Boligselskap
Boformer som borettslag, sameier eller velforeninger hvor flere mennesker eier eller forvalter boligbygg og/eller omkringliggende områder i fellesskap.

HMS-lovgivningen
Fastsatt gjennom “Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter”, også kalt “Internkontroll-forskriften”. Forskriften gjelder for alle virksomheter, inkludert boligselskaper.

Internkontroll og HMS-arbeid
I dette heftet bruker vi begrepene internkontroll og HMS-arbeid litt om hverandre. Betydningen er den samme: Systematiske tiltak som skal sikre at aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er lovpålagt gjennom “Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter” (også kalt internkontrollforskriften). Forskriften gjelder også boligselskaper som borettslag, sameier og vel, representert ved styret. Det innebærer at styret i boligselskapet skal kartlegge hvilke ulykker og uønskede hendelser som kan inntreffe, og gjennomføre tiltak for å hindre at slikt skjer.

En jungel av lover og forskrifter, men da det gjelder brann er Brann- og eksplosjonsvernloven, Forskrift om brannforebygging, El-tilsynsloven, Byggteknisk forskrift og Plan og bygningsloven viktig å kjenne til. Noen av disse har også egne veiledere.

Styret skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for bygningsmassen, samt ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann. Styret har også ansvar for at beboerne er kjent med krav og egenskaper ved boligselskapets byggverk som har betydning for brannsikkerheten.

Det er viktig at styret setter seg inn i kravene til brannsikkerhet i bygningsmassen. I nyere bygg (etter 1997) skal det finnes noe som heter brannkonsept eller brannstrategi som dokumentasjon for brannsikkerheten i byggverket. I eldre byggverk (før 1985) finnes det gjerne ikke slik dokumentasjon, og da er det viktig at styret er klar over at det er noe som heter oppgraderingsplikt. Dette er hjemlet i Forskrift om brannforebygging § 8. Oppgradering av byggverk

Bygg oppført tidligere enn 1985, skal ha samlet sikkerhetsnivå tilsvarende Byggeforskrift 1985 eller nyere regelverk. Dersom bygget er oppført etter eldre forskrifter, eller har blitt endret vesentlig siden byggeår, bør styret engasjere fagfolk til å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse. Brannvesenet kan ikke utføre slik analyse, men vi kan gi tips om hvem som kan.

Brannkonsept, brannstrategi eller tilstandsanalyse sier noe om alle forutsetninger og/eller begrensninger som har med brannsikkerhet å gjøre. Dette er forutsetninger som ligger til grunn for hvordan bygget skal brukes i bruksfasen ("leveår"), og at byggverket i sin tid fikk brukstillatelse av byggesak i kommunen. Dersom bruken av bygget endres, må dette meldes fra om og vurderes av kvalifisert person eller brannrådgiver.

HMS-arbeid er lovpålagt gjennom forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Denne forskriften gjelder også boligselskaper som borettslag, sameier og vel, representert ved styret.

Finn mer informasjon på Norsk brannvernforening sine sider. Her kan dere laste ned brosjyre, eksempel på risikoanalyse, branninstruks, plakater etc.

Her er det viktig for styret å sette seg inn i FDV-dokumentasjonen (forvaltning, drift og vedlikehold) for bygningsmassen. Der står det som oftest noe om bestemte intervaller de forskjellige installasjonene skal vedlikeholdes og kontrolleres. Viktig å merke seg at det er forskjell på ettersyn, service og kontroll!

Eksempel på installasjoner: Manuelt slokkeutstyr (håndslokkeapparater, brannslanger), brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg (sprinkel), branndører, brann-porter/gardiner, røykluker, ventilasjonsanlegg forringet til brannalarmanlegg (f.eks trykksatte trapperom), overføring til 110 sentral etc.

Har dere oversikt over hvilke retningslinjer som gjelder? Har boligselskapet nødvendige kontroll- og vedlikeholdsavtaler?

Før boligsameie tar i bruk et gassanlegg skal styret melde anlegget inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det gjøres via Altinn. Hvis det er flere boligsameier som skal bruke samme gassanlegg, kan innmeldingen av praktiske grunner gjøres av gasselskapet.

Les mer på Sikker Hverdag

Her er Forskrift om håndtering av farlig stoff, § 5. Krav til aktsomhet tydelig:

Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft.

Veiledning:

«I boligkompleks der det er felles garasjeanlegg, felles utendørs boder mv. må det foretas en vurdering av om det er forsvarlig at innehaver av hver boenhet kan lagre inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske i garasjen eller i boden. I en rekke tilfeller vil konklusjonen måtte bli at så ikke er forsvarlig. For boder og garasjeanlegg under terreng følger det av § 5 fjerde lett at det ikke kan oppbevares gass der i det hele tatt. For gass gjelder dette også når det gjelder bod på loft».

Flere tips på Sikker Hverdag

Brann i parkeringskjellere, garasjeanlegg og fellesområder kan være en stor utfordring for brannvesenet å håndtere. I MHBR IKS har vi satt dette på dagsorden, og er i gang med å kartlegge og risikovurdere alle parkeringskjellere med over 10 biler i hele vår region.

Om bruken av anlegget er annerledes enn forutsatt (fraviker fra brannkonsept/strategi/tilstandsanalyse), for eksempel lagring og oppbevaring (lager) i garasje av annet enn biler, så kan konsekvensene av en brann bli større enn bygget er dimensjonert for. Brannvesenet oppfordrer styret til å sette seg inn hvilke forutsetninger som ligger til grunn for bruken og anbefaler derfor å innføre vedtekter som ikke gir adgang til oppbevaring andre brennbare materialer enn biler. Det er mer enn nok brannenergi i biler!

