MHBR toppbilde
   Tlf: +47 62 43 32 30      Adr: Kirkevegen 75, 2409 Elverum       E-post: post@mhbr.no        Brannsjef: Nils-Erik Haagenrud
Våler kommunes nettsider Elverum kommunes nettsider Trysil kommunes nettsider Alvdal kommunes nettsider Engerdal kommunes nettsider Stor-Elvdal kommunes nettsider Rendalen kommunes nettsider Tynset kommunes nettsider Tolga kommunes nettsider Folldal kommunes nettsider
 
   Om MHBR
   Startsiden
   Kontakt oss
 
   110-sentralen
   Beredskap
   Skogbrannreserven
   Forebyggende
   Feiing
   FAQ
 
   Kurs
   Ledige stillinger
   Lenker
   Utsatte grupper
   Publikasjoner
   Nyhetsarkiv
   Andre tjenester
 
   Gebyrer
   Lover/forskrifter
   Skjemaer
   Serviceerklæring
 
 
 
 
 
 

OFTE STILTE SPØRSMÅL

 
Hva er krav til varslings- og slokkeutstyr i boliger?
Alle boenheter skal ha minimum en fungerende røykvarsler som høres i alle rom og et brannslokningsapparat eller husbrannslange som rekker til alle rom. I boliger med flere etasjer anbefaler etaten at man har både varsle- og slokkeutstyr i hver etasje.

Varslingsutstyr?
  • Det er påbudt med minst én røykvarsler som skal kunne høres fra alle soverom med dørene lukket.
  • Husk å bytte batteri en gang per år, eller etter behov. 1. desember er røykvarslerens dag og en fin anledning for å gjøre dette
  • Røykvarslere bør testes én gang pr. måned og etter alle ferier. En røykvarsler har en holdbarhet på 10 år, med mindre annet er spesifisert fra produsenten
  • Brannvesenet anbefaler at du har røykvarsler i gang/stue, på kjøkken og på hvert soverom
  • Røykvarslerene bør være seriekoblet, så alle utløses samtidig. Seriekoblede røykvarslere finnes også som trådløse
  • Om du bor i en 2- eller 4-mannsbolig eller rekkehus bør du alliere deg med naboen og investere i felles, seriekoblet varslingsutstyr
  • Røykvarsler monteres i tak, minimum 50 cm ut i fra vegg. Husk å se etter CE-merket (godkjenning)

Slokke utstyr?
De vanligste slokke-midlene i norske hjem er brannslokningsapparat (pulver eller skum) og/eller husbrannslange. Slokke utstyret er ment som førsteinnsats ved et eventuelt branntilfelle, hvor personer som bor i boligen skal kunne utføre enkelt slokke-arbeid før brannvesenet kommer. Det er viktig å ha rask tilgang på slokke utstyret, og samtidig sørge for at det blir vedlikeholdt etter de kriterier som stilles i lovverket.

Hvor kan vi få gjennomført kontroll og service av brannslokningsapparater?
Brannvesenet gjennomfører ikke slike kontroller.

Hvor ofte må vi sjekke brannslokningsapparater?
Kontroll av pulverapparater skal utføres hvert 5. år med service hvert 10. år av en autorisert fagperson (NB! For skum gjelder hvert 2. år og service hvert 5. år). Videre oppfordres det til selv å gjennomføre en kvartals sjekk av manometer pil (stå på grønt felt), at splinten sitter i, og at det ikke er hull eller sprekker i slangen. For de som har pulverapparater kan det samtidig være lurt �� snu apparatet på hodet 2-3 ganger for å forhindre at pulveret pakker seg i kolben.

Hvor kan vi levere fra oss gamle brannslokningsapparater?
Gamle brannslokningsapparater kan leveres på en miljøstasjon som tar imot farlig avfall.
 
 
 
Brannforebyggende avdeling har satt seg som mål å utføre brannforebyggende informasjons- og motivasjonsarbeid rettet mot risikogrupper. Trygg hjemme- gruppa jobber målrettet mot såkalte risikogrupper ved hjelp av blant annet undervisning, hjemmebesøk, bekymringmeldinger og tilsyn.


2 av 3 som omkommer i brann er ekstra utsatt for brann av ulike grunner. Slike grunner kan for eksempel være nedsatt syn og/eller hørsel, alder, røyking, boforhold og nedsatt bevegelighet. Dette kan både øke sjansen for at brann oppstår, og for at resultatet blir det verst tenkelige: dødsfall som følge av brannen.
 
