukker. Du kan selv utføre enkle kontroller av branslukkingsapparatet ditt. Dette må du gjerne gjøre flere ganger i året:

  • Hvordan ser apparatet ut? Har det synlige skader?
  • Sjekk av manometer pil (stå på grønt felt)
  • Er sikringssplint og plombe intakt?
  • Pulverslukker? Snu apparatet på hodet 2-3 ganger for å forhindre at pulveret pakker seg i kolben.

Brannvesenet gjennomfører ikke slike kontroller.

Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell har laget en liste over virksomheter og fagpersoner som kan gjøre en kvalifisert kontroll av slokkeapparatene dine i din kommune. (NB! Det er ikke sikkert at listen er heldekkende.)

Gamle brannslokningsapparater kan leveres uten kostnad på en miljøstasjon som tar imot farlig avfall.

Hvis boligen som leies ut er en egen utleiedel skal den være godkjent for utleie, og dette må søkes hos kommunen. Hvis det bare er rom i boligen som leies ut trenger utleier ikke en slik godkjenning så lenge rommet ikke endrer bruk.

Det er alltid den som eier boligen har ansvaret for å oppfylle kravene til brannsikkerhet. Boligeier har altså ansvar for at:

  • boligen har nok rømningsveier
  • det finnes brannalarmanlegg eller nok røykvarslere
  • det finnes slokkeutstyr - husbrannslange eller brannslokningsapparat - i boligen.

Dersom du velger å leie ut en bolig eller en boenhet som ikke tilfredsstiller kravene som er beskrevet i lover og forskrifter, kan dette få store konsekvenser for deg. Du kan på den ene siden risikere å bli idømt store bøter og på den andre siden kan du risikere at dem du leide ut til saksøker deg fordi de har blitt utsatt for en risiko de ikke visste noe om. Dette gjelder spesielt om boenheten ikke har egnede rømningsveier eller utstyr til å slokke brann. Oppstår det en brann og leieboeren din ikke har mulighet til å komme ut, vil det være du som står ansvarlig for hendelsen.

Husk! Et enkelt rom som leies ut i f.eks. en enebolig, regnes som en del av boligen og inngår i samme branncelle. Men en leilighet som skilles fra en bolig og per definisjon utgjør egen boenhet, må skilles fra den øvrige boligen med branncellebegrensende bygningsdeler.

Skal du leie bolig? Før du signerer leiekontrakten bør du sjekke at utleier tar brannsikkerheten på alvor.Sjekk at det finnes rømningsveier i tilfelle brann, at røykvarslere fungerer og at det finnes slokkeutstyr som pulverapparat eller brannslange.

Det er utleiers ansvar å sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende. Brannvesenet utfører tilsyn av brannsikkerheten ved særskilte brannobjekt, men dette omfatter ikke studenthjem eller private hybler. Derfor er det viktig at de som skal leie tar ansvar selv for å sjekke dette før de inngår leiekontrakt.

Sjekkliste før du leier:

  • Tenk gjennom hvordan du skal komme deg ut av boligen hvis det skulle begynne å brenne! Er det gode nok rømningsmuligheter?
  • Vær særlig obs dersom boligen er i innredet loft med skråtak.
  • Sørg for at boligen er utstyrt med røykvarsler.
  • Sørg for at boligen er utstyrt med hensiktsmessig slokkeutstyr og at du kan bruke det. De aller fleste branntilløp kan lett slokkes før de får utvikle seg til en brann.

Sjekkliste for når du flytter inn:

  • Kontroller at røykvarsleren er montert riktig. Test og vedlikehold den jevnlig, og sørg for at den har et fungerende batteri.
  • Sørg for at du har gode rømmingsmuligheter.
  • Hold rømningsveiene ryddige. I blokker og bygårder med mange beboere i hver oppgang er dette en særlig utfordring
  • meld fra til utleier ved feil og mangler.

Mange er ikke klar over at det stilles samme krav til hytter og fritidsboliger som til ordinære boliger. Dette betyr blant annet at alle hytter og fritidsboliger skal ha minst én røykvarsler i tillegg til brannslokkeapparat eller husbrannslange.

Årlig er det branner og branntilløp i over 1000 hytter og fritidsboliger i Norge. Bruk av åpen flamme utgjør minst en tredjedel av alle hyttebranner. Dårlige kokeanlegg, feil fyring og mangelfulle skorsteiner og ildsteder topper listen over brannårsaker.

Det nytter ikke med røykvarsler og slokkeutstyr hvis dette ikke vedlikeholdes regelmessig. Røykvarslerbatteriet bør byttes minst en gang årlig. Hver gang du tar i bruk hytta, bør røykvarsleren testes med testknappen. Pulverapparat bør vendes opp ned slik at pulveret ikke klumper seg, og man må sjekke at trykkindikatoren peker på det grønne feltet.

Sjekkliste

  • Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk.
  • Ha alltid ekstra batterier i reserve.
  • Gå aldri fra levende lys.
  • Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ.
  • Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte.
  • Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk.
  • Vær ekstra varsom ved bruk av gass. Sjekk utstyr og slanger jevnlig.
  • Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr.
  • Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette.

Komfyren er hjemmets største brannkilde. Med en komfyrvakt slår komfyren seg av når det oppstår farlige situasjoner.

Komfyrvakten består av en sensor og en strømavbryter, som enten er plassert bak komfyren eller i sikringsskapet. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Det betyr at komfyrvakten skal være installert som en del av det faste elektriske anlegget. Kravet kom i 2010.

Komfyrvakter koster fra rundt 3500 kroner men for spesielt utsatte personer (ofte med kognitiv svikt) kan hjelpemiddelsentralene installere komfyrvakt gratis. Sjekk hos din lokale hjelpemiddelsentral hvilke vilkår som gjelder. Kommunale ergoterapeuter eller hjemmesykepleiere kan hjelpe til med søknad.

Eldre, funksjonshemmede og andre som kan føle seg utrygge ved å bo hjemme og som har behov for å påkalle hjelp ved behov bør ha en trygghetsalarm.

Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste, men et tilbud og en tjeneste fra kommunen som skal bidra til at bruker føler seg trygg i hjemmet hele døgnet og som benyttes når det er behov for å tilkalle hjelp. Du kan kontakte kommunen for å få informasjon om og få hjelp til å søke om trygghetsalarm.

I noen (men ikke alle) kommuner kan man i tillegg få påkoblet en røykdetektor som tilknyttes trygghetsalarmen som vil gi tidlig varsling hvis en brann vil oppstå. Vi anbefaler at du tar kontakt med din kommune for å få mer informasjon om dette

MHBR har tidligere installert og driftet trygghetsalarmer i noen av våre kommuner, men slik er det ikke lengre. Elverum kommune har tatt over alle brukere fra 1. januar 2019 og Våler kommune har tatt over alle bruker fra 1. juli 2019.

Propan, bensin, rødsprit, lynol o.l. er væsker som karakteriseres som svært brannfarlige. Det er derfor viktig at oppbevaring av brannfarlig væske skjer forsvarlig, og på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon.

Tips:

  • Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket.
  • Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting.
  • Brannfarlig væske må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann slik som korridorer, trapper eller portrom.
  • Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller da slike rom ofte har veldig dårlig ventilasjon og eksplosjonsfarlig atmosfære lettere kan oppstå ved lekkasje.
  • I boenhet kan det oppbevares inntil:
    • 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2
    • 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.
  • I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil:
    • 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2; og
    • inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2

 

 

 

 

 

BOLIG & FRITIDSBOLIG