I tillegg vil våre mannskaper utsette seg for unødvendig risiko når vi ankommer en sånn brann, og skal iverksette effektiv slokkeinnsats. Mannskapet forutsetter at de skal inn i en garasje og ikke et lager. Saker/ting som eventuelt lagres i en garasje forandrer risikobildet ved en brann, og brannutviklingen blir vesentlig annerledes og dermed uforutsigbar. Uforutsigbar på den måten at eventuelle røykdykkere som skal inn, møter på mange hindringer og farer som kan vanskeliggjøre innsatsen.

Dersom bruken av et areal forandres i forhold til forutsatt bruk, er dette meldepliktig og noe som kanskje forutsetter iverksettelse av ytterligere brannsikkerhetstiltak. Bruken av garasje som et lager er derfor å betrakte som et forskriftsbrudd ved at arealet er anmeldt og bygget som en garasje. Eventuelt lagergods i garasje øker risikoen for brann, og risikoen øker for at uvedkommende tar seg inn og starter en brann for «moro skyld», eller rett og slett har lyst til å ramme dere for å skade. Det er en bygningsteknisk forutsetning at beboerne skal lagre sine saker/ting i egne boder, som i noen tilfeller er egne brannceller med egne branntekniske krav.

I boder er det viktig at lagringshøyde blir overholdt både med tanke på røykdetektor og sprinkelhode. I boder med sprinkel er dette spesielt viktig for at sprinkel skal fungere som tiltenkt ved brann. Et sprinkelhode skal i utgangspunktet ha minimum 50 cm klaring til sidene og under seg for å fungere optimalt.

Hvis boder har netting eller åpning øverst mot tak, skal IKKE dette tettes igjen med plast, papp etc. Dette vil endre forutsetningen for brannsikkerheten og må vurderes av kvalifisert person ref. punkt 3.

Fellesområder er i all hovedsak deres rømningsveier for å komme ut. Trapperom, ganger og inngangsparti skal i utgangspunktet være fri for brennbart materiale. Planter (plastblomster), møbler, pyntegjenstander (juletrepynt) etc. hører ikke hjemme i disse områdene! Her er det viktig å kjenne til hva brannkonseptet for byggverket sier om lagring/oppbevaring og ikke minst lading (f.eks rullestol).

Mange gjenstander i disse områdene kan gjøre det interessant for noen å tenne på for å ødelegge eller ramme dere, det hindrer og forsinker brannmannskaper i en eventuell innsats og det hindrer og forsinker ambulansepersonell som skal fram med båre etc.

Ta gjerne kontakt med oss hvis dere har spørsmål. Vi kan komme på beboermøte, styremøte eller årsmøte hvis det er ønskelig.

På siden Brannforebyggende avdeling finner dere kontaktopplysninger.

Hovedkravet er at alle boliger skal ha minst én rømningsvei som fører direkte til det fri. Boliger med flere bebodde etasjer må ha alternative rømningsveier i tillegg.

Kravene på rømningsveier som gjelder for din bolig kommer an på når boligen ble bygget. Det kan være forskjell på kravene som gjaldt den gang, og kravene som gjelder i dag. Det er fortsatt kravet fra byggetidspunktet som gjelder. Men med flere rømningsveier er sjansen større for å redde seg ut i live

Enebolig på ett plan

Bor du i enebolig med bare en etasje som dere bor og oppholder dere på, så er det bare krav om en utgang rett ut på bakkeplan. Dette kan være inngangsdøren.

Leilighet på ett plan

Bor du i leilighet med bare en etasje som dere bor og oppholder dere på, så skal du enten ha:

• en utgang til det fri (på bakkeplan); eller
• en utgang til rømningskorridor med to uavhengige rømningstrapper som leder ut

Enebolig eller leilighet med flere plan

Hvis du har innredet kjeller eller loftstue, eller hvis du bor over flere etasjer, må du ha alternative rømningsveier i tillegg til en hovedrømningsvei. Det skal være mulig å rømme fra brann fra alle plan og etasjer hvor folk bor eller oppholder seg.

• Du må ha en utgang til det fri fra hovedetasjen/bakkeplan.
• Fra øvre plan kan en vanlig trapp ned til hovedetasjen/bakkeplan (og videre derfra ut til det fri) regnes som hovedrømningsvei, men du skal som hovedregel i tillegg ha alternative rømningsveier fra alle plan og etasjer. Dette kan være vindu, balkong, rømningsstige eller utvendig trapp.

Med jevnlige brannøvelser er både små og store forberedte hvis alarmen går. Alle bør gjennomføre brannøvelse minst en gang i året.

Tips til brannøvelsen:

• Sitt gjerne ned hele familien og prat om hvorfor det er viktig med brannøvelse, og hva det betyr om røykvarsleren begynner å pipe. Dra gjerne inn lek under øvelsen, slik at barn ikke opplever øvelsen som dramatisk.
• Avtal en fast møteplass utenfor huset som det er lett for alle å huske, f.eks. ved flaggstangen eller epletreet.
• Se til at rømningsveier er lett tilgjengelige, og alle dører og vinduer lett kan åpnes fra innsida.
• Yngre barn trenger hjelp av voksne for å komme seg ut. Om det er flere voksne og barn i boligen, må de voksne avtale seg imellom hvem som tar seg av hvilket barn.
• Eldre barn kan lære seg å komme seg ut på egen hånd, samt ringe nødnummeret 1-1-0.
• Når røykvarsleren piper, se til at alle som er i huset blir varslet. Hjelp hverandre underveis. Tell og sjekk at alle har kommet seg ut til den avtalte møteplassen.