Midt-hedmark brann og redning IKS ønsker å drive brannforebyggende arbeid rettet mot deg som kan være mer utsatt for brann enn andre. Tanken er at vi forebygger best når vi jobber der risikoen er størst.
 
Dersom du kan tenkes å være ekstra utsatt for brann, eller kjenner deg utrygg på hvordan du kan forebygge brann eller hva du skal gjøre om det begynner å brenne, så kontakt oss gjerne. Vi ønsker å bli invitert på en uformell prat om brannsikkerhet hjemme hos deg. Det kan for eksempel dreie seg om røykvarsler, rømningsvei, slokningsutstyr, hjelpemidler eller lignende. Et slikt hjemmebesøk er gratis og selvsagt helt frivillig. Vi har taushetsplikt.
 
 Les brosjyren full kontroll!
 
Konsekvensen av en brann kan bli svært alvorlig når mange mennesker er samlet på et avgrenset område. Det er viktig at utstyr og bygninger er kontrollert og vedlikeholdt for å unngå brann. Arrangøren må derfor innøve gode rutiner på forhånd for å forebygge og redusere skade ved brann. Det må være tilstrekkelige og lett tilgjengelige rømningsveier og slokkeutstyr i tilfelle evakueringsbehov.
Brannvesenet skal ha melding fra arrangør, hvis arrangementet skal skje i et bygg, eller på et område, som vanligvis ikke brukes til dette, eller om rammene for arrangementet går ut over hva bygningene/området er beregnet til.

Hvordan sikkerheten er ivaretatt skal dokumenteres i meldingen ved å opplyse om følgende:
  • tidspunkt, tema, størrelse, sted mv
  • risikoanalyse for arrangementet
  • hva som kan gå galt
  • hvordan arrangøren vil hindre at dette skjer
  • hvilke sikkerhetstiltak som kan redusere konsekvensene, hvis noe galt skjer
  • beskrivelse av brannsikringstiltak
  • alarm/lydanlegg/lysanlegg
  • slokke utstyr
  • rømningsveier; kapasitet, avstand og merking: beliggenhet, antall adkomstveier, bredde, rømningsskilt/belysning og rømningsveienes kapasitet og utforming i forhold til beregnet antall publikum og tilgjengelig rømningstid
  • hvis det gjøres endringer i forhold til lokalets godkjenning, må publikumantallet beregnes og dokumenteres av en kvalifisert brannrådgiver
  • prosedyre for evakuering
  • oversikt over sikkerhetspersonell
  • antall, rutiner og ansvar
  • gjennomført opplæring og øvelser
  • tilrettelegging for redningspersonellets adkomst til og i arrangementområdet
Brannvesenet kan kreve de opplysninger som er nødvendige for å vurdere faren for brann. Brannvesenet/ kommunen kan også fastsette krav til ansvarshavende arrangør.

Husk meldeplikt til kommune og politi. Enkelte kommuner og politikammer kan ha gitt lokale forskrifter om meldeplikten.
 
 

 
 
Propan, bensin, rødsprit, lynol o.l. er væsker som karakteriseres som svært brannfarlige. Det er derfor viktig at oppbevaring av brannfarlig væske skjer forsvarlig, og på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon.
Oppbevaring av brannfarlig væske og gass
Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket. Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting. Brannfarlig væske må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann slik som korridorer, trapper eller portrom.

Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller.

I boenhet kan det oppbevares inntil:
- 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2
- 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2
I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2

Gass i bolig
Bruk av gass (propan) i boliger har økt i den senere tid, og tendensen er at dette markedet fortsatt vil øke. Ved bruk av gass er det viktig at en benytter godkjente og sakkyndige leverandører og installatører, og bruker utstyret etter de anvisninger som disse gir.

Gass i borettslag/ sameie
Hvis det oppbevares brannfarlig gass eller væske i mange av boenhetene i et borettslag eller boligsameie, skal eier (styret) foreta en samlet risikovurdering. Borettslag, boligsameie el. kan ha vedtekter som gjør at det ikke er tillatt å oppbevare brannfarlig gass eller- væske i boenheten. Større mengder må uansett oppbevares utendørs.