Alt om røykvarsler(e) finner du her.

Bør du velge pulverslukker eller skumslukker? Hvor mange? Hvor bør de plasseres? Hva med husbrannslange? Og slukkespray?

Alt dette skal Forbrukerrådets nye, store brannslukkeguide hjelpe deg å svare på.

De mest vanlige brannslokkeapparatene kan deles i to typer: skum og pulver. Slike apparater slokker effektivt de fleste typer branner som kan oppstå i hjemmet. I regelverket er både skum og pulver likestilte som slokkeutstyr.

Pulverapparater inneholder et fint pulver som legger seg over flammene og kveler dem mens en skumslokker inneholder vannbasert skum som kveler og kjøler ned brannen.

I alle norske boliger er det påkrevd med slokkeutstyr. Dette er enten:

• en håndslokker med 6 kg pulver; eller
• 6 liter skumslokker med minimum effektivitetsklasse 21A; eller
• en permanent tilkoblet husbrannslange.

Apparater med pulver skal til kvalifiserte fagpersoner for kontroll hvert 5 år og på utvidet kontroll og service hvert 10 år

Apparater med skum skal til kvalifiserte fagpersoner for kontroll og på utvidet kontroll og service hvert 5 år.

Som bruker av en bolig er du selv ansvarlig for egenkontroll av din håndslukker. Du kan selv utføre enkle kontroller av branslukkingsapparatet ditt. Dette må du gjerne gjøre flere ganger i året:

• Hvordan ser apparatet ut? Har det synlige skader?
• Sjekk av manometer pil (stå på grønt felt)
• Er sikringssplint og plombe intakt?
• Pulverslukker? Snu apparatet på hodet 2-3 ganger for å forhindre at pulveret pakker seg i kolben.

Brannvesenet gjennomfører ikke slike kontroller.

Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell har laget en liste over virksomheter og fagpersoner som kan gjøre en kvalifisert kontroll av slokkeapparatene dine i din kommune. (NB! Det er ikke sikkert at listen er heldekkende.)

Gamle brannslokningsapparater kan leveres uten kostnad på en miljøstasjon som tar imot farlig avfall.

Hvis boligen som leies ut er en egen utleiedel skal den være godkjent for utleie, og dette må søkes hos kommunen. Hvis det bare er rom i boligen som leies ut trenger utleier ikke en slik godkjenning så lenge rommet ikke endrer bruk.

Det er alltid den som eier boligen har ansvaret for å oppfylle kravene til brannsikkerhet. Boligeier har altså ansvar for at:

• boligen har nok rømningsveier
• det finnes brannalarmanlegg eller nok røykvarslere
• det finnes slokkeutstyr - husbrannslange eller brannslokningsapparat - i boligen.

Dersom du velger å leie ut en bolig eller en boenhet som ikke tilfredsstiller kravene som er beskrevet i lover og forskrifter, kan dette få store konsekvenser for deg. Du kan på den ene siden risikere å bli idømt store bøter og på den andre siden kan du risikere at dem du leide ut til saksøker deg fordi de har blitt utsatt for en risiko de ikke visste noe om. Dette gjelder spesielt om boenheten ikke har egnede rømningsveier eller utstyr til å slokke brann. Oppstår det en brann og leieboeren din ikke har mulighet til å komme ut, vil det være du som står ansvarlig for hendelsen.

Husk! Et enkelt rom som leies ut i f.eks. en enebolig, regnes som en del av boligen og inngår i samme branncelle. Men en leilighet som skilles fra en bolig og per definisjon utgjør egen boenhet, må skilles fra den øvrige boligen med branncellebegrensende bygningsdeler.

Skal du leie bolig? Før du signerer leiekontrakten bør du sjekke at utleier tar brannsikkerheten på alvor.Sjekk at det finnes rømningsveier i tilfelle brann, at røykvarslere fungerer og at det finnes slokkeutstyr som pulverapparat eller brannslange.

Det er utleiers ansvar å sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende. Brannvesenet utfører tilsyn av brannsikkerheten ved særskilte brannobjekt, men dette omfatter ikke studenthjem eller private hybler. Derfor er det viktig at de som skal leie tar ansvar selv for å sjekke dette før de inngår leiekontrakt.

Sjekkliste før du leier:

• Tenk gjennom hvordan du skal komme deg ut av boligen hvis det skulle begynne å brenne! Er det gode nok rømningsmuligheter?
• Vær særlig obs dersom boligen er i innredet loft med skråtak.
• Sørg for at boligen er utstyrt med røykvarsler.
• Sørg for at boligen er utstyrt med hensiktsmessig slokkeutstyr og at du kan bruke det. De aller fleste branntilløp kan lett slokkes før de får utvikle seg til en brann.

Sjekkliste for når du flytter inn:

• Kontroller at røykvarsleren er montert riktig. Test og vedlikehold den jevnlig, og sørg for at den har et fungerende batteri.
• Sørg for at du har gode rømmingsmuligheter.
• Hold rømningsveiene ryddige. I blokker og bygårder med mange beboere i hver oppgang er dette en særlig utfordring
• meld fra til utleier ved feil og mangler.

Mange er ikke klar over at det stilles samme krav til hytter og fritidsboliger som til ordinære boliger. Dette betyr blant annet at alle hytter og fritidsboliger skal ha minst én røykvarsler i tillegg til brannslokkeapparat eller husbrannslange.

Årlig er det branner og branntilløp i over 1000 hytter og fritidsboliger i Norge. Bruk av åpen flamme utgjør minst en tredjedel av alle hyttebranner. Dårlige kokeanlegg, feil fyring og mangelfulle skorsteiner og ildsteder topper listen over brannårsaker.

Hyttekampanjen

Det nytter ikke med røykvarsler og slokkeutstyr hvis dette ikke vedlikeholdes regelmessig. Røykvarslerbatteriet bør byttes minst en gang årlig. Hver gang du tar i bruk hytta, bør røykvarsleren testes med testknappen. Pulverapparat bør vendes opp ned slik at pulveret ikke klumper seg, og man må sjekke at trykkindikatoren peker på det grønne feltet.

Sjekkliste

• Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk.
• Ha alltid ekstra batterier i reserve.
• Gå aldri fra levende lys.
• Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ.
• Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte.
• Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk.
• Vær ekstra varsom ved bruk av gass. Sjekk utstyr og slanger jevnlig.
• Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr.
• Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette.

NB! Om vinteren kan det være viktig å sørge for å ha alternative rømningsveier ut fra hytta (snø kan hindre rømning via vindu).

Komfyren er hjemmets største brannkilde. Med en komfyrvakt slår komfyren seg av når det oppstår farlige situasjoner.

Komfyrvakten består av en sensor og en strømavbryter, som enten er plassert bak komfyren eller i sikringsskapet. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.

Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Det betyr at komfyrvakten skal være installert som en del av det faste elektriske anlegget. Kravet kom i 2010.

Komfyrvakter koster fra rundt 3500 kroner men for spesielt utsatte personer (ofte med kognitiv svikt) kan hjelpemiddelsentralene installere komfyrvakt gratis. Sjekk hos din lokale hjelpemiddelsentral hvilke vilkår som gjelder. Kommunale ergoterapeuter eller hjemmesykepleiere kan hjelpe til med søknad.

Eldre, funksjonshemmede og andre som kan føle seg utrygge ved å bo hjemme og som har behov for å påkalle hjelp ved behov bør ha en trygghetsalarm.

Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste, men et tilbud og en tjeneste fra kommunen som skal bidra til at bruker føler seg trygg i hjemmet hele døgnet og som benyttes når det er behov for å tilkalle hjelp. Du kan kontakte kommunen for å få informasjon om og få hjelp til å søke om trygghetsalarm.

I noen (men ikke alle) kommuner kan man i tillegg få påkoblet en røykdetektor som tilknyttes trygghetsalarmen som vil gi tidlig varsling hvis en brann vil oppstå. Vi anbefaler at du tar kontakt med din kommune for å få mer informasjon om dette

MHBR har tidligere installert og driftet trygghetsalarmer i noen av våre kommuner, men slik er det ikke lengre. Elverum kommune har tatt over alle brukere fra 1. januar 2019 og Våler kommune har tatt over alle bruker fra 1. juli 2019.

Propan, bensin, rødsprit, lynol o.l. er væsker som karakteriseres som svært brannfarlige. Det er derfor viktig at oppbevaring av brannfarlig væske skjer forsvarlig, og på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon.

Tips:

• Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket.
• Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting.
• Brannfarlig væske må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann slik som korridorer, trapper eller portrom.
• Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller da slike rom ofte har veldig dårlig ventilasjon og eksplosjonsfarlig atmosfære lettere kan oppstå ved lekkasje.
• I boenhet kan det oppbevares inntil:
  • 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2
  • 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.
• I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil:
  • 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2; og
  • inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2

I sommerhalvåret blir det gjerne tørt, og faren for skog- og lyngbrann øker. I Norge er det derfor forbud mot å tenne bål og grill i og i nærheten av skog og annen utmark (1) mellom 15. april og 15. september. 

Dersom det er åpenbart at opptenningen ikke kan medføre brann (2) er det allikevel et unntak i det nasjonale forbudet som gir mulighet for å gjøre opp ild. Uansett er det viktig at den som tenner opp ild er svært oppmerksom og påpasselig slik at ilden ikke kommer ut av kontroll.

• (1) Med skog og annen utmark menes alt unntatt innmark. Eksempler på innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått, kulturbeite og liknende områder hvor allmenn ferdsel vil være til hinder.
• (2) Med «åpenbart ikke medføre brann» menes f.eks. at det ligger snø på bakken, tilrettelagte grill- og bålplasser eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Ved usikkerhet bør man ta kontakt med MHBR IKS.

MHBR IKS gir ikke tillatelse. Vi vil aldri kunne garantere at et bål åpenbart ikke kan føre til brann. MHBR IKS sin vurdering er derfor at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å gi en slik tillatelse.

Svaret er fortsatt: Nei.

MHBR IKS gir ikke tillatelse.

• Brenningen må utføres forsvarlig og foregår på eget ansvar.
• Tillatelse skal være innhentet av grunneier.
• For å unngå unødvendige utrykninger ved større bål, varsles:
  Alarmsentral Brann Innlandet på tlf.: 611 48 000 samme dag som brenning.
• Vær og vindforhold må vurderes! Er dette forsvarlig?
• Det skal være en edruelig person som har ansvar for brenningen.
• Det skal være tilstrekkelig med slokkeutstyr tilgjengelig.
• Ansvarlig bør ha tilgjengelig mobiltelefon. Telefonen bør også kunne benyttes til varsling av brannvesenet.
• Det er ikke tillatt å brenne bygningsmaterialer.
• Det er ikke tillatt å brenne plast, olje, andre petroleumsprodukter eller kjemikalier.
• Det må sørges for nødvendig etterslokking og etterkontroll.