Oppbevaring av brannfarlig gass
Brannfarlig gass skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng, da slike rom ofte har veldig dårlig ventilasjon og eksplosjonsfarlig atmosfære lettere kan oppstå ved lekkasje.

Nedgravde oljetanker - melding og kontroll
Hvis du har en eller flere nedgravde oljetanker med en kapasitet til å oppbevare mer enn 3 200 liter olje, skal du sikre at tanken er i betryggende stand. Det er krav til tanker som ikke er i bruk. Kommunen bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen disse bestemmelsene gjelder.

Les mer

Andre bestemmelser
Mengder og andre bestemmelser finnes i forskrift håndtering av brannfarlig, reaksjons-farlig og trykk satt stoff. Det er utarbeidet en rekke temaveiledninger for problemområdet brannfarlige væsker. Les mer om dette på Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap sine hjemmesider.
 
 
 

Brannfeller i hjemmet


 

Er du trygg på at din bolig ikke brenner?

Røyking
er en av de årsakene som fører til flest dødsbranner bl.a. ved røyking på sengen. Bruk store og stabile askebeger og hold deg våken om du må røyke. Røyk aldri på sengen!

Levende lys
fører ofte til alvorlige branner når det forlates og glemmes. 20 % av alle branner kan spores tilbake til feil bruk av levende lys. Utvis varsomhet ved bruk. Plasser tente lys slik at brennbart materiale ikke tar fyr. Unngå bruk av brennbare lysestaker, lysmansjetter, lys med brennbare artikler innstøpt og lys i dekorasjoner.

Plasser aldri telys direkte på bord eller duk, men på noe som tåler høy temperatur. En telysholder må være åpen og gi god lufting. Tette telysholdere vil kunne gi overoppheting og farlig oppflamming. Soting fra flammen kan være et varsel om for dårlig lufttilførsel. Hvis telyset flammer opp må du aldri helle vann på det. Dersom du forsøker å slokke med vann, kan det føre til en større oppflamming. Kvel flammen, f.eks. med en lyseslokker - ikke blås.

Forlat aldri et rom med levende lys!

Elektrisitet - den største årsaken til branner
Feil ved elektriske anlegg og feil bruk av elektrisk utstyr er årsak til 40 % av brannene i Norge. Mange av brannene starter på grunn av likegyldighet, uvitenhet og glemsomhet. 

Følg alltid bruksanvisningen for de enkelte elektriske apparatene, både når det gjelder bruk og vedlikehold. Bruk ikke apparater til andre ting enn det de er tiltenkt og laget for. Forsøk deg heller ikke som "hobbyreparatør" - overlat reparasjoner til fagfolk.

Komfyren
er det elektriske apparatet som er involvert i flest boligbranner!Tørrkoking/overoppheting er en hyppig brannårsak. Har du lett for å glemme å skru av kokeplaten, finnes det utkoplingsutstyr (komfyrvakt) som bryter strømmen etter en viss tid. For eldre og funksjonshemmede kan hjelpemiddelsentralen i kommunen gi nærmere informasjon. Tar det fyr i fett- eller smultgryte, legg lokket på og skru av strømmen. NB! Ikke bruk vann.

Vaskemaskiner og tørketromler 
er vanlige brannårsaker. Slå alltid av vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og tørketrommelen når du forlater boligen. La heller ikke disse maskinene være i drift mens du sover. Rengjør lofilteret i tørketrommelen hver gang etter bruk. Tette lofiltre kan gi høy varmeutvikling og føre til brann.

Termostatstyrte og elektriske apparater
Mange apparater som brukes daglig i husholdninger, som kaffetraktere, vannkokere, strykejern, hårfønere og lignende, er utstyrt med termostat. Går termostaten i stykker kan temperaturen på kort tid øke å forårsake brann. Trekk derfor alltid ut støpselet på termostatstyrte elektriske apparater når de ikke er i bruk.

Unngå å la tv-apparatene stå i "stand-by". Det er fortsatt strøm i tv-apparatet dersom det kun slåes av med fjernkontrollen. Om lag 1500 tv-apparater brenner i Norge hvert eneste år.

Belysning og oppvarming
Lyspærer avgir mye varme. Bruk derfor aldri sterkere pære i en lampe enn det som er anbefalt. Svimerker på en lampeskjerm, gardiner eller møbler er et tydelig forvarsel om at du har en potensiell brannfelle.