Hvis du allikevel velger å ta sjansen på å brenne bål i og i nærheten av skog og annen utmark, lage Sankthansbål eller noe annet, er det fint om du bruker denne meldingen. På den måten kan unødvendige utrykninger unngås og vi får informasjon om tid, sted og hvem som er ansvarlig for aktiviteten.

En unødvendig utrykning kan i ytterste konsekvens føre til at vi i MHBR kan komme for seint inn i andre og alvorligere situasjoner.

Ved brenning av hageavfall eller lignende på egen tomt (innmark) behøver du ikke å bruke denne meldingen, men det kan det være greit å informere Alarmsentral brann Innlandet på telefon 611 48 000 samme dag som brenning, slik at en unngår unødvendig utrykning.

Krav til aktsomhet gjelder alltid. Den alminnelige aktsomhetsplikten sier at enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann. Husk at aktsomhetsplikten gjelder overalt, i parker og hager, på verandaer og terrasser eller under brennbare tak eller lignende overbygninger.

Ved overtredelse av aktsomhetsplikten eller det generelle forbudet kan man straffes med bot eller fengsel.

I Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS er feiing av skorsteiner risikobasert. Behovet blir vurdert ut fra registrerte fyringsvaner og den enkelte huseiers bruk av sitt ildsted. I utgangspunktet vil feiing av fyringsanlegget utføres minimum hvert fjerde år, men kan ut i fra en faglig vurdering bli oftere.

Det er opp til feierne å gjøre en faglig vurdering basert på risiko, noe som kan medføre intervaller fra 1-4 år.

Ønsker du feiing og tilsyn utenom risikobasert intervall kan du bestille det selv.

Elverum kommune: Her er det enklest å bruke selvbetjeningsportalen MinEiendom. Her finner du informasjon om de eiendommene du eier i Elverum og du kan kommunisere direkte med kommunen.

På denne siden finner du informasjon om blant annet kommunale gebyrer, kart, tinglyste heftelser og utfakturerte gebyrer. Du får også informasjon fra Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap (SØIR) og Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen (MHBR). Du finner også en meldingstjeneste om det er noe du ønsker å melde fra til Elverum kommune om.

Du kan logge deg inn via ID-porten med MinID, BankID på mobil, BankID, Buypass eller Commfides.

Øvrige kommuner: Ring oss på Tlf: +47 62 43 32 30 eller send oss en E-post: post@mhbr.no.

Du kan også bruke dette skjemaet for å komme i kontakt med oss.

Ja.

Fra 01.01.2016 er det innført et lovkrav om feiing og tilsyn i alle fritidsboliger med skorstein og ildsteder.

Feiing og tilsyn blir foretatt samtidig ved besøk i din fritidsbolig. Frekvensen legges opp etter en risikovurdering på bakgrunn av bruk, fyringsvaner og tilstand på fyringsanlegget med intervall fra 4 til 8 år.

MHBR vil utføre tjenesten områdevis. Dette vil bli varslet med sms til eieren av fritidseiendommen, hvor du som eier må gi en tilbakemelding.

Hovedprioritert av områder vil være hyttefelt i første omgang. Eiere av fritidseiendommer som ligger på mer spredt områder kan ta kontakt med oss for avtale.

For vanlige boliger vil MHBR IKS sende ut årlig feie- og tilsynsgebyr. Alle kommunene i vår region har valgt å innkreve gebyret årlig og kostnaden blir fordelt istedenfor å innkreve hele kostnaden det året besøket finner sted.

Eiere av fritidsboliger får gebyr etter utsendt varsel om feiing og tilsyn på gjeldene eiendom, uavhengig om det gjennomføres feiing og tilsyn.

Vi har valgt å innkreve gebyret årlig og kostnaden blir derfor fordelt istedenfor å innkreve hele kostnaden det året besøket finner sted.

Eiere av fritidsboliger får gebyr etter utsendt varsel om feiing og tilsyn på gjeldene eiendom, uavhengig om det gjennomføres feiing og tilsyn.

Gebyret er basert på antall pipeløp og det er representantskapet i MHBR IKS som vedtar gebyret. Gebyret er fastsatt ut fra selvkostprinsippet.

Med virkning fra 01.01.inneværende år fastsettes følgende gebyrregulativ for feiing og tilsyn i MHBR IKS.

Hvis du har en pipe som ikke er i bruk kan du bruke følgende skjema.

Søknad om fritak for feie- og tilsynsgebyr som blir innvilget gjelder i inntil 3 år. Deretter må man søke på nytt hvis det ikke har skjedd endringer. Grunnen til at man ikke automatisk får forlenget et fritak er at det kan være endringer f.eks. ved fyring eller ved at eiendommen blir solgt.

Vi jobber i feiervesenet: https://mhbr.no/feiervesenet/

Før feiing må du sikkerstille:

• At vi har tilgang til å feie skorsteinen. Finn ut om det er feiing fra tak eller fra loft
• At det er sikker adkomst til taket ved feiing fra tak (Se sprml: Har dere spesielle krav til takstige og adkomst til tak?)
• At det er sikker adkomst til feieluke ved feiing fra loft
• At det er tilgang til uttak av sot som gjøres via en sotluke. Sotluka er installert i nedre del av skorsteinen som ofte er i kjelleren. NB! Sotluka kan være innelåst i en bod.

NB! Du må ikke være hjemme når feieren kommer, selv om det er positivt om du kan være tilstede. Hvis du ikke har mulighet å være tilstede, må du varsle feieren (svare på sms) om at du har forberedt besøket.  Alternativt tar du kontakt for ny avtale før den dagen feieren har varslet at han/hun kommer.

På selve dagen:

• Ikke benytt ildstedet
• Steng alle spjeld og ventiler. Det er ditt ansvar å forhindre evt. sotsøl gjennom røykrør eller ildsted.
• Har du åpen peis kan det lønne seg å henge et vått klede foran.
• Ha dokumentasjon over ildsted/fyringsanlegg tilgjengelig.
• Fikk du avvik sist vi var på feiing ber vi deg om ha denne dokumentasjonen tilgjengelig.

Før tilsyn må du:

• Sørge for at sotluke/feieluke er tilgjengelig
• Sørge for at det er ryddig rundt skorsteinen innendørs slik at den er tilgjengelig for kontroll
• Ha dokumentasjon på fyringsanlegget tilgjengelig. Fikk du avvik sist vi var på tilsyn ber vi deg om ha denne dokumentasjonen tilgjengelig

NB! Det må være en myndig person tilstede under besøket. Hvis du ikke har mulighet å være tilstede, vennligst ta kontakt for ny avtale før den dagen feieren har varslet at han/hun kommer.

Tenk også igjennom brannsikkerheten før besøket:

• Hvor mange røykvarslere har du, virker de og hvor er de plassert?
• Hva slags slokkemidler er det i boligen, hvor er de plassert og kan du/dere bruke det?
• Hvor og hvordan kan du/dere rømme om det skulle begynn å brenne?
• Er det avtalt møteplass ved en eventuell krisesituasjon?

Det er avhengig av hvilken type skorstein du har og en rekke andre faktorer.

Enklest er om du tar kontakt med oss på telefon: 62 43 32 30

Jo.

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er hjemlet i forskrift om brannforebygging og kommunen er pålagt å etablere feie- og tilsynstjeneste.

Selv om det er positivt at du feier selv, så er vi derfor fortsatt pålagt å besøke deg.

Om det er riktig kan godt diskuteres, men slik det er lagt opp til i dag så betaler alle hytteeiere det samme gebyret. Men du skal ikke se bort ifra at dette vil endres i fremtiden.

Ved Tilsyn: Ja

Hvis det gjelder tilsyn så må det være en myndig person hjemme når feieren kommer. Hvis du ikke har mulighet å være tilstede, vennligst ta kontakt for ny avtale før den dagen feieren har varslet at han/hun kommer.

Ved Feiing: Nei

Hvis det gjelder feiing så må du ikke være hjemme når feieren kommer, selv om det er positivt om du kan være tilstede. Hvis du ikke har mulighet å være tilstede, må du varsle feieren (svare på sms) om at du har forberedt besøket.  Alternativt tar du kontakt for ny avtale før den dagen feieren har varslet at han/hun kommer.

NB! Ved ny avtale som inngås etter at feierne er ferdig i ditt område, og som medfører ekstra kostnader for feieravdelingen, vil det påløpe et ekstra gebyr.

Du vil vanligvis få varsel på sms cirka en uke før feieren kommer.

NB! Feiing  på fritidsbolig blir varslet på sms ca 14 dager før feieren kommer.

Ja.

Feieren skal kunne utføre feiing og tilsyn av fyringsanlegg til alle årstider og under værforhold som gjør at arbeid på tak er risikofylt. Feieren har krav på å kunne utføre arbeidet under trygge forhold uten å utsette seg for fare og det er eier som er ansvarlig for å tilrettelegge for dette.

Utøvende feier kan ut i fra en samlet vurdering av risikoforholdene utvise faglig skjønn og nekte  å utføre feiing hvis han eller hun er i tvil om sin egen sikkerhet.

Sikkerhetskravene til arbeid på tak finner du her.

Da kan det være fordi ditt ildsted ikke er rapportert inn til oss. Bruk dette skjemaet.

Kommunen skal sørge for at brannvesenet gjennomfører motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, om forebyggende brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. (Lovdata)

• Føre tilsyn med røykvarslere, slokkeutstyr og rømningsveier ihht. forskrift.
• Føre tilsyn med at ildsted og skorstein er intakt og virker som forutsatt, slik at det ikke forårsaker brann eller annen skade (det som er synbart).
• Føre tilsyn med at adkomsten for feiing er tilfredsstillende.
• Gi god informasjon og veiledning på spørsmål om fyring, fyringsøkonomi og brannsikkerhet i hjemmet.
• Kontrollere om det er behov for feiing

Ved tilsynet vil det bli skrevet en tilsynsrapport som leveres eier/bruker/representant.

En millimeter sot i kjelen vil øke fyringsutgiftene med 5% fordi sot isolerer. En skorstein med mye sot vil i tillegg slippe ut mer CO2 og trekke dårligere. Feiing ved behov vil derfor være økonomisk, være mindre helseskadelig og mer miljøvennlig.

Forskriftens hovedprinsipp er at det skal feies så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. I utgangspunktet skal det enkelte fyringsanlegg vurderes med hensyn til hvor hyppig det er behov for å feie. Det er feieren sitt faglige skjønn som avgjør om det skal feies utover minstekravet.

I 1998 innførte man behovfeiing med bakgrunn i bedre statistisk materiale i 90 årene. Her oppdaget man at branner i tilknytning til piper og ildsteder oftest skyldes feil montering og eller bruk. Tjenesten endret seg da til også å omfatte tilsyn med fyringsanlegg. Det ble antatt at det var bedre brannforebygging å vri ressurser over fra tradisjonell feiing til å drive tilsyn.