Ovner må plasseres med god avstand til gardiner, møbler og annet brennbart materiale. Ovner må aldri tildekkes - tørk derfor aldri klær på ovnen. Vifteovn og løse lamper bør ikke brukes i barnerom, da dette er produkter som lett kan tildekkes, eller velte i forbindelse med lek.

Strømforbruk og strømkapasitet
Summen av alle elektriske hjelpemidler i en bolig kan føre til en overbelastning på strømnettet og gi kortsluttninger i sikringsskap, stikkontakter, skjøteledninger og elektrisk utstyr. Det er derfor viktig å sørge for at det finnes nok strømuttak i boligen, slik at det enkelte strømuttak ikke blir overbelastet. Mange branner starter som en følge av kortslutninger som gir lysbuer i det elektriske anlegget.


Ta brannsjekken med familien!

 

Feiing og tilsyn

 

 

Vi utfører feiing og tilsyn etter behov og minimum hvert fjerde år. Er du ikke til stede når vi kommer kan det gå fire år til neste gang ordinær feiing og tilsyn blir gjennomført.

Ønsker du feiing og tilsyn utenom intervallet på fire år kan du bestille det selv.

Hva må være klart før Midt-hedmark Brann- og redning kommer på feiing og tilsyn:

  • Vi må ha tilgang til å feie skorsteinen
    • Finn ut om det er feiing fra tak eller fra loft
  • Ved feiing fra tak:
    • Typegodkjent adkomststige
    • Stigetrinn på tak fram til skorstein. Er det flere skorsteiner skal det monteres gangbro mellom disse
    • Om skorstein er over 120 cm høy skal det være feieluke eller plattform
  • Ved feiing fra loft via feieluke:
    • Tilgang til skorsteinens feieluke. OBS den kan være innelåst i en bod.
  • For å feie røykrøret som går mellom ildstedet og skorsteinen må det være en inspeksjonsluke i selve røret.
  • Tilgang til uttak av sot som gjøres via en sotluke. Sotluka er installert i nedre del av skorsteinen som ofte er i kjelleren. OBS! Sotluka kan være innelåst i en bod.

På selve dagen for feiing og tilsyn:

  • Vær til stede slik at vi kommer inn for å føre tilsyn med ildstedet og feie røykrøret.
    • Kan du ikke være til stede be andre være din representant som gir oss tilgang til din boenhet med tilhørende ildsted
  • Ikke benytt ildstedet
  • Steng alle spjeld og ventiler. Det er ditt ansvar å forhindre evt. sotsøl gjennom røykrør eller ildsted.
  • Har du åpen peis kan det lønne seg å henge et vått klede foran.
  • Ha dokumentasjon over ildsted/fyringanlegg tilgjengelig.
  • Fikk du avvik sist vi var på feiing og tilsyn ber vi deg om ha denne dokumentasjonen tilgjengelig.

Etter gjennomført feiing og tilsyn:

  • Ble det avdekket avvik på ditt fyringsanlegg eller avvik i forhold til brannsikkerheten mottar du en rapport fra feieren hvor disse er oppført. Du har nå fått en frist på 30 dager for å gi oss tilbakemelding om retting eller utbedring av disse.
  • Feieren som var hos deg er nå din saksbehandler.
  • Du skal nå være opplyst om hva som er i henhold til forskrifter og lover og som tilsier at du vet hva som må gjøres for at brannsikkerheten din skal være god.
  • Du vet nå at det er krav om å ha minimum en fungerende røykvarsler og et slokkemiddel som fungerer og er tilgjengelig.

Har du ildsted installert men aldri mottatt varsel om feiing og tilsyn, kan det være fordi ditt ildsted ikke er rapportert inn til oss.

Hva innebærer et tilsyn?
Kommunen skal sørge for at brannvesenet gjennomfører motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, om forebyggende brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. (Lovdata)

  • Føre tilsyn med røykvarslere, slokkeutstyr og rømningsveier ihht. forskrift.
  • Føre tilsyn med at ildsted og skorstein er intakt og virker som forutsatt, slik at det ikke forårsaker brann eller annen skade (det som er synbart).
  • Føre tilsyn med at adkomsten for feiing er tilfredsstillende.
  • Gi god informasjon og veiledning på spørsmål om fyring, fyringsøkonomi og brannsikkerhet i hjemmet.
  • Kontrollere om det er behov for feiing
  • Ved tilsynet vil det bli skrevet en tilsynsrapport som leveres eier/bruker/representant.