Pipebrann oppstår av beksot. Uheldig fyringsmønster og/eller dårlig isolerte skorsteiner kan gi dannelse av beksot. Denne type sot er vanskelig å fjerne med ordinær feiing, og man må derfor foreta fresing av skorsteinen. Det er derfor viktig at feieren får avdekket om det forekommer beksot i skorsteinen, når han eller hun kommer på sin runde.

Beksot er et resultat av ufullstendig forbrenning og kan føre til kraftig pipebrann. Dersom det blir avdekket store mengder beksot i skorsteinen vil boligseksjonen kreve at det blir utført tiltak. Alternativt kan det være aktuelt å ilegge eier et fyringsforbud.

Ved mye beksot i skorsteinen øker sannsynligheten for pipebrann, og Brann- og redningsetaten anbefaler fresing av skorsteinen i slike tilfeller.

Ved fresing brukes et spesiallaget feierredskap som gjør at den harde soten i skorsteinen løsner.  Under fresing vil det oppstå noe mer trykk i skorsteinen enn ved ordinær feiing. Stenging av spjeld og luker er dermed ekstra viktig under en freseprosess.

Riktig vedfyring gir god utnyttelse av energien i veden og minimalt med utslipp og forurensninger. Ved feil fyring kan virkningsgraden fort bli redusert til det halve og faren for sotbrann øker!

Fyringstips:

• Husk å fyre med tørr ved. Nyhogget ved anbefales ikke da denne er for fuktig.
• Fyr med riktig trekk. Sørg for at nok luft slipper inn, både i ildstedet og i huset.
• I oppstartfasen, sørg for at mye luft slipper til for at det skal ta ordentlig fyr. Det skal høy temperatur til for å få riktig forbrenning. Når det brenner godt, kan trekkluken stenges litt, men sørg for at det brenner godt.
• Stable veden løst og ikke pakk ved og papir for tett sammen.
• Ikke bruk bensin, parafin og andre brannfarlige væsker til opptenning.
• Bruk tennbriketter og småved til opptenning i stedet for mengder med avispapir.
• Bruk kun ren ved. Ikke brenn trykkimpregnert treverk og plankebiter med gamle malingrester.
• Unngå å brenne søppel som plast, melkekartonger, store mengder papir eller annet husholdningsavfall.
• Tenn opp fra toppen.
• Unngå sprengfyring
• Oppbevar aske i en ubrennbar beholder beregnet for formålet. Aske kan være brannfarlig i flere dager.
• På nye rentbrennende ildsteder, se egen monteringsanvisning/brukerveiledning.
• Ildsteder av kleberstein krever forsiktig fyring i begynnelsen. Kleberstein inneholder mye fuktighet, og ved rask oppvarming vil steinen sprekke

Hvis en fyrer med for lite luft og/eller rå ved, dannes det beksot i skorsteinen. Denne soten likner asfalt/tjære og er veldig vanskelig å fjerne. Da må det spesialverktøy til som kan ødelegge skorsteinen. Det er dette som kan ta fyr og bli til en sotbrann. Det er fyrbøteren selv som bestemmer hvordan soten i skorsteinen skal være.

• I henhold til forskrift om brannforebygging § 6, skal eier alltid melde fra til feiervesenet når det har vært installert nytt ildsted eller foretatt andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget.
• Skjema for å melde om installasjon av ildsted finner du her: https://mhbr.no/sjekkliste-soknad-installasjon-ildsted/.
• Hvis du skal installere fastmontert typegodkjent vedovn, peisovn eller peisinnsats koblet til eksisterende skorstein er dette fritatt for søknadsplikt iht. bestemmelser i plan- og bygningsloven, men det er fortsatt meldepliktig til feiervesenet.
• Dersom ildsted installeres samtidig med annet søknadspliktig tiltak, så som oppføring av bolig, Nyoppføring av skorstein eller fyringsanlegg, skal denne meldingen likevel sendes feiervesenet.

Ja, det er fullt lovlig å gjøre dette selv. Men husk at det er krav om hvordan jobben skal utføres for å ivareta brannsikkerheten. Et ildsted har mange sikkerhetskrav som skal hindre at brann oppstår. Det er spesielt viktig at disse blir fulgt.

Selv om det ikke er krav om kvalifisert kontrollør anbefaler vi sterkt at kvalifisert kontroll blir utført av et godkjent firma. Feiervesenet tar ikke på seg utførelsen av slik kontroll og godkjenning. Dette bl.a. for å unngå å komme i habilitetskonflikt ved senere tilsyn med fyringsanlegget (”tilsyn med seg selv”). Feiervesenet kan imidlertid bistå med veiledning og informasjon

Er det noe du lurer på eller har spørsmål, ta kontakt med byggesak eller miljøavdelingen i din aktuelle kommune.

Oljetanker som ikke er i bruk skal fjernes. Dette gjelder både glassfiber og ståltanker. Det hjelper ikke om du har brent tanken tom, det kan ligge mange liter olje i en slik “tom” tank. Derfor skal oljetanker som ikke lenger brukes tømmes og renses av et godkjent firma som har både sertifisert utstyr og mannskap. Deretter skal oljetanken fjernes.

Kommunen fører et register over nedgravde oljetanker som er i bruk. Formålet med dette registeret er å redusere forurensningsfaren og omfanget av en eventuell lekkasje. Derfor ber vi om at du melder fra hvis oljetanken din er renset og fjernet. Firmaet som sanerer tanken vil hjelpe deg med dette, men det er ditt ansvar å sørge for at det faktisk blir gjort.