Hvorfor feier vi?
Én millimeter sot i kjelen vil øke fyringsutgiftene med 5% fordi sot isolerer. En skorstein med mye sot vil i tillegg slippe ut mer CO2 og trekke dårligere. Feiing ved behov vil derfor være økonomisk, være mindre helseskadelig og mer miljøvennlig.

Forskriftens hovedprinsipp er at det skal feies så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. I utgangspunktet skal det enkelte fyringsanlegg vurderes med hensyn til hvor hyppig det er behov for å feie. Det er feieren sitt faglige skjønn som avgjør om det skal feies utover minstekravet.

Hvorfor feide man oftere før?
I 1998 innførte man behovfeiing med bakgrunn i bedre statistisk materiale i 90 årene. Her oppdaget man at branner i tilknytning til piper og ildsteder oftest skyldes feil montering og eller bruk. Tjenesten endret seg da til også å omfatte tilsyn med fyringsanlegg. Det ble antatt at det var bedre brannforebygging å vri ressurser over fra tradisjonell feiing til å drive tilsyn.

Forhindrer feiing pipebranner?
Pipebrann oppstår av beksot. Uheldig fyringsmønster og/eller dårlig isolerte skorsteiner kan gi dannelse av beksot. Denne type sot er vanskelig å fjerne med ordinær feiing, og man må derfor foreta fresing av skorsteinen. Det er derfor viktig at feieren får avdekket om det forekommer beksot i skorsteinen, når han eller hun kommer på sin runde.

Fresing av skorsteiner
Ved mye beksot i skorsteinen øker sannsynligheten for pipebrann, og Brann- og redningsetaten anbefaler fresing av skorsteinen i slike tilfeller.

Ved fresing brukes et spesiallaget feierredskap som gjør at den harde soten i skorsteinen løsner.  Under fresing vil det oppstå noe mer trykk i skorsteinen enn ved ordinær feiing. Stenging av spjeld og luker er dermed ekstra viktig under en freseprosess. For å gjennomføre fresing trenger vi tilgang til strømuttak.

Beksot
Beksot er et resultat av ufullstendig forbrenning og kan føre til kraftig pipebrann. Dersom det blir avdekket store mengder beksot i skorsteinen vil boligseksjonen kreve at det blir utført tiltak. Alternativt kan det være aktuelt å ilegge eier et fyringsforbud.

Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hver fjerde år. (Lovdata)

Akkurat som med feiing skal det gjennomføres tilsyn etter behov, men med minimum hvert fjerde år. Her i Oslo legges derfor feiing og tilsyn samtidig. Når vi kommer vil vi derfor både vurdere om det er nødvendig å feie, samt gjennomføre et tilsyn.

 

 

 

 



Webredaktør: Nils-Erik Haagenrud

Nettsidene er utviklet av
Datamann AS, 9550 Øksfjord

 

BILDEGALLERI

[ Klikk på bilde for stor versjon ]
Helikopterdropp Rester av sakristiet, eneste veggen som sto igjen. Muligens arnestedet til brannen
Noe av bilparken
27-1 (første utrykningsbilen) og 27-2 nyeste tankbilen.
Røykdykkerbilen og 27-1 Fra praksisuka grunnkurset
Flinke elever. Deltakere grunnkurs deltid 2009 Deltakere på EIS-kurset på Koppang i uke 8.
Deltakere EIS-kurs på Tynset april 2010. Berging av kyr gjennom is, Alvdal des 2010
Berging av kyr gjennom is, Alvdal des 2010 Husbrann Bjølset Elverum, des 2010
Lagsdrill tauredning, beredskapsenteret 2010 Slokkekurs for bedrift, øvelseanlegget Terningmoen
Øvelse ELS (lederstøtte), Drammen 2010 Øvelse ELS (lederstøtte), Drammen 2010
2012 mod Volvo XC 70 D3 Arne og Geir Arne 25 års tjeneste i brann- og redningsvesenet.
P 1-1 Elverum Praksisuken bef. 1 deltid 2012
Nestorer slutter på Koppang. Øivind Strand 30 år og Sigurd Hagen 39 år i brann-og redningstjenesten