NB! Husk at Enova gir økonomisk støtte hvis du erstatter fossil oljefyring med et fornybart alternativ og samtidig sanerer oljetanken. De gir også økonomisk tilskudd til fornybare, vannbårne oppvarmingsløsninger, til energirådgivning, og til helhetlig energioppgradering av boligen din. På enova.no finner du informasjon om støtteordninger og energitiltak for boligen.

Er det noe du lurer på eller har spørsmål, ta kontakt med byggesak eller miljøavdelingen i din aktuelle kommune.

Hvis oljetanken ligger spesielt vanskelig til – for eksempel under byggverk – kan kommunen gi dispensasjon fra kravet om fjerning, men du må søke kommunen om tillatelse til dette.

Kommunen kan ved søknad om gjenfylling gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, tømmes og rengjøres av godkjent firma for deretter å gjenfylles på stedet med sand, grus eller lignende. Mindre tanker aksepteres gjenfylt med spesielt skum.

Planlegger du et arrangement i et bygg eller på et område som normalt ikke brukes til slike tilstelninger, må du sende oss en melding.

Tips:

• Skjema finner du her: https://mhbr.no/melding-om-arrangement/
• Det er viktig at du melder fra om arrangementer i god tid – minst fire uker i forveien
• NB! Det vil i hovedsak ikke være noen saksbehandling på innmeldte arrangementer. Men i noen tilfeller kan vi be om mer informasjon og det kan bli foretatt uanmeldt kontroll.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en veileder for sikkerhet ved store arrangementer, her kan du lese mer om hva som kreves av tiltak og søknader.

Skal du bruke lokaler til overnatting som ikke er godkjente overnattingssteder, må du sende oss en melding.

Tips:

• Skjema finner du her: https://mhbr.no/melding-om-overnatting/
• Det er viktig at du melder fra i god tid – minst tre uker i forveien
• NB! Det vil i hovedsak ikke være noen saksbehandling på innmeldte overnattinger. Men i noen tilfeller kan vi be om mer informasjon og det kan bli foretatt uanmeldt kontroll.
• Overnatting i skoler, kirker, idrettshaller og andre bygg som ikke er beregnet for overnatting vil føre til at risikoen i bygget endres (unormal risiko). Det er bygningseier og arrangørs plikt til å sørge for at sikkerheten er ivaretatt og kunne dokumentere for dette.

Ved overnatting i byggverk som ikke er beregnet for dette, skal følgende informasjon meldes til brannvesenet:

• Tidspunkt og sted for overnatting
• Ansvarlig for overnattingen med kontaktinformasjon
• Kontaktperson på stedet, med telefonnummer denne personen kan nås på
• Antall overnattende.

Det er i utgangspunktet forbudt mot å avfyre fyrverkeri utenom tidsrommet 18.00 til 02.00 på nyttårsaften.

Skal du sende opp markfyrverker utenom dette i anledning bryllup, jubileum eller lignende må du søke om tillatelse til dette.

Tips:

• Skjema finner du her: https://mhbr.no/soknad-om-fyrverkeri-forbruker/
• Det må påregnes 3 ukers saksbehandlingstid.
• Søknad om tillatelse til avfyring av markfyrverkeri må også sendes og godkjennes av politiet i de kommunene politivedtektene regulerer dette. Kontakt kommunen eller gjeldende politidistrikt hvis du er usikker på hva som gjelder i din kommune.

Elverum kommune: På beredskapssenteret i Elverum kan du leie mannskap og bil i forbindelse med trefelling og vannfylling (avhengig av tilgjengelighet og aktuell beredskapssituasjon). Ta kontakt med utrykningsleder Elverum på telefon 909 17 758 for pris og eventuell avtale.

Øvrige kommuner: Ring oss på Tlf: +47 62 43 32 30 eller send oss en E-post: post@mhbr.no.

Elverum kommune: På beredskapssenteret i Elverum kan du leie redningsvester og lensepumpe. Du kan også få etterfylt luft på dykkerflasker. Ta kontakt med oss og vi hjelper deg med dette.

Hva koster det?

• Redningsvester: kr. 10,- pr. døgn / kr. 50,- pr. uke
• Lensepumpe: kr. 100,- pr. døgn
• Påfylling av dykkerflasker: kr. 50,- pr. flaske.

Øvrige kommuner: Ring oss på Tlf: +47 62 43 32 30 eller send oss en E-post: post@mhbr.no.

Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har lagd en brosjyre med ønske at alle, både eiere, drivere og brukere av
campingplassen skal ha en trygg og sikker opplevelse når de oppholder seg der.

Vi har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser som er utarbeidet av Norsk brannvernforening.
Lenke til brosjyren finner du her: Bedre sikkerhet på campingplassen.

NB! Les også spørsmål og svar om nye krav herunder.

Ja, men det er ikke vedtatt.

Les mer på Regjeringen.no her.

− Hvis alt går etter planen, kan de nye reglene tre i kraft fra 1. januar 2022 og dermed være klare til campingsesongen 2022. Endringene vil samlet føre til økt brannsikkerhet på campingplasser, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Vi får mange henvendelser fra f.eks. barnehager som ønsker besøk av Bjørnis. Da Bjørnis og de andre brannkonstablene har en hektisk jobb, legger vi ikke opp til besøk i barnehager. Men av og til inviterer MHBR til større samordnede arrangement der dere kan treffe Bjørnis.